Om kontrollmetodikk og risikovurdering
Hvorfor kom krav til risikovurdering sett opp mot tidligere Standard samsvarskontroll?
Standard samsvarskontroll betyr at uansett om avviket er stort eller lite, mulig, sannsynlig eller helt umulig, så gis en konsekvens gradering ut fra verst tenkte tilfelle sett ift det regelen omtaler. Et eksempel; krav til at åpninger ift fastklemming av hodet som kan gi mulighet for kvelning skal bl.a. ikke være mellom 8,9 og 23 cm. I en standard samsvarskontroll betyr det at om det er 0,1cm avvik fra kravet, dvs en 9 cm stor åpning som i tillegg er 3-4 meter opp i en vegg som nesten er utilgjengelig, så får den samme gradering (A) som eksempelsvis en annen åpning i det størrelses området en vet at ulykker med dødelig utgang har funnet sted, dvs i området 14-18cm, som i tillegg er lett tilgjengelig under et rekkverk. Dette er åpenbart forfeilet ift reell risiko da et barn på 1 år har en langt større omkrets på hodet en 9cm og ikke kan klatre 3 meter opp, mens en 2-3 åring lett kan komme til den andre åpningen (14-18cm), og som regelen beskriver; kunne skli igjennom åpningen med kroppen og bli hengende fast etter hodet (hodet er oftest større enn kroppen på barn).
Standard samsvarskontroll tar altså ikke hensyn til størrelsen på avviket, tilgjengeligheten til det og en rekke andre risikomessig forhold. Rammekravene i de nye kravene tar særlig tak i dette forholdet - se mer om dette nederst i siden*.
Risikovurdering av avvik fra krav har manglet i Norge. Dette er allerede godt innarbeidet i mange land vi liker å sammenlikne oss med, og hos produsenter over mange år. Ikke minst siden kravene ift lekeplasskontroll kom i 2018 og 2023 - mer om det HER. I Norge har det vært lite vurderinger rundt sannsynligheten for hendelser. Altså den faktiske muligheten for at det regelen “tenker på” kan skje og variablene rundt det. Og om det er utført så er underlaget uformelt, og uten opplæring sett opp mot formålet, eller med feste i noen metode som kvalitets sikrer vurderingen.
Akkreditert juridisk risikovurdering.
Risikovurdering er den anbefalte og foretrukne kontrollmetoden i stede for tradisjonell påvisning av at avvik “finnes/finnes ikke” med A, B, C, D konsekvens gradering. Bransje standardene sier at dette er en metode som kan virke mot hensikten beskrevet i lekeplass standarden ift barn og lek at de trenger å utfordres ift risiko på mange måter som; identifisering, utprøving og testing og til slutt mestring og repetering.
Om du leser direktoratets tilsynsrapport fra 2023/2024 - HER - så er det vanskelig å ikke oppfatte at risikovurdering er helt sentralt i all IK/HMS arbeide
Hva er akkreditering? - Les om det HER
Om innføring av krav til risikovurdering sett opp mot Standard samsvarskontroll.
Standard samsvarskontroll betyr at uansett om avviket er stort eller lite, mulig, sannsynlig eller helt umulig, så gis en konsekvens gradering ut fra verst tenkte tilfelle sett ift det regelen omtaler. Et eksempel; krav til at åpninger ift fastklemming av hodet som kan gi mulighet for kvelning skal bl.a. ikke være mellom 8,9 og 23 cm. I en standard samsvarskontroll betyr det at om det er 0,1cm avvik fra kravet, dvs en 9 cm stor åpning som i tillegg er 3-4 meter opp i en vegg som nesten er utilgjengelig, så får den samme gradering (A) som eksempelsvis en annen åpning i det størrelses området en vet at ulykker med dødelig utgang har funnet sted, dvs i området 14-18cm, som i tillegg er lett tilgjengelig under et rekkverk. Dette er åpenbart forfeilet ift reell risiko da et barn på 1 år har en langt større omkrets på hodet en 9cm og ikke kan klatre 3 meter opp, mens en 2-3 åring lett kan komme til den andre åpningen (14-18cm), og som regelen beskriver; kunne skli igjennom åpningen med kroppen og bli hengende fast etter hodet (hodet er oftest større enn kroppen på barn).
Standard samsvarskontroll tar altså ikke hensyn til størrelsen på avviket, tilgjengeligheten til det og en rekke andre risikomessig forhold. Rammekravene i de nye kravene tar særlig tak i dette forholdet - se mer om dette nederst i siden*.
Kort om hva sertifisert risikovurdering innebærer, metode osv etter de nye bransjekravene.
Den eneste kjente internationale akkrediterete sertfsiøren vi kjenenr til (2024) på kravene er Safe to Play i Finland. Vi er serfisert av dem, holder kursene deres på Norsk, og kjenner derfor godt til dette. Selve opplæringen til S2P Inspect-nivå omfatter12 satndarder og risikovurdering, går over 7 dager, 3 eksamener og godkjenning av en rapport. Ift tidliger Norsk ordning (2 dager) er det en formidabel økning i omfang og krav.
Risikovurderig er basert på et EU direktiv - RAPEX ift vurdering og varsling av farlige forbruker pordukter og tjenester.
Hva har blitt benyttet hittil der en har ønsket risikovurdering?
Matrise uten 0-verdier
Å benytte NS3424 for bygg som risikovurdering?
Den er blitt benyttet i noen grad på lekeplassområdet. Antagelig i mangel på noe bedre, at man ikke er kjent med noe annet, eller hovedsakelig at det er kopiert fra andre tidligere anbud og oppfatter at det må være innafor når andre har benyttet det. Når en kopierer andre oppdragsgiveres anbud med formål om å benytte det i utforming av eget anbud, da blir det enkelt å få med slike følgefeil
Den benytter TG graderinger (TilstandsGrad), i en 3x3 matrise som skal gi verdiene 1-9 der verdiene 1-3 for konsekvens og sannsynlighet kombineres. Verdiene 0x0 holdes her utenfor da de ikke har risiko.
Metoden ser enkel og grei ut ved første blikk der en intuitivt oppfatter at tallene 1-3 gir C avvik, 4-6 gir B og 7-9 gir A. Dette ser systematisk, logisk og ryddig ut, eller?
Metoden har dessverre vesentlige mangler i sin oppbygging.
Også faglig sett iht de nevnte bransjestandardene TR17207:2018 og ISO/TS 24665:2023.
a) Tilstand / Tiltaks grad-skalaen (A-C) er faglig alt for «kort» til i tilstrekkelig grad klare å fange opp nyanser som er nødvendig for tilfredsstillende risikovurdering på området. Metoden viser seg i praksis å kun gi 6 mulige resultater av kombinasjonene i tabellen, selv om den ser ut til å gi 9. For; Matrisen kan ikke klare å gi verdiene 5 (B) eller 7 og 8 (A). Metoden operer med full sannsynlighet skala for C-avvik (1, 2, 3). Kun delvis for B med verdiene 4 og 6 (lav og høy), mens A kun har en mulig risikoverdi; 9 (høy sannsynlighet).
Videre er sannsynlighetsgrad 0 definert som «sjeldnere enn én pr. 10 år» (og ikke «umulig»), da kan alvorlige hendelser med høy konsekvens bli satt til «0» og dermed falle i «ingen tiltak (0–2)» - kategorien.
Resultatet av å benytte denne metoden er at «følsomheten» ift å fange opp nødvendige nyanser er nesten helt fraværende med så få grader og mulige kombinasjoner. Avstanden mellom C og B blir for stor for å kunne være pålitelig. Avstanden opp til A fra B enda større, og tilliten svekkes ytterligere. Det ender opp med å være svært tett på konsekvens /samsvarsvurdering – ikke risikovurdering.
I tillegg; det viser seg at nesten ingen, heller ikke de som utfører iht matrisen, har oppfattet eller sett disse forholdene, og forstått konsekvensen av det. Metoden er uegnet til å vurdere risiko for barn og unge i deres ulike lek og aktivitet i aktivitets-elementer.
S2P gir opplæring og sertifisering i strukturert og faglig basert risikometodikk tilpasset mennesker og aktivitetsutstyr som gir konsistent og tilstrekkelig nyansert verdi setting.
