Hei.
Vi har kjøpt to nye husker til barnehagen, en vanlig 2 seter med bildekkseter der en er med mindre dekk under til å ha føttene (lagt ved bilde). Reglene for oppheng av husker er slik vi kjenner det slik at det skal mellom 40-45 cm fra bakken. Er det opp til undersiden av husken? Hvordan blir det da for husken med fot-dekk under ? Er det 40-45 cm opp til det nedre eller er det opp til sittedelen av huska?
VI lurer og på hva kravet er for en fuglerede / Ufo -huske som det kan sitte menge barn i. Er det samme krav?
—————
Svaret er oppdatert iht regelendringer i 2017.
Hei, og takk for spørsmålet. Mange spør om dette.
Kravet er minst 35 cm «bakke klaring» - som er fagutrykket og beskriver hva vi snakker om ganske godt. Dvs avstanden under setet og ned til underlaget når setet henger i ro. Dette gjelder for enkeltbruker sete slik som dekkseter, plankeseter osv. For ferbruker / felleshuske-seter er kravet og 40 cm under det laveste faste / stive punktet p setet når det beveges gjennom huskebevegelsen. Dette ift klemfare om barn kommer under ved bruk.
Det utdypende svaret ift det dobble dekk-setet:
Her er det noe delte meninger om hva som er dimensjonerende – dvs fra hvor en skal måle fra.
En del, bl.a. noen leverandører, velger å legge til grunn at barna kun sitter på det store setet, og mener på den bakgrunn at det lille setet vil bli dyttet oppover mot det store, eller dyttet litt til siden – dvs vil være ettergivende om det skulle treffe et barn som kommer under ved bruk.
Ut fra en slik forståelse mener de ett av to;
1) at en kan mål fra underkant av det lille setet når det holdes opp under det store. Eller
2) at det lille setet ikke skal tas med i det hele tatt, og at det er fra undersiden av det som er tenkt for å sitte på som skal være der en måler fra. Dvs undersiden av det store setet.
Dette begrunnes ofte med at om en skal måle på det nederste så vil husken bli så høy at barn ikke selv klarer å komme opp, og også at huskeopphengene blir så korte at huskegleden blir ødelagt/redusert. Det er for så vidt riktig, og samtidig ikke noe som skal hensyntas ift oppgaven som lekeplasskontrollør.
Andre igjen, deriblant vi, legger en eller flere av disse forhold til grunn for vår vurdering.
1) Standardens benevnelse, dvs valg av uttrykk for risikoen som skal unngås er «ground clearance» - som betyr bakkeklaring - og det viser til klaringen under et sete ift sikker bruk. Og da åpenbart det laveste punktet / dekket. Det beskrives ikke noe i standarden ift et sete å sitte på, som en del velger å legge til grunn for forståelsen.
2) Faktisk og reel bruk ift den risikoen som beskrives – dvs klemfaren. For; en god del barn står på det nederste dekket ved husking, og gjerne også to av gangen. Og noen ganger står det barn oppe på det store dekket i tillegg med hvert ben på siden av den sittende/stående brukerne. Ettersom en ikke kan si om barna står på det nederste setet, og tyngden deres derfor er plassert på det nederste dekket som da ikke vil være særlig ettergivende om en klemsituasjon oppstår, bør en ta høyde for dette ift slike seter.
3) Vår oppgave er å ta utgangspunkt i det standarden beskriver, barns reelle bruk av utstyr ift beskrevne situasjoner og mulige risikoer. Vi skal som utgangspunkt se på «worst case» mht muligheter, og derfor beskrive det vi ser ut fra et føre var prinsipp, ift ett år frem i tid mht slitasje osv, og ikke legge «egne» begrensinger eller forutsettinger til grunn. Og særlig ikke forutsettinger som ikke fanger opp de bruker scenarioer som er normale eller kan forventes ift bruk - se også Lekeplassforskriftens §1.
Det kan og føyes til at denne typen doble dekkseter en kuriositet som hovedsakelig er knyttet til det norske markedet. Slike seter sees svært sjelden i andre land som omfattes av standarden. Det er nok derfor det felleseuropeiske regelverket ikke har hensyntatt dette ift å beskrive det.
Revidert 04/20