KONTAKT OSS

post@lekeplasskontrollen.no
Telefon: 3595 5161
Mobil: 9017 8241

Sertifisering

Hva er forskjellen på en sertifisering av lekeplassutstyr og kontroll utført av sertifisert inspektør der en ikke finner mangler? Hva betyr en TÜV godkjenning?

Vi får av og til henvendelser rundt dette som;

Hei, hva er forskjellen på at lekeplassutstyr er sertfisert og den kontrollen dere utfører?

Betyr en TUV godkjenning av et apparat at det da er fullt samsvar med ingen avvik etter NS-EN 1176. 

Kan dere hjelpe med en forklaring på forskjellen mellom en avviksrapport utført av en sertifisert lekeplassinspektør som ikke har avvik og sertifisering av lekeapparater?

Så her et forsøk på å svare slik vi ser dette.

—————

Hva en sertifisering er beskrives godt på hjemmesiden til Norsk akkreditering.
Det er en samsvarserklæring utført av en kommersiell tredjeparts aktør, ofte kalt testhus og som skal gi dokumentasjon for at et produkt tilfredsstiller og møter de beskrevne kravene sertifiseringen er utført opp mot. Det handler i dennene sammenhengen altså om selve produktet før det er montert eller tatt i bruk.
Eksempelvis at en huske er sertifisert etter EN1176 del 1 og del 2. Langt på vei skal sertifisering oppfattes som at et produkt da har et sertifikat på at det møter kravene i den gjeldende standarden(e). Det er det nærmeste produsenter kan komme en “godkjenning”. Og, en sertifisering er alikevel ikke en godkjenning fordi det ikke finnes noen godkjenningsordning. Videre kan en sertfisering ikke ta høyde for feilmontering, feilplassering, endringer i produksjon som måtte komme etter dette, anlagte soner, støtflate, fundamentering osv. I noen sammenhenger kan utpekende myndigheter utpeke tekniske kontrollorgan basert på at organisasjonen har akkreditering for området (lekeplassregelverket) hvor de søker om å bli utpekt.

Lekeplassinspektører sertifisert etter gjeldende krav endret i hhv 2018 og 2023, er personlig sertifisert etter personsertifiserings-standarden; ISO 17024 til å utføre sakkyndig kontroll av produkter ift montering og installasjon med tilhørende soner og underlag ift krav til disse på lokasjoner produktene er oppført på. Avvik fra krav skal iht de nye rammekravene til lekeplassinspektører risikovurderes. Dvs at både risikovurderings metoden og inspektørene skal være sertfisert til dette. Eksempelvis som vi er gjennom S2P som tilfredsstiller disse.
Dette betyr at alle fysiske forhold av produktet, også drift og vedlikeholds forhold kontrolleres opp mot kravne på samme måte som en produktsertfisering, inkludert en del forhold knyttet til bruk og FDV. Men det utføres ikke strykeberegninger osv. Så det er ingen sertfisering men en tilstandskontroll ift de samme kravene. Om det er uten avvik skal det altså tilfredstille de samme kravene som ved en sertfisering ift sikkerhet og bruk pluss de nevnte omkringliggende forholdene.

Formålene, kompetansekravene og hva «uttalelsene», sertfisering skal benyttes til er altså noe ulike. Litt mer detaljert:

En produktsertifisering gjennomføres av et vanlig av anerkjent testhus som DNV, TÜV osv. De har normalt en sertifisering, men ikke på person nivå slik vi kjenner dette. Dvs at det er de interne kvalitetsrutine og kompetansenivåkrav osv som er underlaget for det de uttaler. Normalt er de som utfører dette kurset eller liknende på regelverk og krav, men det er ikke med krav til personlig å ha en akkreditert sertifisering slik det er for å være sertifiserte lekeplass inspektør.
Sertifieringer kan innebære risikovurderinger av forhold som ikke møter kravene i standardene fullt ut. Da bør slike opplyses og dokumenteres.

Testhus utfører bl.a. en del material egenskaper ift giftighet, flambarhet, styrke beregninger, i fysiske tester eller teoretisk basert på det produsenter opplyser osv – normalt av ingeniører – for å sikre at utstyr de sjekker tåler de belastninger det skal slik standardene beskriver og krever og andre forhold som det ikke er naturlig eller praktisk mulig å gjennomføre ved den type kontroll vi utfører. Lekeplassinspektørene gjør ikke dette ut over å kontrollere normale forhold som åpenbar styrke, råte, stabilitet osv der utstyret står. 

Oppgaven for lekeplassinspektører er hovedsakelig oppgaver på lokasjoner der utstyr er satt opp for bruk, over tid gjennom livsløpet til produktet. Ofte ift endringer som kan påvirke sikkerheten til bruken av ustyret som bruk, slitasje, hærverk og miljø.  En skal følgelig ha blikk for å særlig ha fokus på bevegelige deler, sammenføyninger, ulike slitasje, hærverk og påvirkninger fra miljø og bruk osv.
Kontrollutføring skal skje etter egne strenge krav til uhildethet og etiske retningslinjer beskrevet i de nevnte overordnede standarder som også stiller krav til rapporteringen. Sertifiseringen skal gjelde for flere ulike kontroller som bl.a.; års og sluttkontroll etter montering og rehabiliteringer, kontroll av soner, montering, fundamentering, støtflate kontroll ift tilfredsstillende demping (HIC test), men og periodiske kontroller, etter-ulykke kontroller mm samt ofte faglig veiledning og rådgiving i regelverk og krav i ulike settinger. 

Sertifisering er helt frivillig og samtidig veldig vanlig og forventet utført for produkter i dag. Så også lekeplass og aktivitetsutstyr. Sertiofisering gjøres altså etter de samme produktstandarder lekeplassinspektørerer er sertifisert på å identifisere og rapportere iht. Sertifisering er normalt et krav ved anbud, innkjøp osv. 

Ift spørsmålet om hva en sertfisering betyr så er det følgelig testhusets ansvar å sørge foir at alle forhold ved utsyr er kontrolelrt og funnet uten avvik iht standardene. Og det er samtidig ingen garanti for at utstyr faktisk er 100% iht krav. Sertifisering, som kontroll lekeplassinspektører utfører gjøres av mennesker - og alle kan gjøre feil. Dvs at den menneskelige faktoren alltid er inne. Vi har en hel del eksempler på sertifisert utstyr som ikke møter kravene i standardene.  Dette kan ha flere årsaker; at produsenten har endret på utstyret og evt fått en formell aksept på at det er ok uten at feil er oppdaget, at det er feilmontert eller så er det åpenbart også at sertifiseringshuset ikke har sett avviket i ustyret.  Vi kjenner til flere eksempler der sertifisert utstyr har hatt alvorlige avvik som fastklemming av hals og hode (kvelnings sitasjon), for finger og fot osv.

Dette kan noen ganger være en utfordring. Særlig fordi testhusene (skal) ansees som pålitelige og selgere og andre presenterer en sertifisering som en godkjenning. En godkjenning som skal «avklare» at evt påviste avvik lekeplassinspektørene finner på utstyr ikke er riktig påvist. Det er feil.
Slik en del etter hvert har fått med seg; ordet godkjenning kan ikke benyttes på dette produktområdet da vi ikke har noen godkjenningsordning på produktområdet slik ansvarlig myndighet DSB selv beskriver dette på siden vi har lenket til.  Les mer om produsent og salgs ansvar osv.

Utfordringen er og at iht de nye produktstandardene så SKAL ny-montert utstyr, helt nytt, endret, rehabilitert, flyttet osv - kontrolleres av en sertifisert uhildet tredjepart – altså en sertifisert lekeplassinspektør – FØR det tas i bruk. Hvorfor et slikt krav? Svaret gir seg vel litt selv, hovedsakelig er det en kvalitetssjekk på montering og tidligere nevnte lokale forhold, men og om det skulle være mulige feil ved utstyret som bør rettes opp (og da evt også sertifiseringen). Selv om det ikke står i klartekst.  Hvorfor skulle en eller ha dette som krav?
Standardene beskriver altså at lekeplassinspektørers uhildede kompetanse SKAL benyttes for kontroll, og da at utstyrets fysiske utforming og det tidligere nevnte om soner, stabilitet, montering, underlag osv er iht kraven ei de gjeldende produktstandardene.
Videre anbefaler standardene sterkt å gjennomføre en midt-installasjonskontroll. Dvs en kontroll når utstyr er montert nesten ferdig og FØR fyllmasser fylles tilbake og underlag etteableres. Dette for å kunne fange opp evt feil før en må grave det opp igjen! Midt-installasjonskontroll kan utføres av personer med Design, Project eller Inspect S2P sertfisering.

Spørsmål er ofte; kan en kontroll av et utstyr utført av en sertifisert lekeplassinspektør der det ikke er anført avvik at det kan ansees som en type produktsertifisering.?

Dvs at det i seg selv skal kunne bekrefte samsvar med en produktstandard?
Nei, den kan ikke det ift hva en sertfisering faktisk er. 
Åpenbart bl.a. ettersom en hel del fysiske styrke tester som utføres ved sertifisering ikke blir utført.  En sertifisering gjelder en type utstyr og alle like utstyr en produsent lager – selv om det viser seg at de har mangler. En kontroll fra en lekplassinspektør gjelder kun det eksplisitte utstyret som blir kontrollert, der det står, den dagen det ble kontrollert.  Ikke andre liknende som kan stå andre steder. 
Samtidig er det åpenbart at serieproduserte produkter, uavhengig av hvor de står og når de kontrolleres, ofte har et stort potensiale for de samme systematiske avvikene som en erfaren inspektør kjenner til.  Eksempelvis at et standard møte av elementer i et tak veldig ofte skaper hektefare for snor, at serieproduserte gulv med små marginer i åpninger mellom gulvbord ofte kan ha hektefare for finger ved utgang rutsjebane og brannmannstang, eller at horisontalt stilte grove planker i rekkverk fører til klatrebarhet osv.  Det er mange slike gjentagende og like (serieproduserte) avvik i en rekke utstyr vi kjenner til. Likens er det og stor sannsynlighet for at et riktig montert utstyr som ikke har avvik, heller ikke vil ha det andre steder.

Så en kontroll av et nytt serieprodusert utstyr, som kan dokumenteres montert helt etter monteringsanvisningen, og som ikke har avvik vil følgelig langt på vei kunne bekrefte at ustyret blir leverte uten avvik og mangler fra krav ift slik en lekeplass inspektør utfører kontroll. Produsenten (dere) kan selv velge å dokumentere andre beregninger og forhold som styrke osv.  Det er som sagt ingen krav til produktsertifisering.
Så er det vel opp til leverandørene og også stille garantier som gjør at enkunde føler at det er trygt å hande.

For innkjøpere kan dette være et dilemma / og samfunnet et tanke kors; om en skal kunne ha en nisje av nytenkende og genuine småprodusenter ofte med langt mer håndlagde enn fabrikkproduserte utstyr, ofte i naturmaterialer i stede for plast, kompositt, stål og glassfiber så må en la de slippe til.  Det er mange som liker og foretrekker enkle og «gode» produkter uten avanserte elementer eller stor høyde, og også en litt mer lokal leverandør som kan hende er flink til å følge opp sine kunder og at dette mer enn oppveier for masse kostbar dokumentasjon som ved mindre produksjons antall er med på å drive prisen vanvittig opp – på allerede kostbare utstyr. Det er jo lov å se, vurdere og tenke selv – ikke bare stole på formaliteter.
Og ønsker en egen sertifisering og tilstrekkelig kompetanse til å kunne gjøre dette så er Project eller Inspect nivå i S2P sertifiserings stigen et veldig godt utgangspunkt!

Da håper jeg dette gir en noenlunde pekepinn.

06-25

Hvorfor benyttes andre standarder og graderinger ved kontroll av andre typer utstyr enn lekeplassutstyr?

Hei, og takk for veldig fin, lettlest og ryddig rapport. Veldig nyttig med konkrete forslag til tiltak og alt er lett å forstå.

Vi har hatt to kontroller og rapporter i år ved overgang til dere, og vi lurer på hva ulikheter i rapportering skyldes.

Rapporten deres benytter ulike referanser på andre utstyrs-typer som skate, målbur, ballbinge osv.  Vi har hatt en annen leverandør tidligere, og de har gradert alt A, B, C eller O for alle typer utstyr og hele tiden vist til EN-1176 eller Lekeplassforskriften i hjemmel delen.  Ikke A, B, C, og D med henvisning til andre regelverk slik dere gjør.  Kan dere forklare hvorfor dere gjør det annerledes? Den andre leverandøren leverer og lekeplassutstyr i en rapport og alt annet i en annen.
Og; leverandøren av ballbingen vår sier han ikke kjenner seg igjen i dette – at det er «bare tull» - for ballbinger følger regelverket for nærmiljøanlegg. Hva er det som er riktig?

Vi får og en del avvik på småting som fliser og malingsslitt utstyr osv. Hvorfor er dette med, det har da ikke noe med sikkerheten å gjøre?

mvh
Arvid xxxxxxxx
Xxxxxxxxxxxxxxxxxx boligeierlag

 —————

NB: Saken er opdatert i okt/2024

Hei, og takk for spørsmålene. Her var det litt av hvert å gripe tak  i

Ift 2-delt  rapport.

Fra 2024 sluttet vi å dele opp i våre rapporter.
Etter at vi fikk rammeverk for kompetansekrav til lekeplassinspektører i 2018 og også driftspersonell i 2023, med bl.a. krav til risikovurdering av avvik - som vi nå kan tilby-, og en rekke andre relevante produktstandarder som pensum valgte vi å gå over til sertifisering fra S2P som er den eneste som tilfredsstiller de nye kravene. Følgelig kan vi og rapportere alle utstyr, uavhengig av type og standard, fortløpende i den rekkefølgen de finnes på lokasjonen i vår rapporter. Vi er alene om å tilby dette, dette gjelder også sertifisert risikovurdering. Les mer om dette HER.

Kravet til 2-delingen fra Norske sertifisering as, som vi hadde sertifisering med tidligere, skyldes det b egrensede sertifseringsomfanget på ordningen og derfor et krav om at “alt annet” enn lekeplassutstyr måtte leveres i egen rapport eller rapport del for å skille de fra det sertifiseringen omfattet. Den sertifiseringen gjelder altså ikke for annet enn lekeplassutstyr og er ikke iht de nye kravene fra 2018 og 2023 og en vesentlig årsak til at vi skiftet til S2P.

Bruk av ulike regelverk til kontroll av ulike produkter, og utviklingen i dette ift ulik hjemling.
Vi tilbyr kontroll av det meste av lekeplass, idretts og rekreasjons utstyr som står ute etter gjeldende regelverk.  Muligheten for å sertifisere seg på standarden fra 1998 for lekeplassutstyr kom først i 2004 og bransjen startet opp da. Det var ikke flere standarder på plass for andre typer produkter, og mange av produktene var heller ikke «funnet opp» og lansert heller.  Det var derfor ganske naturlig å kontrollere også andre utstyr som sto på lekeplasser etter det samme regelverket.  Produktkontrolloven §3b beskriver noe om situasjoner der en ikke har et regelverk eller hva som ansees som god praksis for produktsikkerhet som gjelder på det aktuelle området. Der det aktuelle området er lekeplass med aktivitetsutstyr benytter man altså det man har – pluss sunn fornuft - frem til tilpassede produkt regelverk kommer på plass. Her har vi jevnt fulgt opp ettersom nye produktstandarder har kommet, og også andre typer utstyr har blitt ønsket kontrollert. Eksempelvis kom standarder for basket i 2005, Skate i 2006 og Ballbinger i 2007.

Gjennom EØS samarbeidet er Norge forpliktet til å implementere og følge produktstandarder i EU. Dette skyldes mye et felles ønske og behovet for et likt regelverk på produkt sikkerhet slik at et sikkert produkt i EU også ansees sikkert i EØS. Opp gjennom årene har det tilkommet fler og fler produkter og også produkt standarder. Det er helt sentralt som kontrollør å holde seg oppdatert på utviklingen i dette og ta til seg, lære og også implementere og bruke de nye kravene for andre utstyrstyper når de kommer. For reglene kommer etter at et nytt produkt er lansert. Dette bruker vi mye tid på. Også på å oppdatere og kurse egne inspektører. Å ha kontakt med bruker organisasjonene for de enkelte produkt typene, som Norges brettforbund, klatreforbundet osv, er også viktig ift å forstå “faget”.

Å benytte et annet regelverk, som for eksempel lekeplassutstyrs regelverket (EN1176) på produkter den ikke omfatter, og som har fått egne standarder som; skate, parkour, buldrevegger, målbur, og ballbinger er altså helt feil. Det blir som å benytte regelverket for biler (ved EU-kontroll) også på busser, lastebiler, scooter, båter og fly. Det er ikke etterrettelig.  Hvorfor andre leverandører gjør som du sier kan jeg ikke forklare, men må anta at de ikke har sørget for å holde seg oppdatert på regelverket og heller fortsatt samme praksis som i 2004 og utover.  Vi har forsøkt å påvirke den Norske ordningen til å ta opp i seg de andre standardene og de nevnte nye kravene fra 2018, men dessverre ikke lyktes med det.  Vi har fortsatt å hold oss oppdatert på og kvalitet sikret vår egen kunnskap på dette området inntil vi i 2023 gikk over til Safe to Play (S2P) sertifisering som inkluderer alt dette, og er en langt bredere og dypere sertifisering enn den Norske - som du kan lese mer om HER.

Vi erfarer og at enkelte produsenter av andre typer produkter enn lekeplassutstyr som f.eks. ballbinger ikke kjenner til at produktstandarden for dette produktet kom allerede i 2007. Dvs at produktet da ikke er produsert etter de gjeldende kravene for produktet. Noen viser til at det er reglene for nærmiljøanlegg som skal følges. Dette er fullstendig feil; Misforståelsen er at nærmiljøanlegg-reglene er en finansieringsordning, ikke et regelverk om produkt sikkerhet, og tilskuddsordningen stiller i seg selv krav til at produkter som benyttes følger produktstandardene!
Selve produkt-sikkerhets kravene beskrives i produktstandarden for ballbinger – eller; “Free access multi-sports equipment” som den heter. Alle forstår at en ikke kan kontrollere et produkt etter en finansieringsordning! Nærmiljøanlegg-reglene beskriver selv kravene til produktene, men det har kanskje ikke produsenten fått med seg. Du kan lese mer om dette og ballbinger HER.

Når det gjelder D-avvik for fliser, malingslitasje og annet som ikke innehar risiko så ligger det i at en kontroll skal være fullstendig ift det regelverket produktet kontrolleres etter. Ikke bare de alvorligste avvikene. Det er en rekke krav til bl.a. merking, utstyrets overflate (fliser, råte osv), generelt vedlikehold som står beskrevet i regelverket. For at inspektørene ikke skal bryte med sertifiseringen må “alt” som avviker fra kravene beskrives. For eiere er det og bra å få vite om slike forhold da rett vedlikehold forlenger levetiden på utstyret vesentlig, og langt de fleste forventer at dette er med. Kontrollen skal gjelde alt.

Håper dette avklarer spørsmålene dine!

Lykke til med sikkerhetsarbeidet :-)

11-19 / Rev 10-24

Godkjent eller sertifisert lekeapparaet? Hvordan kan nytt utstyr ha avvik?

Hei, vi har fra leverandører av lekeplassutstyr fått forslag til godkjente lekeapparater til noen nye lekeplasser vi skal bygge.  På deres henvisning til hjemmesiden til de som er ansvarlige for dette i Norge - DSB - så bekreftes det at det ikke finnes noen godkjenningsordning for lekeapparater.  Hva er riktig, og hvordan kan da leverandører selge godkjent utstyr?  Og hvordan kan nytt utstyr ha avvik fra kravene?

mvh
Teknisk sjef
Paul Xxxxxxxxxxxxxxx
Xxxxxxxxx Kommune

—————

Hei, og takk for gode spørsmål. Beklager at svaret blir litt langt, for her er det noen sammenhenger som må belyses.

Når det gjelder sertifiserte produkter, så presenterer ofte lekeplass-bransjen produktene sine som "godkjent". Noe som antagelig ikke er ment å villede fra leverandørenes side, men heller et uttrykk som har festet seg over år ved bruk av det. 

En godkjenning er som oftest noe det offentlige utfører, eller noen ganger firmaer på vegne av det offentlige. Det er en sterk bekreftelse på et angitt nivå og en godkjenning har høy anseelse og troverdighet.  At offentlig transport som ferge, fly eller medisiner og helsepersonell er og skal være godkjent tar vi for gitt, og at det ikke er noe slingringsmonn ift krav, sikkerhet osv. Å si at noe er godkjent er i vår kultur sterkt og betryggende.

En sertifisering er ingen godkjenning.  Det er normalt utført av et firma, som en bør kunne forutsette er en uhildet tredjepart uten bindinger til produsenter. 
Sertifiserings firmaer utfører "kontroller" av produkter ift om de samsvarer med en standard for produktet. Dette er tjenester det konkurreres om fra de som utfører, og som det betales for.  Om sertifiserings firmaet finner at produktet samsvarer med produkt standarden så utstedes en samsvarserklæring, ofte kalt sertifikat. Antagelig fordi ordet sertifikat lyder bedre og mer seriøst enn f.eks. "samsvarserklæring som faktisk beskriver bedre hva det er. 

Noen hevder at sertifikatene har tatt hensyn til kravene i lover og forskrifter og risikovurderinger ift det som disse kan kreve - som i Norge. Det er ikke tilfelle da en kun kan sertifisere iht en standard. 
En standard er for øvrig en veileder ift hva som ansees godt nok for en produkttype, i en bransje eller marked. Standarden er ofte laget av produsentene selv, og er ikke lov og forskrift på produktområdet (i Norge).
I Norge har vi og lover og forskrifter som stiller en del strengere krav enn standarden - se f.eks. HER. Standarden er altså ikke tilstrekkelig dekkende ift alle Norske forhold, men for svært mange. Salgsleddene skal sette seg inn i disse reglene, informere om, og forholde seg til de. Se f.eks HER og HER.

I vårt arbeide med kontroll er det ikke sentralt om et produkt er sertifisert eller ikke. Om utstyret er helt nytt produsentlaget eller er et 25 år gammelt «hjemmelaget» et, så utfører vi kontrollen på samme måte og med samme blikk.

For de som skal kjøpe er sertifisering pr i dag den eneste tredjeparts-dokumentasjonen de kan få ift at utstyr skal samsvare med standarden som gjelder og da så nær opp til Norske krav som mulig.  Erfaring viser dessverre at sertifiserte produkter ikke alltid samsvarer med kravene de er sertifisert etter.   En del kan skyldes at ikke har satt seg inn i de Norske kravene som bl.a. frostfare og krav til støtflate på alt utstyr.  Også sandkasser o.a. utstyr som reelt brukes av barn på annen måte en tiltenkt som f.eks. balanselek - se forskriftens §1 om dette. Dette er de to områdene vi ser det oftest er "feil" ift Norsk forskrift fordi den er strengere mht dette en standarden.  
Det er en ganske omfattende informasjonsplikt på en rekke områder leverandører skal sørge for å informere om til de som ønsker å kjøpe produktene, og mange kan ha nytte av å sette seg bedre inn i hva lov, forskrifter og også standarden beskriver ift dette.

At det kan være avvik på produkter ift standarder de er sertifisert etter så erfarer vi at det som oftest skyldes en eller flere av følgende forhold:
1. At produktet er feilmontert.
2. Nye regler har kommet siden utstyret ble sertifisert.
3. At produktet er endret fra produsent etter sertifiseringen ble utført.
4. At de som har sertifisert produktet ikke har identifisere avviket.

En sertifisering fungerer dessverre ikke alltid slik den er ment; – å gi en slags type samsvarsgaranti ift at utstyret er iht de krav den er sjekket mot. Det er noen faktiske og praktiske forhold som må stemme hele veien for at resultatet skal bli slik. Sertifiseringsfirmaer kan selvfølgelig også gjøre feil - ingen er ufeilbarlig.  

Du kan du lese mer om dette på direktoratets hjemmeside HER

Ift det faktiske ansvaret med produktene i bruk, så er det hverken tillagt oss eller leverandøren – men eiere etter forskriftens § 16.Ettersyn og vedlikehold

"Den som anskaffer eller eier lekeplassutstyr er ansvarlig for jevnlig ettersyn og nødvendig vedlikehold, slik at utstyrets sikkerhetsegenskaper opprettholdes.»

Håper dette oppklarer!

Revidert 04/20