KONTAKT OSS

post@lekeplasskontrollen.no
Telefon: 3595 5161
Mobil: 9017 8241

Gummi underlag

Fare for drukning

Hei,
Ser at på sjekklister står det ofte: "Er overflata godt drenert slik at ein unngår vassdjupn på 10 cm. Finst det lovdata på dette?

Svar:
Alle lover og forskrifter knyttet til lekeplasser/lekeplassutstyr har et felles formål; Å forebygge helseskade. Man kan ikke beskrive alt og alle forhold.  Det kan være noe ulike formuleringer, men i korthet handler det om dette.  Dette innebærer at en skal kartlegge og ha oversikt over risikoforhold, og på dette grunnlag gjøre tiltak.  At små barn kan drukne i relativt små vanndammer er åpenbart for de fleste ift barns funksjonsnivå osv.

Typisk lov og forskrifts hjemmel her vil være interkontrollforskriftens §§ 1 og 5 – og Produktkontrolloven §§ 1 og 3 som du finner på www.lovdata.no .

I forhold til vannansamlinger med mulig risiko for drukning, så anbefales det å sjekke der slike forhold kan oppstå.

Regelverket sier altså ikke noe spesifikt om nettopp dette, men ut fra det nevnte og sunn fornuft ift dette har også vi det med vårt IK-system for at slike forhold holdes under oppsikt/evt. at man gjør tiltak som gjør at vannet dreneres bort på de plasser hvor barn kan komme til.

 

Hvordan regner man ut fallsoner rundt et apparat ?

Hei,
Vi skal legge fallunderlag, gummimatter, under et lekestativ. Hvor langt utenfor stativet må vi legge fallunderlaget?

Svar: 

Fallhøydene måles på en rekke ulike måter beskrevet i standarden EN1176 punkt 4.2.8.1. Hovdesaklig fra der barna står, som plattformer og trappetrinn, fra toppen av klatrelek/hengelek som armgang og voltestenger.  En del utstyr har egne krav, eller som på husker så beregnes dette ut fra opphengenes lengde.  Høyere fallhøyder bør tas hensyn til om barna oppmuntres/gis tilgang til høyere høyder, selv om det nok ikke er tiltenkt slik fra produsenten - som opp på tak via klatrebare nettbruer, håndtak, rekkverk osv.  Da sier både standarden i nevnte punkt, og også forskriften i §1 at en skal ta hensyn til dette.  Og vi erfarer at ikke produsentene alltid gjør det.

Fallsonen må regnes ut ift de ulike fallhøydene.
Minstemål for svært mange apparater er 150 cm til alle sider. For fallhøyder over 150 cm må det regnes ut særskilt. Dette gjelder allikevel ikke for de apparatene som ikke har unntak/tillegg, og som stort sett er apparater med tvungen bevegelse, som vil si at barn tvinges til å være i bevegelse som i husker, rutsjebaner, karuseller m fl..

Det kan være forhold dere ikke opplyser om som gjør at vi ikke kan si hva som er riktig for deres apparat, slik at det er best om dere tar kontakt med oss hvis ikke leverandøren kan hjelpe dere og da oppgir høydene og tar noen bilder.  Så tar vi det derfra.

Lykke til.

 

Er det noe krav til underlag under fallmatter?

Hei, Jeg har vært på kurs hos dere tidligere og er usikker på hva dagens lover er angående underlag for matter på lekeplasser…
I dag er det gruslagt under gummimattene, men jeg lurte på om det er lov med asfalt under mattene? Gummimattene er ca 50mm tykk.
Håper på raskt svar da de holder på med graving i skolegården….
 

Svar: Gummimatter / syntetiske underlag testes slik at de i seg selv som selvstendige underlag skal tilfredsstille kravene til kritisk fallhøyde.  Det betyr at underlaget normalt ikke har noe å si mht støtdemping så lenge de legges ordentlig.

For en endelig avklaring bør du sjekke opp med leverandøren du bruker og få dokumentasjon / test sertifikat på dette fra dem slik forskriften krever - §11-3.
De skal og levere deg monteringsanvisning der dette bør stå og FDV dokumentasjon mht vedlikehold etc.
  Her bør det også fremgå anbefalinger i forhold til å forebygge for dreneringsproblematikk. 

Lykke til !

Må vi ha matter eller sand under hinderløype?

 

Hei,  vi på xx skole snakker om å bygge en liten hinderløype. Den skal ikke ha noen hinder som er høyere enn 90 cm. Må vi fortsatt da ha noen matter eller sand under?
Er det en høyde vi må holde oss under hvis vi bare skal ha den rett på plenen. Det er ikke snakk om mer enn en balansebom, noe vi må krype under og noen hinder som skal hoppes gjennom.
Vi skal IKKE bygge noe som elevene skal klatre eller henge fra.


Svar:
Jord og gress er iht forskriften greit opp til en fallhøyde på 1-1,5 meter. 

For høyder over 1 meter bør det være velpleiet gress. Der gresset blir slitt og evt. spisse steiner o.l. kan komme frem i fallsonen,  kan dere evt grave en vid skålformet grop å fylle med furubark. Dybde på gropa bør være 20 cm for hele det slitte området som så skrår opp til gresset over en avstand på minst 50 cm slik at man får en «myk» overgang til gresset.  DA får dere ingen KANTER, noe som er sentralt, og barken "flyter" over i gresset.  
Vedlikehold:  etterfyll med bark ved behov.

Les mer om soner og fallunderlag HER

Hvorfor skal lekeplasser kontrolleres?

Svar: Det er rart for oss som har jobbet med dette i mange år - synes vi - at vi får slike spørsmål, men det gjør vi ganske ofte.  Det er altså ikke innlysende for mange og det må vi ta inn over oss. 

Lekeplasser skal kontrolleres og ha et oppegående IK-system som sikrer at sikkerhetsegenskapene til utstyret til enhver tid er i orden fordi samfunnet ønsker å forhindre alvorlige ulykker og ménskader som lekeplasser og lekeapparater faktisk har resultert i pga sin utforming. 

Forenklet kan vi si at enkelte utforminger har vist seg uheldige ved at barn kan sette seg fast / henge fast og i verste fall omkomme.  Hvorfor?  Jo; barn har ikke den erfaringen vi voksne har og kan ikke alltid forutse hva som kan skje slik vi ofte gjør - kalt risikovurdering. De leker og utforsker - dvs lærer av å gjøre - kalt "learning by doing" i pedagogikken.  Regelverket (og vi) arbeider med å forhindre; "dying while trying" for å si det sånn.  Barn er og annerledes fysisk enn voksne – bl.a. er hodet større enn kroppen, noe mange ikke vet.

Vi voksne er veldig klar over at vi minst må kunne svømme, og aller helst ha på oss redningsvest når vi er i båt - det kjenner jo ikke barn til. For lekeplassutstyr så er det derfor krav til nivået «redningsvest» før det tas i bruk….

For å illustrere; når du fyrer i vedovnen og 3 år gamle Georg – som er på besøk og ikke er vant med vedovner - kommer løpende mot deg og ovnen, så passer du på at han ikke brenner seg på den. HVORFOR gjør du det?  Døds teit spørsmål tenker du - ja, nettopp - det er litt det vi tenker innledningsvis også :-) - og det er samtidig et viktig spørsmål.
Jo, du har erfaring og vet at det er farlig for Georg, og i tillegg vet du at Georg IKKE vet det - du ivaretar altså hans subjektive sikkerhet - dvs FOR han.  Du har risikovurdert og truffet tiltak – som det heter.
Med lekeapparater er det like ens, for vi står IKKE alltid å passer på hele tiden så vedovnen må være trygg og sikker for barn når du ikke er tilstede. Dette gjør vi ved at lekeplassutstyr ved sin utforming ikke har situasjoner i seg som KAN være farlige, eller har vist seg farlige, og som vi bør kunne forstå at barnet ikke kan forutse. Dette gjelder uansett hvordan de leker, og beskrives i regelverket. Og §1 i lekeplassforskriften er i så henseende godt utformet.

Vi voksne (lekeplasseiere) og samfunnet har gjennom «regelhysteriet» pålagt oss selv - dvs av samfunnet - å følge visse regler for svært mange produkter og tjenester som; biler båter og redningsvester, brannvern, vannsikkerhet osv -  og også lekeplassutstyr.