KONTAKT OSS

post@lekeplasskontrollen.no
Telefon: 3595 5161
Mobil: 9017 8241

lov

Må en kommune ha ekstern lekeplasskontroll?

Lurte på om dere kan svare på følgende som vi skal diskutere på et internt møte i ledelsen her.
Hva utfører dere ift lekeplasseiere sitt behov, og må en kommune eler eire av lekeplasser som velforeninger , grendelag osv ha dette?

mvh
Jxxxx Kxxxxxxx
Driftsleder
xxxx kommune

Svar: Godt spørsmål - det er nok ift den økende kompleksiteten og kravene fra myndighetene at behovet for vår hjelp kommer inn.  Og la oss slå det fast med en gang; det er ikke noe i regelverket dag som sier at ikke «hvem som helst» kan utføre kontroller av lekeplasser og lage et internkontrollsystem.  Dette gjelder for svært mange produktområder.
Se bl.a. direktoratets FAQ side - HER ved «Hvilken rolle har lekeplasskontrollørene».  

Utfordringen er at den som utfører er ansvarlig. Da kommer nok usikkerhet inn. Kan en nok til å utføre og ta ansvaret for det, dersom noe skulle skje?

Eksempelvis kan du skifte bremseklosser på bilen selv.  Om bremsene skulle svikte og du påfører andre skade er du mye mer ansvarlig enn om bilverkstedet har utført jobben. 
Det blir litt på samme måte; mange føler at de ikke kan nok om dette til å kunne ta på seg oppgaver knyttet til dette regelverket. Hvilke regler som gjelder? - se øverst til høyre HER

Eksempelvis utførte vi for en del år kontroll av mange 10-talls lekeplasser fordi en av huskene knakk under bruk, og de hadde hatt egen kontroll hver 6’te måned i over 15 år. Hva hadde skjedd?   Det viste seg at mange av huskene var dårlige, men årsaken til at de ikke hadde oppdaget råten i stativene, var at det ikke sto at de skulle sjekke for råte på kontrollisten.
Alle forstår at; Kontroller blir aldri bedre enn underlaget og kunnskapen til utførende.

Regelverket er blitt svært omfattende sammen med kravene til å dokumentere tilsyn og vedlikehold; at en gjennomfører og kan dokumentere riktige hyppigheter og kontrollpunkter for pålagte «oppgaver».  Virkeligheten er ofte slik at mange ikke har tid, mulighet, eller lyst til å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse for dette.  Det har rett og slett utviklet seg til å bli spesialistarbeide som så mye annet.  Om en skulle tilegne seg teorien så må en og ha mye praksis og erfaring for å kunne håndtere dette praktisk ute.

Våre inspektører kontrollerer minst 2000 enheter pr år for å opprettholde kompetansen. De fleste mellom 4 og 5 000.  De følges tett de 3 første årene ift korrigering ift oppgaven og de fleste har lang fartstid.  Vi har jevnlig faglige samlinger osv. Vi ferdigstiller profesjonelle rapporter samme dag som utføringen av kontrollen. Dette sikrer en stor grad av tillit til profesjonell utførelse, også ift at vi er helt uhildet, det gir jevn kvalitet på utføringen og ikke minst er det svært effektivt.
Dette nivået er det få andre – om noen – som klarer følge, og vi ser at vi gjør det langt rimeligere, raskere og etterettelig enn mange kommuner klarer selv.

Håper dette avklarer.

Offentlig eller privat lekeplass? Hva avgjør?

Hei
Dere hadde en befaring med påfølgende rapport hos oss i Sameiet NN. Vi har nå tatt denne videre med utbygger. 
For å få et par punkter avklart tidlig, hva er definisjon på offentlig lekeplass og hva er privat? Og hvorfor regnes vår som offentlig?

Svar:
Hei, og takk for spørsmålet.  
Dette følger av lov, forskrift, praksis i samfunnet, og i senere år også av svar på hjemmesiden til myndighetene. 
NB! - Vi må her ta forbehold om svaret ift at vi ikke er jurister. Vi svarer ut fra erfaring med regelverket og slik myndighetene har opplyst.  Vi anbefaler dere å avklare dette endelig med direktoratet ved å henvende dere til www.dsb.no

Produktkontrolloven er overordnet.  Hele loven er ganske kort og oversiktlig. Det sentrale ift det du spør om står nok i §1, 2 og 3,  og da antar vi at deres virksomhet er innenfor beskrivelsen av forbrukerprodukt og forbrukertjeneste. 
Du kan lese den - HER.

I Lekeplassforskriften, som som det ligger lenke til på sidene våre ute på høyre side under temaet "regelverk", vil du bli lenket til lekeplassforskriften.  Under §4 - "definisjoner" vil du lese hva en lekeplass er i forskriftens betydning. Altså en definisjon på hva en lekeplass som skal oppfylle kravene i forskriften er, og som da også skal oppfylle kravene lov osv.
Det kan du lese - HER

Videre står det i §2 - 5 ledd under "Virkeområde" at:
"Forskriften omfatter lekeplassutstyr til kollektiv/felles bruk, uavhengig av hvor det er plassert."  se - HER.

Dette vil av noen kanskje kunne oppfattes uklart, eller å være gråsoner mht hva som er "kollektivt/felles bruk". Særlig ift at noen mener at deres lekeplass er tydelig avgrenset, avskjermet, kjent i området ift å være på privat område og ikke tilgjengelig for alle. Særlig ser vi at mindre sameier der de selv oppfatter at de "eier" grunnen og enhetene sine på et fellesområde, og i praksis heller ikke brukes av andre en dem, nok vil kunne oppfatte at deres lekeplass og fellesområder ikke er offentlig, og skal følge disse reglene.  

I praksis, og også slik myndighetene har informert om dette, så har det vist seg at ALT som ikke er plassert i en privat hage, er innenfor forskriftens beskrivelsen, og skal etterkomme kravene i regelverket.  Likeså mye som barn kan benytte lekeplasser på skoler, i barnehager osv utenom åpningstidene, så er det og almengyldig innarbeidet og "kjent" i samfunnet at de kan benytte det som står på en campingplass, i et borettslag eller velforening.  Eksempelvis er det mange barnehager som drar på tur til lekeplasser i nærområdet som en aktivitet, være seg oppført i offentlig park, i et borettslag eller sameie. 

Det er heller ingen tradisjon i Norge for å avgrense eller begrense "utenforstående" fra å kunne benytte slike tilgjengelige anlegg.  Noe som naturlig også bunner i vår kultur om et stort fellesskap der vi deler, men og at det ikke er lett å praktisere noe ift å søke å ha kontroll / regulere dette.  For;
Hvem, og hvordan skal "noen" til enhver tid klare å sørge for å vite hvilke barn og voksne som hører til hvor, og er med hvem. Om de er på besøk hos andre beboere, venner av barn som bor der osv.  Det blir en umulig oppgave.  Selv om den nok kan synes ganske overkommelig i et tett lite sameie på noen svært få enheter, som i tillegg kan har en lite "inviterende" avgrensing mot resten av samfunnet ift at ingen søker seg dit.  
Å skille mellom denne typen, og andre virksomheter som kan ha 20 eller over 250 boenheter blir umulig. Ingen klarer å ha oversikt og tilsyn til enhver tid.  Det er bl.a. derfor regelverket er utformet slik (svært strengt) ift at det skal være trygt og sikkert om barn leker der uten tilsyn.

Det er altså ikke nødvendigvis hvordan man er organisert som avgrenser, men heller det forholdet at man er en virksomhet og også har og tilbyr til sitt fellesskap det som almenheten ellers samtidig oppfatter er tilgjengelig produkter.  Ikke hva dere selv måtte mene om det!

På Hjemmesiden til DSB under FAQ er det og gitt noen svar når det gjelder ansvar og plikter, og faktisk også ift ansvar for velforeninger.  Se HER.

Håper dette avklarer i tilstrekkelig grad
Lykke til.

Regelgrunnlaget for å påvise vanndybder?

Hei

Ser at på sjekklister står det ofte: "Er overflata godt drenert slik at ein unngår vassdjupn på 10 cm. Finst det lovdata på dette?
Hadde sett stor pris på om de kunne svare meg på dette.

På førehand takk.

Med venleg helsing
Ida 

---

Hei Ida,

Alle lover og forskrifter knyttet til lekeplasser/lekeplassutstyr har et felles formål; å forebygge helseskade. Man kan ikke beskrive alt og alle forhold og situasjoner. Det kan være noe ulike formuleringer, men i korthet handler det om at en skal kartlegge og ha oversikt over risikoforhold ifbm virksomhetens drift iht de regler som gjelder for denne, og på dette grunnlag prioritere og gjøre tiltak for å begrense helseskade (produktkontroll loven, internkontrollforskriften m.fl.).  At det er forbundet med fare for små barn å leke i vann med en viss dybde er for de aller fleste åpenbart. Og små barn kan drukne i relativt små vanndammer.  Graden av fare er selvfølgelig ulik ift barns alder, motorikk, legesituasjon, kognitiv utvikling, og fysiske forhold som temperatur, bekledning, vanndybder osv

Typisk lov og forskrifts hjemmel her vil være interkontrollforskriftens §§ 1 og 5 – og Produktkontrolloven §§ 1 og 3 som du finner via lenker til høyre på vår side HER.

Regelverket sier altså ikke noe spesifikt om nettopp dette. Det kommer fra generelle, overordnede krav og sunn fornuft, og vi har også vi det med vårt IK-system for at slike forhold holdes under oppsikt/evt. at man gjør tiltak som gjør at vannet dreneres bort på de plasser hvor barn kan komme til.  Og da særlig i områder hvor små barn har tilgang og det samtidig er uoversiktlig.

Håper dette svarer på ditt spørsmål.