KONTAKT OSS

post@lekeplasskontrollen.no
Telefon: 3595 5161
Mobil: 9017 8241

forskrifter

Offentlig eller privat lekeplass? Hva avgjør?

Hei
Dere hadde en befaring med påfølgende rapport hos oss i Sameiet NN. Vi har nå tatt denne videre med utbygger. 
For å få et par punkter avklart tidlig, hva er definisjon på offentlig lekeplass og hva er privat? Og hvorfor regnes vår som offentlig?

Svar:
Hei, og takk for spørsmålet.  
Dette følger av lov, forskrift, praksis i samfunnet, og i senere år også av svar på hjemmesiden til myndighetene. 
NB! - Vi må her ta forbehold om svaret ift at vi ikke er jurister. Vi svarer ut fra erfaring med regelverket og slik myndighetene har opplyst.  Vi anbefaler dere å avklare dette endelig med direktoratet ved å henvende dere til www.dsb.no

Produktkontrolloven er overordnet.  Hele loven er ganske kort og oversiktlig. Det sentrale ift det du spør om står nok i §1, 2 og 3,  og da antar vi at deres virksomhet er innenfor beskrivelsen av forbrukerprodukt og forbrukertjeneste. 
Du kan lese den - HER.

I Lekeplassforskriften, som som det ligger lenke til på sidene våre ute på høyre side under temaet "regelverk", vil du bli lenket til lekeplassforskriften.  Under §4 - "definisjoner" vil du lese hva en lekeplass er i forskriftens betydning. Altså en definisjon på hva en lekeplass som skal oppfylle kravene i forskriften er, og som da også skal oppfylle kravene lov osv.
Det kan du lese - HER

Videre står det i §2 - 5 ledd under "Virkeområde" at:
"Forskriften omfatter lekeplassutstyr til kollektiv/felles bruk, uavhengig av hvor det er plassert."  se - HER.

Dette vil av noen kanskje kunne oppfattes uklart, eller å være gråsoner mht hva som er "kollektivt/felles bruk". Særlig ift at noen mener at deres lekeplass er tydelig avgrenset, avskjermet, kjent i området ift å være på privat område og ikke tilgjengelig for alle. Særlig ser vi at mindre sameier der de selv oppfatter at de "eier" grunnen og enhetene sine på et fellesområde, og i praksis heller ikke brukes av andre en dem, nok vil kunne oppfatte at deres lekeplass og fellesområder ikke er offentlig, og skal følge disse reglene.  

I praksis, og også slik myndighetene har informert om dette, så har det vist seg at ALT som ikke er plassert i en privat hage, er innenfor forskriftens beskrivelsen, og skal etterkomme kravene i regelverket.  Likeså mye som barn kan benytte lekeplasser på skoler, i barnehager osv utenom åpningstidene, så er det og almengyldig innarbeidet og "kjent" i samfunnet at de kan benytte det som står på en campingplass, i et borettslag eller velforening.  Eksempelvis er det mange barnehager som drar på tur til lekeplasser i nærområdet som en aktivitet, være seg oppført i offentlig park, i et borettslag eller sameie. 

Det er heller ingen tradisjon i Norge for å avgrense eller begrense "utenforstående" fra å kunne benytte slike tilgjengelige anlegg.  Noe som naturlig også bunner i vår kultur om et stort fellesskap der vi deler, men og at det ikke er lett å praktisere noe ift å søke å ha kontroll / regulere dette.  For;
Hvem, og hvordan skal "noen" til enhver tid klare å sørge for å vite hvilke barn og voksne som hører til hvor, og er med hvem. Om de er på besøk hos andre beboere, venner av barn som bor der osv.  Det blir en umulig oppgave.  Selv om den nok kan synes ganske overkommelig i et tett lite sameie på noen svært få enheter, som i tillegg kan har en lite "inviterende" avgrensing mot resten av samfunnet ift at ingen søker seg dit.  
Å skille mellom denne typen, og andre virksomheter som kan ha 20 eller over 250 boenheter blir umulig. Ingen klarer å ha oversikt og tilsyn til enhver tid.  Det er bl.a. derfor regelverket er utformet slik (svært strengt) ift at det skal være trygt og sikkert om barn leker der uten tilsyn.

Det er altså ikke nødvendigvis hvordan man er organisert som avgrenser, men heller det forholdet at man er en virksomhet og også har og tilbyr til sitt fellesskap det som almenheten ellers samtidig oppfatter er tilgjengelig produkter.  Ikke hva dere selv måtte mene om det!

På Hjemmesiden til DSB under FAQ er det og gitt noen svar når det gjelder ansvar og plikter, og faktisk også ift ansvar for velforeninger.  Se HER.

Håper dette avklarer i tilstrekkelig grad
Lykke til.

Fare for drukning

Hei,
Ser at på sjekklister står det ofte: "Er overflata godt drenert slik at ein unngår vassdjupn på 10 cm. Finst det lovdata på dette?

Svar:
Alle lover og forskrifter knyttet til lekeplasser/lekeplassutstyr har et felles formål; Å forebygge helseskade. Man kan ikke beskrive alt og alle forhold.  Det kan være noe ulike formuleringer, men i korthet handler det om dette.  Dette innebærer at en skal kartlegge og ha oversikt over risikoforhold, og på dette grunnlag gjøre tiltak.  At små barn kan drukne i relativt små vanndammer er åpenbart for de fleste ift barns funksjonsnivå osv.

Typisk lov og forskrifts hjemmel her vil være interkontrollforskriftens §§ 1 og 5 – og Produktkontrolloven §§ 1 og 3 som du finner på www.lovdata.no .

I forhold til vannansamlinger med mulig risiko for drukning, så anbefales det å sjekke der slike forhold kan oppstå.

Regelverket sier altså ikke noe spesifikt om nettopp dette, men ut fra det nevnte og sunn fornuft ift dette har også vi det med vårt IK-system for at slike forhold holdes under oppsikt/evt. at man gjør tiltak som gjør at vannet dreneres bort på de plasser hvor barn kan komme til.

 

Hvorfor skal lekeplasser kontrolleres?

Svar: Det er rart for oss som har jobbet med dette i mange år - synes vi - at vi får slike spørsmål, men det gjør vi ganske ofte.  Det er altså ikke innlysende for mange og det må vi ta inn over oss. 

Lekeplasser skal kontrolleres og ha et oppegående IK-system som sikrer at sikkerhetsegenskapene til utstyret til enhver tid er i orden fordi samfunnet ønsker å forhindre alvorlige ulykker og ménskader som lekeplasser og lekeapparater faktisk har resultert i pga sin utforming. 

Forenklet kan vi si at enkelte utforminger har vist seg uheldige ved at barn kan sette seg fast / henge fast og i verste fall omkomme.  Hvorfor?  Jo; barn har ikke den erfaringen vi voksne har og kan ikke alltid forutse hva som kan skje slik vi ofte gjør - kalt risikovurdering. De leker og utforsker - dvs lærer av å gjøre - kalt "learning by doing" i pedagogikken.  Regelverket (og vi) arbeider med å forhindre; "dying while trying" for å si det sånn.  Barn er og annerledes fysisk enn voksne – bl.a. er hodet større enn kroppen, noe mange ikke vet.

Vi voksne er veldig klar over at vi minst må kunne svømme, og aller helst ha på oss redningsvest når vi er i båt - det kjenner jo ikke barn til. For lekeplassutstyr så er det derfor krav til nivået «redningsvest» før det tas i bruk….

For å illustrere; når du fyrer i vedovnen og 3 år gamle Georg – som er på besøk og ikke er vant med vedovner - kommer løpende mot deg og ovnen, så passer du på at han ikke brenner seg på den. HVORFOR gjør du det?  Døds teit spørsmål tenker du - ja, nettopp - det er litt det vi tenker innledningsvis også :-) - og det er samtidig et viktig spørsmål.
Jo, du har erfaring og vet at det er farlig for Georg, og i tillegg vet du at Georg IKKE vet det - du ivaretar altså hans subjektive sikkerhet - dvs FOR han.  Du har risikovurdert og truffet tiltak – som det heter.
Med lekeapparater er det like ens, for vi står IKKE alltid å passer på hele tiden så vedovnen må være trygg og sikker for barn når du ikke er tilstede. Dette gjør vi ved at lekeplassutstyr ved sin utforming ikke har situasjoner i seg som KAN være farlige, eller har vist seg farlige, og som vi bør kunne forstå at barnet ikke kan forutse. Dette gjelder uansett hvordan de leker, og beskrives i regelverket. Og §1 i lekeplassforskriften er i så henseende godt utformet.

Vi voksne (lekeplasseiere) og samfunnet har gjennom «regelhysteriet» pålagt oss selv - dvs av samfunnet - å følge visse regler for svært mange produkter og tjenester som; biler båter og redningsvester, brannvern, vannsikkerhet osv -  og også lekeplassutstyr.