Sikkerhetssone - hva er det? Og hvor stor skal den være?

Hei, leverandøren vår sier - og mange leverandørers kataloger beskriver at en må ha en sikkerhetssone rundt utstyrene som settes opp som skal ha fallunderlag. Når vi leser på sidene deres under “Regelverk” / “Soner og fallunderlag”, så finner vi ikke noe om det. Kun om støtflate, fallsone og fritt bevegelsesrom. Kan dere forklare forskjellene?
mvh
Bjxxxxx Laxxxxxxx
xxx Borettslag

—————

Hei, takk for et bra spørsmål.
Dette er det ofte spørsmål og usikkerhet om, og ofte noe vi må forklare.

Begrepet “Sikkerhetssone” noe som er laget/konstruert av de som har utformet lekeplassforskriften, og som defineres i §3-5.: “Med sikkerhetssone menes utstyrets lekeområde; et avgrenset, fritt område som er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved bruk av utstyret, som gir fri passasje og som har et støtdempende underlag.”

Dette er som det meste i forskriften ganske omtrentlig, og ikke målbart. Definisjonen av sikkerhetssone er riktignok beskrivende ift hva “det er“, og hva som skal være i orden, og mangler samtidig mål eller konkrete krav en kan kontrollere etter. Noe som gjør det umulig å kontrollere etter. Litt som å beskrive at en bil skal ha lys, men ingenting om hvor mye, styrken osv.
Det er i denne definisjonen også en sammenblanding av flere forhold standarden skiller på og beskriver ulike krav - inn i et samle-begrep. Forskriften viser til produktstandardene (normer) ift konkrete krav som er tilstrekkelige til å oppfylle “de omtrentlige kravene” beskrevet i forskriften- se §5.
Det er disse produktstandardene vi benytter, og de er som oftest konkrete og nøyaktige, og avvik kan registreres og beskrives helt konkret ned til millimeter om en ønsker.

Faglig sett - fra vårt ståsted og standarden - så er sikkerhetssone en sammenblanding av flere ulike forhold som har ulike krav og regler knyttet til seg. Noe som betyr at vi ikke kan forholde oss faglig riktig til det som begrep. Standarden beskriver flere typer soner; fallsone, fritt bevegelsesrom og støtflate som kan ha, eller har ulike krav. Disse er ulike hovedsakelig ift type utstyr og fallhøyder.
Eksempelvis kan fallsonen være i orden, fritt bevegelsesrom likeså, støtflaten kan og være tilstrekkelig stor, men dybden, typen eller vedlikeholdet av støtflaten kan være feil. Eller støtflaten kan være i orden mens fallsonen kan ha en hindring fallende bruker kan skade seg på (som en oppstikkende kant).
Å beskrive at det er et avvik ift sikkerhetssonen når det egentlig er knyttet til et eller flere ulike soner og krav blir feil og upresist, og også vanskelig å forstå ift hva en skal rette på.

I 2020/21 er forskriften under revisjon, og vi har deltatt i dette arbeidet sammen med en hel del andre i bransjen. Vi har anbefalt at begrepet sikkerhetssone tas vekk og erstattes av begrepene i standarden.
og selvfølgelig er det en fordel om resten av bransjen som du nevner noen av også gjør det. Da snakker vi alle om det samme.

Vi har og lagt til litt om dette på siden du nevner ift dette: “Soner og fallunderlag”.

Hva er de ulike målkravene til husker? Krav til fall soner og støtflate / fallunderlag rundt husker (disser) osv?

Hei, mener dere tidligere hadde liggende retningslinjer for sikringssone kring disser, men finn det ikkje nå.  Kan dere vere behjelpeleg med link til dette?

—————

Hei, nei vi har nok ikke hatt det. Det er mye matematikk mht husker. Mye er knyttet til lengden på opphengene. Vi har og flere ulike typer husker med egne regler, og også setetyper er målgivende ift bakkeklaring, så ingen genrell fasit for alle. Opphengene er “kjettingenes” lengde fra senter av festet under toppstokken og ned til sitteflate. Det er dette som er dimensjonerende for størflaters utbredelse. Også svært mange andre krav regnes ut fra det.

Et eksempel for den vanligste husketypen - en 2 seter huske; 
(Eksempelet forutsetter at opphengslengden er 2 meter.)
Kravene for soner, og for støtflatens utbredelse når underlaget er innrammet med en kant eller om underlaget er jevnt med området omkring være som beskrevet nedenfor. Her er det altså ulke krav ift om det er en kant rundt eller ikke. Dette betyr samtidig at alle husker med kortere oppheng enn 200 også vil tilfredsstille kravene om målene er som beskrevet.
Vi har opg tatt med de vanligste kravene til andre typer husker - i kursiv.

Målene: Huskesetene skal henge i ro ved måling!
Lengde på fallsone og støtflate er da akkurat 4 meter hver vei målt fra senter under setet i huskebevegelses retningen.
Bredden på sonen / fallunderlaget skal være minst 63 cm ut til sidene, på hvert sete i hele ovennevnte lengde.
Innfestingen av opphengene oppe under toppstokken skal være 10 cm bredere enn innfestinger i setet (dvs + 5% av opphnegets lengde).
For felleshusker skal opphengets bredde være 30% (prosent) bredere enn innfsting i setet. Her er det og kjrav om sekundæroppheng / sikkerhetsoppheng som holder husken dersom hovedkjettingen ryker.

Sete avstander; fra ytterkant av setet til innsiden av konstruksjon skal det være minst 60, og mellom setene minst 70.
Matematisk er det slik ift å regne ut selv:
Avstanden mellom setets ytterkant og stativets innside - i setets høyde skal være minst 20% av opphengenes lengde + 20cm. Og avstander mellom setene skal være minst 20% av opphengenes lengde + 30cm.
For felleshusker er kravet minst 20% av opphengenes lengde + 40cm.

Bakkeklaring / avstander under seter målt fra undersiden av setet i ro;
En-bruker seter (planke og bleieseter) skal ha minst 35 cm klaring til underlaget. Bildekkseter og også flerbruker-seter som felleshusker o.l. skal ha minst 40 ved laveste punkt når man beveger setet frem og tilbake i huskeretningen ift det laveste punktet på setet som er stivt - være seg selve setet eller rammen rundt. Gjelder og ett-punkts husker.
Kontakthusker - husker på en rund huskestativ ramme m 4-6 seter med horisontale “stående” dekk. Slike seter har minstekravet kun 10cm til underlaget. Det er og et krav til 40cm fra undersiden til (en tenkt) senter akse mellom huskesetene når de brukes og husken er oppe i horisontal stilling v 90 grader. Det er og krav til sikkerhets inretning som forhindrer brukeren til å komme ut av setet - forover.

Støtflate uten kant rundt:
Om støtflaten er PLAN med arealet rundt - ved at det ikke er noen oppstikkende kanter eller noe en kan treffe om en "fortsetter" et fall fremover i dette området, så kan støtflaten være 50 cm kortere en oppgitt over - hver vei i lengderetning.  
Dette området er altså noe regelverket mener barn ikke faller direkte ned på ved fall av huska, men et område de kan trille / skli inn i ved fall.  Dette kan typisk være en løsning om det er fast underlag med overgang til gress eller liknende, og ved bruk av løsmasse om en sørger for at det ikke er en kant der en har gravd, men en gradert skrånende kant fra bakkenivå og ned i bakken inn mot husken over en avstand på 75cm eller mer i hele støtflatens bredde.
Disse 50cm kan ikke være asfalt, fjell, betong o.l. som er forbudt i forskriften - se §11 fjerde ledd.

Les gjerne også svaret på utregning av fallhøyde på huske HER

Lykke til!

Revidert 05/25