KONTAKT OSS

post@lekeplasskontrollen.no
Telefon: 3595 5161
Mobil: 9017 8241

Standarder

Hva er forskjellen på en sertifisering av lekeplassutstyr og kontroll utført av sertifisert inspektør der en ikke finner mangler? Hva betyr en TÜV godkjenning?

Vi får av og til henvendelser rundt dette som;

Hei, hva er forskjellen på at lekeplassutstyr er sertfisert og den kontrollen dere utfører?

Betyr en TUV godkjenning av et apparat at det da er fullt samsvar med ingen avvik etter NS-EN 1176. 

Kan dere hjelpe med en forklaring på forskjellen mellom en avviksrapport utført av en sertifisert lekeplassinspektør som ikke har avvik og sertifisering av lekeapparater?

Så her et forsøk på å svare slik vi ser dette.

—————

Hva en sertifisering er beskrives godt på hjemmesiden til Norsk akkreditering.
Det er en samsvarserklæring utført av en kommersiell tredjeparts aktør, ofte kalt testhus og som skal gi dokumentasjon for at et produkt tilfredsstiller og møter de beskrevne kravene sertifiseringen er utført opp mot. Det handler i dennene sammenhengen altså om selve produktet før det er montert eller tatt i bruk.
Eksempelvis at en huske er sertifisert etter EN1176 del 1 og del 2. Langt på vei skal sertifisering oppfattes som at et produkt da har et sertifikat på at det møter kravene i den gjeldende standarden(e). Det er det nærmeste produsenter kan komme en “godkjenning”. Og, en sertifisering er alikevel ikke en godkjenning fordi det ikke finnes noen godkjenningsordning. Videre kan en sertfisering ikke ta høyde for feilmontering, feilplassering, endringer i produksjon som måtte komme etter dette, anlagte soner, støtflate, fundamentering osv. I noen sammenhenger kan utpekende myndigheter utpeke tekniske kontrollorgan basert på at organisasjonen har akkreditering for området (lekeplassregelverket) hvor de søker om å bli utpekt.

Lekeplassinspektører sertifisert etter gjeldende krav endret i hhv 2018 og 2023, er personlig sertifisert etter personsertifiserings-standarden; ISO 17024 til å utføre sakkyndig kontroll av produkter ift montering og installasjon med tilhørende soner og underlag ift krav til disse på lokasjoner produktene er oppført på. Avvik fra krav skal iht de nye rammekravene til lekeplassinspektører risikovurderes. Dvs at både risikovurderings metoden og inspektørene skal være sertfisert til dette. Eksempelvis som vi er gjennom S2P som tilfredsstiller disse.
Dette betyr at alle fysiske forhold av produktet, også drift og vedlikeholds forhold kontrolleres opp mot kravne på samme måte som en produktsertfisering, inkludert en del forhold knyttet til bruk og FDV. Men det utføres ikke strykeberegninger osv. Så det er ingen sertfisering men en tilstandskontroll ift de samme kravene. Om det er uten avvik skal det altså tilfredstille de samme kravene som ved en sertfisering ift sikkerhet og bruk pluss de nevnte omkringliggende forholdene.

Formålene, kompetansekravene og hva «uttalelsene», sertfisering skal benyttes til er altså noe ulike. Litt mer detaljert:

En produktsertifisering gjennomføres av et vanlig av anerkjent testhus som DNV, TÜV osv. De har normalt en sertifisering, men ikke på person nivå slik vi kjenner dette. Dvs at det er de interne kvalitetsrutine og kompetansenivåkrav osv som er underlaget for det de uttaler. Normalt er de som utfører dette kurset eller liknende på regelverk og krav, men det er ikke med krav til personlig å ha en akkreditert sertifisering slik det er for å være sertifiserte lekeplass inspektør.
Sertifieringer kan innebære risikovurderinger av forhold som ikke møter kravene i standardene fullt ut. Da bør slike opplyses og dokumenteres.

Testhus utfører bl.a. en del material egenskaper ift giftighet, flambarhet, styrke beregninger, i fysiske tester eller teoretisk basert på det produsenter opplyser osv – normalt av ingeniører – for å sikre at utstyr de sjekker tåler de belastninger det skal slik standardene beskriver og krever og andre forhold som det ikke er naturlig eller praktisk mulig å gjennomføre ved den type kontroll vi utfører. Lekeplassinspektørene gjør ikke dette ut over å kontrollere normale forhold som åpenbar styrke, råte, stabilitet osv der utstyret står. 

Oppgaven for lekeplassinspektører er hovedsakelig oppgaver på lokasjoner der utstyr er satt opp for bruk, over tid gjennom livsløpet til produktet. Ofte ift endringer som kan påvirke sikkerheten til bruken av ustyret som bruk, slitasje, hærverk og miljø.  En skal følgelig ha blikk for å særlig ha fokus på bevegelige deler, sammenføyninger, ulike slitasje, hærverk og påvirkninger fra miljø og bruk osv.
Kontrollutføring skal skje etter egne strenge krav til uhildethet og etiske retningslinjer beskrevet i de nevnte overordnede standarder som også stiller krav til rapporteringen. Sertifiseringen skal gjelde for flere ulike kontroller som bl.a.; års og sluttkontroll etter montering og rehabiliteringer, kontroll av soner, montering, fundamentering, støtflate kontroll ift tilfredsstillende demping (HIC test), men og periodiske kontroller, etter-ulykke kontroller mm samt ofte faglig veiledning og rådgiving i regelverk og krav i ulike settinger. 

Sertifisering er helt frivillig og samtidig veldig vanlig og forventet utført for produkter i dag. Så også lekeplass og aktivitetsutstyr. Sertiofisering gjøres altså etter de samme produktstandarder lekeplassinspektørerer er sertifisert på å identifisere og rapportere iht. Sertifisering er normalt et krav ved anbud, innkjøp osv. 

Ift spørsmålet om hva en sertfisering betyr så er det følgelig testhusets ansvar å sørge foir at alle forhold ved utsyr er kontrolelrt og funnet uten avvik iht standardene. Og det er samtidig ingen garanti for at utstyr faktisk er 100% iht krav. Sertifisering, som kontroll lekeplassinspektører utfører gjøres av mennesker - og alle kan gjøre feil. Dvs at den menneskelige faktoren alltid er inne. Vi har en hel del eksempler på sertifisert utstyr som ikke møter kravene i standardene.  Dette kan ha flere årsaker; at produsenten har endret på utstyret og evt fått en formell aksept på at det er ok uten at feil er oppdaget, at det er feilmontert eller så er det åpenbart også at sertifiseringshuset ikke har sett avviket i ustyret.  Vi kjenner til flere eksempler der sertifisert utstyr har hatt alvorlige avvik som fastklemming av hals og hode (kvelnings sitasjon), for finger og fot osv.

Dette kan noen ganger være en utfordring. Særlig fordi testhusene (skal) ansees som pålitelige og selgere og andre presenterer en sertifisering som en godkjenning. En godkjenning som skal «avklare» at evt påviste avvik lekeplassinspektørene finner på utstyr ikke er riktig påvist. Det er feil.
Slik en del etter hvert har fått med seg; ordet godkjenning kan ikke benyttes på dette produktområdet da vi ikke har noen godkjenningsordning på produktområdet slik ansvarlig myndighet DSB selv beskriver dette på siden vi har lenket til.  Les mer om produsent og salgs ansvar osv.

Utfordringen er og at iht de nye produktstandardene så SKAL ny-montert utstyr, helt nytt, endret, rehabilitert, flyttet osv - kontrolleres av en sertifisert uhildet tredjepart – altså en sertifisert lekeplassinspektør – FØR det tas i bruk. Hvorfor et slikt krav? Svaret gir seg vel litt selv, hovedsakelig er det en kvalitetssjekk på montering og tidligere nevnte lokale forhold, men og om det skulle være mulige feil ved utstyret som bør rettes opp (og da evt også sertifiseringen). Selv om det ikke står i klartekst.  Hvorfor skulle en eller ha dette som krav?
Standardene beskriver altså at lekeplassinspektørers uhildede kompetanse SKAL benyttes for kontroll, og da at utstyrets fysiske utforming og det tidligere nevnte om soner, stabilitet, montering, underlag osv er iht kraven ei de gjeldende produktstandardene.
Videre anbefaler standardene sterkt å gjennomføre en midt-installasjonskontroll. Dvs en kontroll når utstyr er montert nesten ferdig og FØR fyllmasser fylles tilbake og underlag etteableres. Dette for å kunne fange opp evt feil før en må grave det opp igjen! Midt-installasjonskontroll kan utføres av personer med Design, Project eller Inspect S2P sertfisering.

Spørsmål er ofte; kan en kontroll av et utstyr utført av en sertifisert lekeplassinspektør der det ikke er anført avvik at det kan ansees som en type produktsertifisering.?

Dvs at det i seg selv skal kunne bekrefte samsvar med en produktstandard?
Nei, den kan ikke det ift hva en sertfisering faktisk er. 
Åpenbart bl.a. ettersom en hel del fysiske styrke tester som utføres ved sertifisering ikke blir utført.  En sertifisering gjelder en type utstyr og alle like utstyr en produsent lager – selv om det viser seg at de har mangler. En kontroll fra en lekplassinspektør gjelder kun det eksplisitte utstyret som blir kontrollert, der det står, den dagen det ble kontrollert.  Ikke andre liknende som kan stå andre steder. 
Samtidig er det åpenbart at serieproduserte produkter, uavhengig av hvor de står og når de kontrolleres, ofte har et stort potensiale for de samme systematiske avvikene som en erfaren inspektør kjenner til.  Eksempelvis at et standard møte av elementer i et tak veldig ofte skaper hektefare for snor, at serieproduserte gulv med små marginer i åpninger mellom gulvbord ofte kan ha hektefare for finger ved utgang rutsjebane og brannmannstang, eller at horisontalt stilte grove planker i rekkverk fører til klatrebarhet osv.  Det er mange slike gjentagende og like (serieproduserte) avvik i en rekke utstyr vi kjenner til. Likens er det og stor sannsynlighet for at et riktig montert utstyr som ikke har avvik, heller ikke vil ha det andre steder.

Så en kontroll av et nytt serieprodusert utstyr, som kan dokumenteres montert helt etter monteringsanvisningen, og som ikke har avvik vil følgelig langt på vei kunne bekrefte at ustyret blir leverte uten avvik og mangler fra krav ift slik en lekeplass inspektør utfører kontroll. Produsenten (dere) kan selv velge å dokumentere andre beregninger og forhold som styrke osv.  Det er som sagt ingen krav til produktsertifisering.
Så er det vel opp til leverandørene og også stille garantier som gjør at enkunde føler at det er trygt å hande.

For innkjøpere kan dette være et dilemma / og samfunnet et tanke kors; om en skal kunne ha en nisje av nytenkende og genuine småprodusenter ofte med langt mer håndlagde enn fabrikkproduserte utstyr, ofte i naturmaterialer i stede for plast, kompositt, stål og glassfiber så må en la de slippe til.  Det er mange som liker og foretrekker enkle og «gode» produkter uten avanserte elementer eller stor høyde, og også en litt mer lokal leverandør som kan hende er flink til å følge opp sine kunder og at dette mer enn oppveier for masse kostbar dokumentasjon som ved mindre produksjons antall er med på å drive prisen vanvittig opp – på allerede kostbare utstyr. Det er jo lov å se, vurdere og tenke selv – ikke bare stole på formaliteter.
Og ønsker en egen sertifisering og tilstrekkelig kompetanse til å kunne gjøre dette så er Project eller Inspect nivå i S2P sertifiserings stigen et veldig godt utgangspunkt!

Da håper jeg dette gir en noenlunde pekepinn.

06-25

Hvorfor benyttes andre standarder og graderinger ved kontroll av andre typer utstyr enn lekeplassutstyr?

Hei, og takk for veldig fin, lettlest og ryddig rapport. Veldig nyttig med konkrete forslag til tiltak og alt er lett å forstå.

Vi har hatt to kontroller og rapporter i år ved overgang til dere, og vi lurer på hva ulikheter i rapportering skyldes.

Rapporten deres benytter ulike referanser på andre utstyrs-typer som skate, målbur, ballbinge osv.  Vi har hatt en annen leverandør tidligere, og de har gradert alt A, B, C eller O for alle typer utstyr og hele tiden vist til EN-1176 eller Lekeplassforskriften i hjemmel delen.  Ikke A, B, C, og D med henvisning til andre regelverk slik dere gjør.  Kan dere forklare hvorfor dere gjør det annerledes? Den andre leverandøren leverer og lekeplassutstyr i en rapport og alt annet i en annen.
Og; leverandøren av ballbingen vår sier han ikke kjenner seg igjen i dette – at det er «bare tull» - for ballbinger følger regelverket for nærmiljøanlegg. Hva er det som er riktig?

Vi får og en del avvik på småting som fliser og malingsslitt utstyr osv. Hvorfor er dette med, det har da ikke noe med sikkerheten å gjøre?

mvh
Arvid xxxxxxxx
Xxxxxxxxxxxxxxxxxx boligeierlag

 —————

NB: Saken er opdatert i okt/2024

Hei, og takk for spørsmålene. Her var det litt av hvert å gripe tak  i

Ift 2-delt  rapport.

Fra 2024 sluttet vi å dele opp i våre rapporter.
Etter at vi fikk rammeverk for kompetansekrav til lekeplassinspektører i 2018 og også driftspersonell i 2023, med bl.a. krav til risikovurdering av avvik - som vi nå kan tilby-, og en rekke andre relevante produktstandarder som pensum valgte vi å gå over til sertifisering fra S2P som er den eneste som tilfredsstiller de nye kravene. Følgelig kan vi og rapportere alle utstyr, uavhengig av type og standard, fortløpende i den rekkefølgen de finnes på lokasjonen i vår rapporter. Vi er alene om å tilby dette, dette gjelder også sertifisert risikovurdering. Les mer om dette HER.

Kravet til 2-delingen fra Norske sertifisering as, som vi hadde sertifisering med tidligere, skyldes det b egrensede sertifseringsomfanget på ordningen og derfor et krav om at “alt annet” enn lekeplassutstyr måtte leveres i egen rapport eller rapport del for å skille de fra det sertifiseringen omfattet. Den sertifiseringen gjelder altså ikke for annet enn lekeplassutstyr og er ikke iht de nye kravene fra 2018 og 2023 og en vesentlig årsak til at vi skiftet til S2P.

Bruk av ulike regelverk til kontroll av ulike produkter, og utviklingen i dette ift ulik hjemling.
Vi tilbyr kontroll av det meste av lekeplass, idretts og rekreasjons utstyr som står ute etter gjeldende regelverk.  Muligheten for å sertifisere seg på standarden fra 1998 for lekeplassutstyr kom først i 2004 og bransjen startet opp da. Det var ikke flere standarder på plass for andre typer produkter, og mange av produktene var heller ikke «funnet opp» og lansert heller.  Det var derfor ganske naturlig å kontrollere også andre utstyr som sto på lekeplasser etter det samme regelverket.  Produktkontrolloven §3b beskriver noe om situasjoner der en ikke har et regelverk eller hva som ansees som god praksis for produktsikkerhet som gjelder på det aktuelle området. Der det aktuelle området er lekeplass med aktivitetsutstyr benytter man altså det man har – pluss sunn fornuft - frem til tilpassede produkt regelverk kommer på plass. Her har vi jevnt fulgt opp ettersom nye produktstandarder har kommet, og også andre typer utstyr har blitt ønsket kontrollert. Eksempelvis kom standarder for basket i 2005, Skate i 2006 og Ballbinger i 2007.

Gjennom EØS samarbeidet er Norge forpliktet til å implementere og følge produktstandarder i EU. Dette skyldes mye et felles ønske og behovet for et likt regelverk på produkt sikkerhet slik at et sikkert produkt i EU også ansees sikkert i EØS. Opp gjennom årene har det tilkommet fler og fler produkter og også produkt standarder. Det er helt sentralt som kontrollør å holde seg oppdatert på utviklingen i dette og ta til seg, lære og også implementere og bruke de nye kravene for andre utstyrstyper når de kommer. For reglene kommer etter at et nytt produkt er lansert. Dette bruker vi mye tid på. Også på å oppdatere og kurse egne inspektører. Å ha kontakt med bruker organisasjonene for de enkelte produkt typene, som Norges brettforbund, klatreforbundet osv, er også viktig ift å forstå “faget”.

Å benytte et annet regelverk, som for eksempel lekeplassutstyrs regelverket (EN1176) på produkter den ikke omfatter, og som har fått egne standarder som; skate, parkour, buldrevegger, målbur, og ballbinger er altså helt feil. Det blir som å benytte regelverket for biler (ved EU-kontroll) også på busser, lastebiler, scooter, båter og fly. Det er ikke etterrettelig.  Hvorfor andre leverandører gjør som du sier kan jeg ikke forklare, men må anta at de ikke har sørget for å holde seg oppdatert på regelverket og heller fortsatt samme praksis som i 2004 og utover.  Vi har forsøkt å påvirke den Norske ordningen til å ta opp i seg de andre standardene og de nevnte nye kravene fra 2018, men dessverre ikke lyktes med det.  Vi har fortsatt å hold oss oppdatert på og kvalitet sikret vår egen kunnskap på dette området inntil vi i 2023 gikk over til Safe to Play (S2P) sertifisering som inkluderer alt dette, og er en langt bredere og dypere sertifisering enn den Norske - som du kan lese mer om HER.

Vi erfarer og at enkelte produsenter av andre typer produkter enn lekeplassutstyr som f.eks. ballbinger ikke kjenner til at produktstandarden for dette produktet kom allerede i 2007. Dvs at produktet da ikke er produsert etter de gjeldende kravene for produktet. Noen viser til at det er reglene for nærmiljøanlegg som skal følges. Dette er fullstendig feil; Misforståelsen er at nærmiljøanlegg-reglene er en finansieringsordning, ikke et regelverk om produkt sikkerhet, og tilskuddsordningen stiller i seg selv krav til at produkter som benyttes følger produktstandardene!
Selve produkt-sikkerhets kravene beskrives i produktstandarden for ballbinger – eller; “Free access multi-sports equipment” som den heter. Alle forstår at en ikke kan kontrollere et produkt etter en finansieringsordning! Nærmiljøanlegg-reglene beskriver selv kravene til produktene, men det har kanskje ikke produsenten fått med seg. Du kan lese mer om dette og ballbinger HER.

Når det gjelder D-avvik for fliser, malingslitasje og annet som ikke innehar risiko så ligger det i at en kontroll skal være fullstendig ift det regelverket produktet kontrolleres etter. Ikke bare de alvorligste avvikene. Det er en rekke krav til bl.a. merking, utstyrets overflate (fliser, råte osv), generelt vedlikehold som står beskrevet i regelverket. For at inspektørene ikke skal bryte med sertifiseringen må “alt” som avviker fra kravene beskrives. For eiere er det og bra å få vite om slike forhold da rett vedlikehold forlenger levetiden på utstyret vesentlig, og langt de fleste forventer at dette er med. Kontrollen skal gjelde alt.

Håper dette avklarer spørsmålene dine!

Lykke til med sikkerhetsarbeidet :-)

11-19 / Rev 10-24

Finnes det noe regelverk for universell utforming for lekeplasser?

Hei, vi ser etter informasjon ift krav til universell utforming for lekeplasser. Det er mange som mener at man MÅ benytte fast dekke over alt osv. Må man det?
Finnes det noe dokumentasjon på hva kravene r , eller hvordan dette bør være utformet?

mvh
Axxxx Bxxxxx
Landskapsarkitekt MNAL

—————

Hei, takk for spørsmålet.

Det finnes en veiledning, en TR (tecnical repoort) som heter:
SIS-CEN/TR 16467:2013 - Playground equipment accessible for all children

Les den først og kom så evt tilbake med spørsmål :-)

06-21

Hvilke regler gjelder for ballbinger, skate o.l. når den er finansiert med tippemidler og samlokalisert med en skole?

Vi får jevnlig henvendelser om regelverk rundt andre typer utstyr som skate og ballbinger:

Viser til rapport fra deres siste besøk. Leverandøren Xxxxxxx mener at ballbingen er klassifisert som et nærmiljøanlegg og at reglene da anlegget ble levert tilsa at anlegget godkjenner alle krav til et nærmiljøanlegg. De sier dette ikke har tilbakevirkende kraft. De har levert 300 like ballbinger i hele landet.

Hva mener dere til dette svaret?

Xxxxx Xxxxxx
Xxxxx Kommune
Enhetsleder
——

Hei, vi er en idrettsforening som ligger samlokalisert med uteområdet på en skole som har lekeplassutstyr. Vi har bl.a en ballbinge på den siden av idrettshallen som vender mot skolen som er et slags fellesprosjekt mellom FAU, skolen, kommunen og oss. Skolen og FAU har også skate-ting o.a. der. Det er vi som har asnvaret for bingen og vedlikeholdet ettersom det er vi som organiserte opsetting gjennnom dugnad og nærmiljømiddler osv.
Leverandøren sier at vi skal følge kravene i regelverket for nærmiljøanlegg som vi fikk tippemidler gjennom og også sikkerhetskravene som står beskrevet i medfølgende dokumenter som fulgte utstyret. Vi finner ikke så mye der om regler ift sikkerhet osv og lurer på om dere vet noe om hvilke krav og regler som gjelder for en ballbinge. Har skolen også et ansvar ?

Takknemlig for svar!
Bjarne Bxxxxxxx

xxxxxx idrettsforening

—————

Svar:
Hei, dette er det en del som kontakter oss om etterhvert og vi ser at det trengs et grundig svar. Kan hende er det også nyttig for noen leverandører.

Det korte svaret er at iht bl.a. produktkontrolloven skal alle produkter tilfredsstille gjeldende produkt standarder for produktet + lover og forskrifter. Standard for ballbinger kom i 2007, ble revidert i ny versjon i 2010. Skate ble revidert siste gang i 2019. Brorparten av disse handler om sikkerhetskrav ift bruk mht utforming, konstruksjoner og ofte noe om FDV (Forvaltning, Drift og Vedlikehold)

Alle produkter har krav til seg ved produktkontrolloven uansett finansiering, eierform osv . Les gjerne produktkontrolloven ved lenke øverst til høyre i siden HER. Hvem som har ansvar er som oftest knyttet til produsenten / leverandøren mht selve produktet, monteringsanvisning osv, grunneieren (der produktet står), eieren av utstyret (den som kjøpte det), de som monterer og de som drifter (FDV) - og da ift at de oppgaver de utfører opprettholder sikkerhetsegenskapene til produktet og heller ikke skaper nye avvik fra krav.

Gjennom EØS / EU - samarbeidet skal Norge ratifisere (godkjenne/akseptere) det meste av regelverket i EU. Dette gjelder også produkt standarder. I standardene står det normalt i forordet når de skal gjelde fra, også i Norge. Standarder finnes etterhvert for mange av de aktivitets elementene som står ute til offentlig og felles bruk. Ikke bare lekeplassutstyr. Ballbinger, skate, parkour, treningsutstyr, målbur, basketstativ osv er noen av de. Det er helt sentralt at produkter kontrollers etter sine standarder.

Produktkontrolloven beskriver ansvaret ift produkter og tjenester. Kort fortalt så er det alle som har noe med produktet å gjøre fra produsent til eier og vedlikeholder. Det betyr at produsenter har hatt dette ansvaret hele tiden - og da selvfølgelig også iht standardene etter at de er ratifisert i Norge. Når det gjelder produktsikkerhet så er det tillagt Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB. Deres samfunnsoppdrag kan du lese mer om HER.
I DSB’s veilederen til sports og fritidsprodukter publisert i 2016 på www.dsb.no kan en bl.a. lese under punkt 2 at: ”En viktig del av aktsomhetsplikten er å vite hvilke krav som gjelder for et produkt. Internkontrollforskriften stiller også krav om at man må ha oversikt over hvilket regelverk og hvilke krav som gjelder for sin virksomhet. Det innebærer at produsenter, importører og distributører av sportsutstyr har plikt til på eget initiativ å sette seg inn i hvilke lover og regler som gjelder for deres produkter.”
De har og en veileder i internkontroll for importører fra 2013 - HER.

Dette betyr at aktørene er ansvarlige for å avklare hvilke regler som gjelder for de produktene de produserer, importerer og selger. Slik svarene fra leverandørene fremstår kan det synes som om de ikke har gjort de DSB beskriver tilstrekkelig aktsomt. Det hjelper ikke at de sier de har solgt mange hundre slike. Det gjør heller ansvaret deres mer omfangsrikt om det er slik at de har solgt produkter som ikke tilfredsstiller kravene i produktstandardene disse produktene skal samsvare med.

Standardene beskriver og stiller en rekke krav til produktet. Noe som i dette tilfellet betyr at utstyr som ballbinger, skate osv skal kontrolleres etter “sine” regler når de finnes, og ikke regler som gjelder andre produkter (som f.eks. reglene for lekeplassutstyr). Om vi påviser avvik fra standarden i ballbinger erfarer vi ofte slik som i spørsmålene over når eieren henvender seg til leverandøren med rapporten vi har levert….

Tilbakemeldinger fra Leverandører av ballbinger kan være forvirrende når de hevder at deres produkter er å betrakte som et nærmiljøanlegg og ikke lekeplassutstyr, og at det derfor er “reglene for nærmiljøanlegg” som gjelder, og ikke lekeplassregelverket. Dvs at det er feil å benytte lekeplassregelverket på andre typer utstyr som ballbinger. Det er både riktig, - og feil!

Hvilke regler gjelder for ballbinger?
Det er riktig at kravene til lekeplassutstyr beskrevet i standarden for lekeplass utstyr - EN-1176 - ikke gjelder for annet utstyr enn lekeplassutstyr. Unntaket kan dog være ytterligere krav i loven og lekeplass-forskriften for det som er laget for lek og aktivitet og som står i samlokasjon med lekeplassutstyr. Dvs at de står i umiddelbar nærhet og blir en naturlig del av det barn åpenbart vil inviteres til å benytte til leke og aktivitet. Produktene skal da tilfredsstille kravene i lov og forskrift dersom de er strengere enn i standarden. Standarden for ballbinger er en av de mest omfattende og strenge ift alle produktstandarder på ute-aktivitets utstyr vi kjenner til, så stort sett er det tilstrekkelig å hjemle i denne.
Vi ser og en utvekling i at standarder for andre typer utstyr som revideres får med regel-punkter om adskillelse fra lekeplassutstyr for å forhindre bruk av barn.

Det er feil at nærmiljøanlegg-regelverket beskriver noe ift produktsikkerhet. Det er, og beskriver reglene i en finansieringsordning! Det er villedende og feil når produsenter viser til reglene i en finansieringsordning som forsøk på svar og forklaring, og også for å søke å avvise påviste avvik fra produktsikkerhets kravene som gjelder for produktet. Da omgår de spørsmålet fullstendig, og svarer ikke på henvendelsen om avvikene i rapporten.
Det blir som å vise til finansieringen av en bygning ift tekniske krav til utførelse som brann og rømningsveier, styrkebergening og sikkerhetskravene til strømanlegget. Det henger altså ikke sammen.

Produsenters utsagn som eiere har sendt oss kan gi det inntrykk at de ikke har lest og forstått formålet med denne finansierings ordningen når de viser til nærmiljøregelverket - og det i sin tur på side 72 under punkt 9 Lovgiving i punktlisten viser til produktkontrolloven som del av regler og krav som kan være aktuelle, og derfor også skal etterleves ift produkter. Noe som igjen betyr at standarden for produktet gjelder fult ut. Innledende bestemmelser i punkt “1.1 Hjemmel og formål” er og svært tydelig på hva dette handler om; et regelverk for fordeling av spillemidler.

En mulig konsekvens av dette kan være at eiere av produkter sitter med ansvaret for en sikkerhets risiko i et produkt som skyldes at produsenten ikke har oppfylt krav ift sitt ansvar slik beskrevet over.
Det bør være rimelig klart hvordan dette må håndteres, og av hvem.
Du kan selv finne regelverket for nærmiljøanlegg ved å skrive “Nærmiljøanlegg” eller “Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet “ som det egentlig heter, i søkefeltet på siden HER.

Litt mer om hvordan dette henger sammen.
Det er Produktkontrolloven som under “Definisjoner” i §2a ledd 7 som beskriver standardene sin gyldighet,
§3 beskriver (aktsomhets) pliktene til produsenter og importører, og
§3b beskriver kravene til at produkter skal samsvare med sikkerhets kravene i produktstandarder.

Hvorfor noen produsenter hevder at vår kontroll og rapport er iht reglene for lekeplassutstyr
er feil og villedende. Vår kontroll utføres alltid sett opp mot gjeldende produktstandard for det angjeldende produktet. Det kan skyldes at rapporten (vår i allefall) ikke leses godt nok ift hvilket regelverk hjemlene i rapporten viser til - standarden for ballbinger. Hva andre aktører leverer kjenner vi ikke til, men vi vet at noen gjør slik produsenten hevder. Dvs at de kontrollerer og rapporterer iht regelverket for lekeplassutstyr. Samtidig kan svarene som kommer fra produsentene - ift å henvise til nærmiljøanlegg - tyde på at de kanskje ikke er kjent med at standarden finnes og gjelder i Norge for deres produkt. Om det stemmer er det bekymringsfullt og noe DSB bør bli gjort oppmerksomme på av eiere som oppdager dette.

De sikkerhetskravene som beskrives i standarden til ballbinger o.a. type utstyr er mye “hentet” fra lekeplass standarden, og f.eks. ballbingestandarden går en del lengre i å stille krav til bl.a. målbur ift nettene, basket, ping pong, klatrebarhet (målbur og gjerdene) og da krav til underlagt sett ift dette, også rundt hele ballbingen på samme måte som lekeplassutstyr standarden gjør. Dvs at om det oppmuntres til klatring (faktisk og i praksis) så skal fallunderlaget tilfredsstille samme krav som til lekeplassutstyr ift fallhøyder. Og særlig om fallhøyden er over 100. Uansett skal det ikke være betongkanter som gir redusert tilgang for rullestolbrukere og snublefare for andre. Fundamenter skal heller ikke ha oppstikkende skruer o.l. - verken innafor eller på utsiden.
Produkter med avvik fra krav i produktstandarder som var gjeldende på produksjons tidspunktet bør ikke en eier akseptere uten videre. Uansett kan det være bra at produsentene gjøres oppmerksomme på disse forholdene. For det kan se ut som ikke alle er oppmerksomme på dette og ansvaret som følger med det. Da kan du som produkt eier hjelpe til at dette blir bedre.

Om du ønsker å varsle myndighetene - dvs DSB - med en bekymringsmelding tar de gjerne imot det via sin nettside HER.

Nedenfor ser du en artikkel vi har hatt på trykk som berører dette.

Om dere fortsatt lurer på noe så ta kontakt.

Lykke til !

11/19 - Rev 06/22

Hvorfor skal lekeplasser kontrolleres?

—————

Det er rart for oss som har jobbet med dette i mange år - synes vi - at vi får slike spørsmål, men det gjør vi ganske ofte.  Det er altså ikke innlysende for mange - og det må vi ta inn over oss. 

Lekeplasser - som alt annet av produkter som står offentlig tilgjengelig - skal jevnlig ettersees, vedlikeholdes og kontrolleres. En skal ha et IK-system som sikrer at sikkerhetsegenskapene til utstyret til enhver tid er i orden fordi samfunnet ønsker å forhindre alvorlige ulykker og ménskader som lekeplasser og lekeapparater faktisk har resultert i pga sin utforming. 

Forenklet kan vi si at enkelte utforminger har vist seg uheldige ved at barn kan sette seg fast / henge fast og i verste fall omkomme.  Hvorfor?  Jo; barn har ikke den erfaringen vi voksne har og kan ikke alltid forutse hva som kan skje slik vi ofte gjør. De leker og utforsker - dvs lærer av å gjøre - kalt "learning by doing" i pedagogikken.  Regelverket søker å forhindre; "dying while trying" for å si det sånn - uten å forhindre sunn lek.  
Barn er og annerledes fysisk enn voksne – bl.a. er hodet større enn kroppen, noe mange ikke vet.

Vi voksne er veldig klar over at vi minst må kunne svømme, og aller helst ha på oss redningsvest når vi er i båt - det kjenner jo ikke barn til. For lekeplassutstyr så er det derfor krav til nivået «redningsvest» før det tas i bruk…

For å illustrere; når du fyrer i vedovnen og 3 år gamle Georg – som er på besøk og ikke er vant med vedovner - kommer løpende mot deg og ovnen, så passer du på at han ikke brenner seg på den. HVORFOR gjør du det? 
Helt teit spørsmål tenker du - ja, nettopp - det er litt det vi tenker innledningsvis også :-) - og det er samtidig et viktig spørsmål.
Jo, du har erfaring og vet at det er farlig for Georg, og i tillegg vet du at Georg IKKE vet det - du ivaretar altså hans subjektive sikkerhet - dvs FOR han.  Du har risikovurdert og ser hva som kan skje og treffer tiltak – som det heter ved å stoppe Georg.

Med lekeapparater er det like ens, for vi står IKKE alltid å passer på hele tiden så vedovnen må være trygg og sikker for barn når du ikke er tilstede. Dette gjør vi ved at lekeplassutstyr ved sin utforming ikke har situasjoner i seg som KAN være farlige, eller har vist seg farlige, og som vi bør kunne forstå at barnet ikke kan forutse. Dette gjelder uansett hvordan de leker, og beskrives i regelverket. Og §1 i lekeplassforskriften er i så henseende godt utformet.

Vi voksne (lekeplasseiere) og samfunnet har gjennom «regelhysteriet» pålagt oss selv - dvs av samfunnet - å følge visse regler for svært mange produkter og tjenester som; biler båter og redningsvester, brannvern, vannsikkerhet osv -  og også lekeplassutstyr.

Revidert 04/20