KONTAKT OSS

post@lekeplasskontrollen.no
Telefon: 3595 5161
Mobil: 9017 8241

Regelverk

Må en kommune ha ekstern lekeplasskontroll?

Lurte på om dere kan svare på følgende som vi skal diskutere på et internt møte i ledelsen her.
Hva utfører dere ift lekeplasseiere sitt behov, og må en kommune eler eire av lekeplasser som velforeninger , grendelag osv ha dette?

mvh
Jxxxx Kxxxxxxx
Driftsleder
xxxx kommune

Svar: Godt spørsmål - det er nok ift den økende kompleksiteten og kravene fra myndighetene at behovet for vår hjelp kommer inn.  Og la oss slå det fast med en gang; det er ikke noe i regelverket dag som sier at ikke «hvem som helst» kan utføre kontroller av lekeplasser og lage et internkontrollsystem.  Dette gjelder for svært mange produktområder.
Se bl.a. direktoratets FAQ side - HER ved «Hvilken rolle har lekeplasskontrollørene».  

Utfordringen er at den som utfører er ansvarlig. Da kommer nok usikkerhet inn. Kan en nok til å utføre og ta ansvaret for det, dersom noe skulle skje?

Eksempelvis kan du skifte bremseklosser på bilen selv.  Om bremsene skulle svikte og du påfører andre skade er du mye mer ansvarlig enn om bilverkstedet har utført jobben. 
Det blir litt på samme måte; mange føler at de ikke kan nok om dette til å kunne ta på seg oppgaver knyttet til dette regelverket. Hvilke regler som gjelder? - se øverst til høyre HER

Eksempelvis utførte vi for en del år kontroll av mange 10-talls lekeplasser fordi en av huskene knakk under bruk, og de hadde hatt egen kontroll hver 6’te måned i over 15 år. Hva hadde skjedd?   Det viste seg at mange av huskene var dårlige, men årsaken til at de ikke hadde oppdaget råten i stativene, var at det ikke sto at de skulle sjekke for råte på kontrollisten.
Alle forstår at; Kontroller blir aldri bedre enn underlaget og kunnskapen til utførende.

Regelverket er blitt svært omfattende sammen med kravene til å dokumentere tilsyn og vedlikehold; at en gjennomfører og kan dokumentere riktige hyppigheter og kontrollpunkter for pålagte «oppgaver».  Virkeligheten er ofte slik at mange ikke har tid, mulighet, eller lyst til å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse for dette.  Det har rett og slett utviklet seg til å bli spesialistarbeide som så mye annet.  Om en skulle tilegne seg teorien så må en og ha mye praksis og erfaring for å kunne håndtere dette praktisk ute.

Våre inspektører kontrollerer minst 2000 enheter pr år for å opprettholde kompetansen. De fleste mellom 4 og 5 000.  De følges tett de 3 første årene ift korrigering ift oppgaven og de fleste har lang fartstid.  Vi har jevnlig faglige samlinger osv. Vi ferdigstiller profesjonelle rapporter samme dag som utføringen av kontrollen. Dette sikrer en stor grad av tillit til profesjonell utførelse, også ift at vi er helt uhildet, det gir jevn kvalitet på utføringen og ikke minst er det svært effektivt.
Dette nivået er det få andre – om noen – som klarer følge, og vi ser at vi gjør det langt rimeligere, raskere og etterettelig enn mange kommuner klarer selv.

Håper dette avklarer.

Offentlig eller privat lekeplass? Hva avgjør?

Hei
Dere hadde en befaring med påfølgende rapport hos oss i Sameiet NN. Vi har nå tatt denne videre med utbygger. 
For å få et par punkter avklart tidlig, hva er definisjon på offentlig lekeplass og hva er privat? Og hvorfor regnes vår som offentlig?

Svar:
Hei, og takk for spørsmålet.  
Dette følger av lov, forskrift, praksis i samfunnet, og i senere år også av svar på hjemmesiden til myndighetene. 
NB! - Vi må her ta forbehold om svaret ift at vi ikke er jurister. Vi svarer ut fra erfaring med regelverket og slik myndighetene har opplyst.  Vi anbefaler dere å avklare dette endelig med direktoratet ved å henvende dere til www.dsb.no

Produktkontrolloven er overordnet.  Hele loven er ganske kort og oversiktlig. Det sentrale ift det du spør om står nok i §1, 2 og 3,  og da antar vi at deres virksomhet er innenfor beskrivelsen av forbrukerprodukt og forbrukertjeneste. 
Du kan lese den - HER.

I Lekeplassforskriften, som som det ligger lenke til på sidene våre ute på høyre side under temaet "regelverk", vil du bli lenket til lekeplassforskriften.  Under §4 - "definisjoner" vil du lese hva en lekeplass er i forskriftens betydning. Altså en definisjon på hva en lekeplass som skal oppfylle kravene i forskriften er, og som da også skal oppfylle kravene lov osv.
Det kan du lese - HER

Videre står det i §2 - 5 ledd under "Virkeområde" at:
"Forskriften omfatter lekeplassutstyr til kollektiv/felles bruk, uavhengig av hvor det er plassert."  se - HER.

Dette vil av noen kanskje kunne oppfattes uklart, eller å være gråsoner mht hva som er "kollektivt/felles bruk". Særlig ift at noen mener at deres lekeplass er tydelig avgrenset, avskjermet, kjent i området ift å være på privat område og ikke tilgjengelig for alle. Særlig ser vi at mindre sameier der de selv oppfatter at de "eier" grunnen og enhetene sine på et fellesområde, og i praksis heller ikke brukes av andre en dem, nok vil kunne oppfatte at deres lekeplass og fellesområder ikke er offentlig, og skal følge disse reglene.  

I praksis, og også slik myndighetene har informert om dette, så har det vist seg at ALT som ikke er plassert i en privat hage, er innenfor forskriftens beskrivelsen, og skal etterkomme kravene i regelverket.  Likeså mye som barn kan benytte lekeplasser på skoler, i barnehager osv utenom åpningstidene, så er det og almengyldig innarbeidet og "kjent" i samfunnet at de kan benytte det som står på en campingplass, i et borettslag eller velforening.  Eksempelvis er det mange barnehager som drar på tur til lekeplasser i nærområdet som en aktivitet, være seg oppført i offentlig park, i et borettslag eller sameie. 

Det er heller ingen tradisjon i Norge for å avgrense eller begrense "utenforstående" fra å kunne benytte slike tilgjengelige anlegg.  Noe som naturlig også bunner i vår kultur om et stort fellesskap der vi deler, men og at det ikke er lett å praktisere noe ift å søke å ha kontroll / regulere dette.  For;
Hvem, og hvordan skal "noen" til enhver tid klare å sørge for å vite hvilke barn og voksne som hører til hvor, og er med hvem. Om de er på besøk hos andre beboere, venner av barn som bor der osv.  Det blir en umulig oppgave.  Selv om den nok kan synes ganske overkommelig i et tett lite sameie på noen svært få enheter, som i tillegg kan har en lite "inviterende" avgrensing mot resten av samfunnet ift at ingen søker seg dit.  
Å skille mellom denne typen, og andre virksomheter som kan ha 20 eller over 250 boenheter blir umulig. Ingen klarer å ha oversikt og tilsyn til enhver tid.  Det er bl.a. derfor regelverket er utformet slik (svært strengt) ift at det skal være trygt og sikkert om barn leker der uten tilsyn.

Det er altså ikke nødvendigvis hvordan man er organisert som avgrenser, men heller det forholdet at man er en virksomhet og også har og tilbyr til sitt fellesskap det som almenheten ellers samtidig oppfatter er tilgjengelig produkter.  Ikke hva dere selv måtte mene om det!

På Hjemmesiden til DSB under FAQ er det og gitt noen svar når det gjelder ansvar og plikter, og faktisk også ift ansvar for velforeninger.  Se HER.

Håper dette avklarer i tilstrekkelig grad
Lykke til.

Er det krav om kontroll av leikeplassen? Hvem er ansvarlig?

Hei, vi har flytta inn i eit nytt nabolag med eit felles uteareal med huske, sklie og sandkasse. Det er per d.d. 9 einebustadar med ei velforening. Dette utearealet er satt opp av utbyggar, etter krav frå kommunen. Kven har ansvar for uteområdet? Er det krav om kontroll av leikeplassen?

---

Hei, i forhold til krav om kontroll så kan du lese mer fra DSB's sider HER.

Det er eier – antar at det her er styret i velforeningen og grunneier - som til enhver tid er ansvarlig for at lekeplassutstyr er iht krav – se lekeplassforskriften §16. Viktig at dere får avklart eierforholdet her

Regelgrunnlaget for å påvise vanndybder?

Hei

Ser at på sjekklister står det ofte: "Er overflata godt drenert slik at ein unngår vassdjupn på 10 cm. Finst det lovdata på dette?
Hadde sett stor pris på om de kunne svare meg på dette.

På førehand takk.

Med venleg helsing
Ida 

---

Hei Ida,

Alle lover og forskrifter knyttet til lekeplasser/lekeplassutstyr har et felles formål; å forebygge helseskade. Man kan ikke beskrive alt og alle forhold og situasjoner. Det kan være noe ulike formuleringer, men i korthet handler det om at en skal kartlegge og ha oversikt over risikoforhold ifbm virksomhetens drift iht de regler som gjelder for denne, og på dette grunnlag prioritere og gjøre tiltak for å begrense helseskade (produktkontroll loven, internkontrollforskriften m.fl.).  At det er forbundet med fare for små barn å leke i vann med en viss dybde er for de aller fleste åpenbart. Og små barn kan drukne i relativt små vanndammer.  Graden av fare er selvfølgelig ulik ift barns alder, motorikk, legesituasjon, kognitiv utvikling, og fysiske forhold som temperatur, bekledning, vanndybder osv

Typisk lov og forskrifts hjemmel her vil være interkontrollforskriftens §§ 1 og 5 – og Produktkontrolloven §§ 1 og 3 som du finner via lenker til høyre på vår side HER.

Regelverket sier altså ikke noe spesifikt om nettopp dette. Det kommer fra generelle, overordnede krav og sunn fornuft, og vi har også vi det med vårt IK-system for at slike forhold holdes under oppsikt/evt. at man gjør tiltak som gjør at vannet dreneres bort på de plasser hvor barn kan komme til.  Og da særlig i områder hvor små barn har tilgang og det samtidig er uoversiktlig.

Håper dette svarer på ditt spørsmål.

Kan vi kjøpe lekestativ på felleskjøpet, eller lage selv ?

Hei,
Jeg er sekretær i en velforening som vurderer å kjøpe/lage noen nye lekestativ til lekeplassen vår. Det vi lurer på er hvilke regler vi må forholde oss til når vi skal anskaffe lekestativ/lekeapparater. Kan vi spikre sammen noen stativer på egen hånd? Kan vi kjøpe av lekestativene som selges forholdsvis billig på f.eks. felleskjøpet? Eller må vi kjøpe de lekestativene som er godkjent for bruk i barnehager o.l.?

 

Svar: Ettersom lekeplassene deres er offentlig tilgjengelige så gjelder samme regler her som for alle offentlige lekeplasser. Dvs at alt som står der skal tilfredsstille kravene i lov og forskrifter, samt standarder for slikt utstyr. 

Normalt er ikke lekeplassutstyr som selges i byggevareforretninger, større planteutsalg osv laget for offentlig bruk, men til bruk i privat inngjerdet hage (ikke borettslag osv). Da er det andre regler.  

Vi har kontrollert en rekke slike stativer og de har uten unntak, mange og alvorlige avvik fra regelverket ift hektefarer for hals og hode, snorer og klær, fingre, beskyttelse mot fall, tau osv. De er også veldig underdimensjonerte ift offentlig utstyr.

Utfordringen er at de som arbeider med salg av disse nesten aldri kjenner til dette, men kun antar og anbefaler disse til alle som spør om de kan benytte slike. Det er åpenbart at produsentene heller ikke informerer særlig om dette - noe de har ansvaret for.

Produsenter og utsalgsstedene har et hovedansvar for at slik kunnskap kommer dit den skal - dvs til kunden, og en kan kreve reklamasjon på bakgrunn av feilinformasjon.  Vi har tidligere vært i kontakt med både produsenter og større kjeder ift dette, men opplever ikke at de tar dette alvorlig.

Bygger dere selv – noe som er helt ok – er dere som produsent å regne selv, og da også ansvarlige for at alle krav som gjelder er innfridd.  Med rett kunnskap er det faktisk ikke så vanskelig om en holder seg til levere fallhøyder.  Eksempelvis vil utstyr med fallhøyde lavere enn 60 ikke kunne ha avvik med hektefare hals, hode, klær/snor eller finger. 

Lykke til!

 


Må vi ha matter eller sand under hinderløype?

 

Hei,  vi på xx skole snakker om å bygge en liten hinderløype. Den skal ikke ha noen hinder som er høyere enn 90 cm. Må vi fortsatt da ha noen matter eller sand under?
Er det en høyde vi må holde oss under hvis vi bare skal ha den rett på plenen. Det er ikke snakk om mer enn en balansebom, noe vi må krype under og noen hinder som skal hoppes gjennom.
Vi skal IKKE bygge noe som elevene skal klatre eller henge fra.


Svar:
Jord og gress er iht forskriften greit opp til en fallhøyde på 1-1,5 meter. 

For høyder over 1 meter bør det være velpleiet gress. Der gresset blir slitt og evt. spisse steiner o.l. kan komme frem i fallsonen,  kan dere evt grave en vid skålformet grop å fylle med furubark. Dybde på gropa bør være 20 cm for hele det slitte området som så skrår opp til gresset over en avstand på minst 50 cm slik at man får en «myk» overgang til gresset.  DA får dere ingen KANTER, noe som er sentralt, og barken "flyter" over i gresset.  
Vedlikehold:  etterfyll med bark ved behov.

Les mer om soner og fallunderlag HER

Kan vi kombinere huskeseter for ulike aldersgrupper ?

Hei, Vi har et huskestativ med 2 stk babyseter på. Vi ønsker å bytte ut det ene babysetet med bildekksete for større barn. Er dette ok eller er det regler som strider mot å ha disse ved siden av hverandre på samme huskestativ?

Svar: Ja, det går helt fint, det er ingen regler mot dette etter endring av reglene i 2008.

PS! – tidligere ( før 2008) var det en anbefaling om ikke å gjøre dette pga tanken om at seter til ulike aldersgrupper fører til mulige risikosituasjoner for brukerne i de små setene når store barn husker «litt villt» i det andre.  Men dette er altså fjernet.  Dette kun til informasjon. 

Hvem har ansvar for lekeplasser i borettslag ?

Hei. Jeg bare lurer på om dere vet om lekeplasser i borettslag som ikke er gjerdet inn med/uten lås anses som offentlige lekeplasser for allmennheten, eller om de er kun for borettslagets beboere? Vet dere om det finnes en forskrift om dette?

Svar: Kravet til lekeplasser/lekeplassutstyr gjelder for alle som opparbeider og tilrettelegger – unntatt private hager.  Se mer HER.
Se egne sider for borettslag og velforeninger HER
 

Er det spesielle regler for sandkasser ?

Hei,  Jeg er styreleder i ett lite sameie på 24 leiligheter. Nå vil vi bygge en sandkasse, er det noe vi må ta hensyn til da?

Svar: Ikke så mye, og her noen gode råd!

Sett den på jord/gress med minst 1,5 meter klaring fra ytre kant til hindringer ift at barn balanserer på sandkasser og at det da ikke bør være annet enn greit underlag i dette området ift dette.

Bruk solide og gode materialer - gjerne trykkimpregnert ned i bakken og gode furu plank på toppen til å sitte på / bruke som bakebord osv. Plank i str 11/2"x6" er fint til toppbord.  
Lurt å ha litt drenering nede i bakken, under og på begge sider av den trykkimpregnerte materialene slik at det luftes litt og tørker, og følgelig ikke råtner så fort - f.eks 10 cm pukk eller likn. Nye trykkimpregnerte materialer råtner altså.
  Ha i god byggesand - dvs at str på kornene er alt fra finstoff til 0,6/0,8 fraksjoner - bruk natursand - IKKE knuste masser!  Dybde på lekesanden bør være 30-40 cm og det bør være en 10-20 cm høyere kant enn det er sand. 

Hva er åpningskrav i forhold til fastklemming av fingre ?

Hei, Jeg lurer på hva som er kravene til små åpninger i barnehage i forhold til fare ved fastklemming av fingre. PBL HMS / Mentor har et IK system for lekeplassen og jeg finner ikke noe i forhold til fastklemming av fingre, og anbefalt størrelse på små åpninger. Eneste punkt er å vurdere klemfare mellom bevegelige apparater.

---

Hei, Vi får en del spørsmål om slikt og det synes som om mange slike systemer ikke er gode nok til at de som benytter dem kan klare å ta det ansvret de skal ved periodiske kontroller. Det er vbiktig at det er tydelig og konkret.

Om du benytter vårt system så finner du dette under "Rutinemessig visuelt ettersyn (2a)" punkt 13:   "Sjekk for hull og åpninger der fingre kan settes fast i området 0,8-2,5 cmSærlig ved utgang rutsjebane, brannmann-stang og der barn kan falle ned fra fallhøyde over 100 cm (eks.klatreapparater)."

 

Hvorfor skal lekeplasser kontrolleres?

Svar: Det er rart for oss som har jobbet med dette i mange år - synes vi - at vi får slike spørsmål, men det gjør vi ganske ofte.  Det er altså ikke innlysende for mange og det må vi ta inn over oss. 

Lekeplasser skal kontrolleres og ha et oppegående IK-system som sikrer at sikkerhetsegenskapene til utstyret til enhver tid er i orden fordi samfunnet ønsker å forhindre alvorlige ulykker og ménskader som lekeplasser og lekeapparater faktisk har resultert i pga sin utforming. 

Forenklet kan vi si at enkelte utforminger har vist seg uheldige ved at barn kan sette seg fast / henge fast og i verste fall omkomme.  Hvorfor?  Jo; barn har ikke den erfaringen vi voksne har og kan ikke alltid forutse hva som kan skje slik vi ofte gjør - kalt risikovurdering. De leker og utforsker - dvs lærer av å gjøre - kalt "learning by doing" i pedagogikken.  Regelverket (og vi) arbeider med å forhindre; "dying while trying" for å si det sånn.  Barn er og annerledes fysisk enn voksne – bl.a. er hodet større enn kroppen, noe mange ikke vet.

Vi voksne er veldig klar over at vi minst må kunne svømme, og aller helst ha på oss redningsvest når vi er i båt - det kjenner jo ikke barn til. For lekeplassutstyr så er det derfor krav til nivået «redningsvest» før det tas i bruk….

For å illustrere; når du fyrer i vedovnen og 3 år gamle Georg – som er på besøk og ikke er vant med vedovner - kommer løpende mot deg og ovnen, så passer du på at han ikke brenner seg på den. HVORFOR gjør du det?  Døds teit spørsmål tenker du - ja, nettopp - det er litt det vi tenker innledningsvis også :-) - og det er samtidig et viktig spørsmål.
Jo, du har erfaring og vet at det er farlig for Georg, og i tillegg vet du at Georg IKKE vet det - du ivaretar altså hans subjektive sikkerhet - dvs FOR han.  Du har risikovurdert og truffet tiltak – som det heter.
Med lekeapparater er det like ens, for vi står IKKE alltid å passer på hele tiden så vedovnen må være trygg og sikker for barn når du ikke er tilstede. Dette gjør vi ved at lekeplassutstyr ved sin utforming ikke har situasjoner i seg som KAN være farlige, eller har vist seg farlige, og som vi bør kunne forstå at barnet ikke kan forutse. Dette gjelder uansett hvordan de leker, og beskrives i regelverket. Og §1 i lekeplassforskriften er i så henseende godt utformet.

Vi voksne (lekeplasseiere) og samfunnet har gjennom «regelhysteriet» pålagt oss selv - dvs av samfunnet - å følge visse regler for svært mange produkter og tjenester som; biler båter og redningsvester, brannvern, vannsikkerhet osv -  og også lekeplassutstyr.

Hvem har ansvaret for at en lekeplass følger regelverket?

Det er eier av lekeplassen som har dette ansvaret.  For offentlige lekeplasser, skoler og barnehager vil det si virksomhetsledere og kommunen.  For borettslag og velforeninger er det laget/foreningen ved styret som har dette ansvaret.  I mange tilfeller må styreverv tagere ta sitt ansvar seriøst og  undersøke hvilke forpliktelser de påtar seg ved å ta et slikt verv - dette gjelder da også for lekeplasser.  Innskjerpelsen i forhold til styremedlemmers ansvar er betydelig i de siste årene.  Noe mange ikke er klar over.  Les mer HER