Hvorfor er rapporten 2-delt og hvorfor benyttes det andre regelverk med referanser til andre standarder ved kontroll av andre typer utstyr enn lekeplassutstyr?

Hei, og takk for veldig fin, lettlest og ryddig rapport. Veldig nyttig med konkrete forslag til tiltak og alt er lett å forstå.

I rapporten deles utstyrene opp i 2 deler: en for lekeplassutstyr og en for «alt annet» - Hvorfor det?  Det er letter om rekkefølgen følger rekkefølgen på utstyret ute.

Rapporten benytter ulike referanser på disse andre utstyrs-typene som skate, målbur, ballbinge osv.  Vi har hatt en annen leverandør tidligere, og de har gradert alt A, B, C eller O for alle typer utstyr og viste hele tiden til EN-1176 eller Lekeplassforskriften i hjemmel delen.  Ikke A, B, C, D og henvisning til andre regelverk slik dere gjør.  Kan dere forklare hvorfor dere gjør det annerledes?
Og; leverandøren av ballbingen vår sier han ikke kjenner seg igjen i dette – at det er «bare tull» - for ballbinger følger regelverket for nærmiljøanlegg. Hva er det som er riktig?

Vi får og en del avvik på småting som fliser og malingsslitt utstyr osv. Hvorfor er dette med, det har da ikke noe med sikkerheten å gjøre?

mvh
Arvid xxxxxxxx
Xxxxxxxxxxxxxxxxxx boligeierlag

 —————

Hei, og takk for spørsmålene. Her var det litt av hvert å gripe tak  i

Ift 2-delt  rapport.
Dette skyldes i et krav fra den Norske sertifiseringsorganet. De sertifiserer kun personell ift EN1176 – Lekeplassutstyr. Sertifiseringen fra Norsk Sertifisering gjelder altså ikke for annet enn lekeplassutstyr. 
Samtidig har lekeplasseiere veldig ofte andre typer sport og rekreasjonsutstyr samlokalisert på lekeplassene. Type målbur, ballbinge, buldrevegger, treningsutstyr og de du nevner. Kunder ønsker vanligvis å få kontrollert alt de har – ikke bare lekeplassutstyr.  Sertifiseringsorganet tillater at en gjør det på «egen risiko og kunnskap» - for å si det sånn, og det må da stå i en egen del i rapporten eller leveres som egen rapport.  Vi har valgt å ha det som del 2.

Bruk av ulike regelverk til kontroll, og utviklingen i dette.
Vi tilbyr kontroll av det meste av lekeplass, idretts og rekreasjons utsyr som står ute etter gjeldende regelverk.  Muligheten for å sertifisere seg på standarden fra 1998 for lekeplassutstyr kom først i 2004 og bransjen startet opp da. Det var ikke flere standarder på plass enda for andre typer produkter, og mange av produktene var heller ikke «funnet opp» og lansert heller.  Det var derfor ganske naturlig å kontrollere også andre utstyr som sto på lekeplasser etter det samme regelverket.  Produktkontrolloven §3b beskriver noe om situasjoner der en ikke har et regelverk eller hva som ansees som god praksis for produktsikkerhet som gjelder på det aktuelle området. Der det aktuelle området er lekeplass / aktivitetsutstyr. Man benytter det man har altså – pluss sunn fornuft.

Gjennom EØS samarbeidet og utviklingen av produktstandarder i EU er Norge forpliktet til implementere og følge disse. Opp gjennom årene har det tilkommet fler og fler produkter og også produkt standarder som altså beskriver kravene. Det er følgelig helt sentralt som kontrollør å holde seg oppdatert på utviklingen i dette og ta til seg, lære og også implementere og bruke de nye kravene på de nye utstyrstypene. Noe vi bruker mye tid på. Også på å oppdatere og kurse egne inspektører. Å ha kontakt med bruker organisasjonene for de enkelte produkt typene, som Norges brettforbund, klatreforbundet osv, er også viktig ift å forstå “faget”.

Å benytte et annet regelverk, som for eksempel lekeplassutstyrs regelverket (EN1176) på produkter de ikke omfatter som har egne standarder som; skate, parkour, buldrevegger, målbur, og ballbinger er altså helt feil. Det blir som å benytte regelverket for biler (som ved EU-kontroll) også på busser, lastebiler, scooter, båter og fly. Det er ikke etterrettelig.  Hvorfor andre leverandører gjør som du sier kan jeg ikke forklare, men må anta at de ikke har sørget for å holde seg oppdatert på regelverket og heller fortsatt samme praksis som i 2004 og utover.  Vi har forsøkt å påvirke den Norsk ordningen til å ta opp i seg de andre standardene etc, men dessverre ikke lyktes med det.  Vi må derfor selv lære oss, holde oss oppdatert på og kvalitet sikre vår egen kunnskap på dette området inntil videre.

Vi erfarer og at enkelte produsenter av andre typer produkter enn lekeplassutstyr som f.eks. ballbinger ikke kjenner til at produktstandarden for slike kom allerede i 2007. Dvs at produktet da ikke er produsert etter de gjeldende kravene for produktet. Noen viser til at det er reglene for nærmiljøanlegg som skal følges. Dette er positivt feil. Misforståelsen er at nærmiljøanlegg-reglene er en finansieringsordning, ikke et regelverk om produkt sikkerhet. Produkt-sikkerhets kravene beskrives i produktstandarden for ballbinger – eller; Free access multi-sports equipment som den heter. Alle forstår at en ikke kan kontrollere et produkt etter en finansieringsordning! Nærmiljøanlegg-reglene beskriver selv kravene til produktene, men det har kanskje ikke produsenten fått med seg. Du kan lese mer om dette og ballbinger HER.

Når det gjelder D-avvik for fliser, malingslitasje og annet som ikke innehar risiko så ligger det i at en kontroll skal være fullstendig ift det regelverket produktet kontrolleres etter. Ikke bare de alvorligste avvikene. Det er en rekke krav til bl.a. merking, utstyrets overflate (fliser, råte osv), generelt vedlikehold som står beskrevet i regelverket. For at inspektørene ikke skal bryte med sertifiseringen må “alt” som avviker fra kravene beskrives. For eiere er det og bra å få vite om slike forhold da rett vedlikehold forlenger levetiden på utstyret vesentlig, og langt de fleste forventer at dette er med. Kontrollen skal gjelde alt.

Håper dette avklarer spørsmålene dine!

Lykke til med sikkerhetsarbeidet :-)

11-19 / Rev 05-22

Finnes det noe regelverk for universell utforming for lekeplasser?

Hei, vi ser etter informasjon ift krav til universell utforming for lekeplasser. Det er mange som mener at man MÅ benytte fast dekke over alt osv. Må man det?
Finnes det noe dokumentasjon på hva kravene r , eller hvordan dette bør være utformet?

mvh
Axxxx Bxxxxx
Landskapsarkitekt MNAL

—————

Hei, takk for spørsmålet.

Det finnes en veiledning, en TR (tecnical repoort) som heter:
SIS-CEN/TR 16467:2013 - Playground equipment accessible for all children

Les den først og kom så evt tilbake med spørsmål :-)

06-21

Hvilke regler gjelder for ballbinger, skate o.l. når den er finansiert med tippemidler og samlokalisert med en skole?

Vi får jevnlig henvendelser om regelverk rundt andre typer utstyr som skate og ballbinger:

Viser til rapport fra deres siste besøk. Leverandøren Xxxxxxx mener at ballbingen er klassifisert som et nærmiljøanlegg og at reglene da anlegget ble levert tilsa at anlegget godkjenner alle krav til et nærmiljøanlegg. De sier dette ikke har tilbakevirkende kraft. De har levert 300 like ballbinger i hele landet.

Hva mener dere til dette svaret?

Xxxxx Xxxxxx
Xxxxx Kommune
Enhetsleder
——

Hei, vi er en idrettsforening som ligger samlokalisert med uteområdet på en skole som har lekeplassutstyr. Vi har bl.a en ballbinge på den siden av idrettshallen som vender mot skolen som er et slags fellesprosjekt mellom FAU, skolen, kommunen og oss. Skolen og FAU har også skate-ting o.a. der. Det er vi som har asnvaret for bingen og vedlikeholdet ettersom det er vi som organiserte opsetting gjennnom dugnad og nærmiljømiddler osv.
Leverandøren sier at vi skal følge kravene i regelverket for nærmiljøanlegg som vi fikk tippemidler gjennom og også sikkerhetskravene som står beskrevet i medfølgende dokumenter som fulgte utstyret. Vi finner ikke så mye der om regler ift sikkerhet osv og lurer på om dere vet noe om hvilke krav og regler som gjelder for en ballbinge. Har skolen også et ansvar ?

Takknemlig for svar!
Bjarne Bxxxxxxx

xxxxxx idrettsforening

—————

Svar:
Hei, dette er det en del som kontakter oss om etterhvert og vi ser at det trengs et grundig svar. Kan hende er det også nyttig for noen leverandører.

Det korte svaret er at iht bl.a. produktkontrolloven skal alle produkter tilfredsstille gjeldende produkt standarder for produktet + lover og forskrifter. Standard for ballbinger kom i 2007, ble revidert i ny versjon i 2010. Skate ble revidert siste gang i 2019. Brorparten av disse handler om sikkerhetskrav ift bruk mht utforming, konstruksjoner og ofte noe om FDV (Forvaltning, Drift og Vedlikehold)

Alle produkter har krav til seg ved produktkontrolloven uansett finansiering, eierform osv . Les gjerne produktkontrolloven ved lenke øverst til høyre i siden HER. Hvem som har ansvar er som oftest knyttet til produsenten / leverandøren mht selve produktet, monteringsanvisning osv, grunneieren (der produktet står), eieren av utstyret (den som kjøpte det), de som monterer og de som drifter (FDV) - og da ift at de oppgaver de utfører opprettholder sikkerhetsegenskapene til produktet og heller ikke skaper nye avvik fra krav.

Gjennom EØS / EU - samarbeidet skal Norge ratifisere (godkjenne/akseptere) det meste av regelverket i EU. Dette gjelder også produkt standarder. I standardene står det normalt i forordet når de skal gjelde fra, også i Norge. Standarder finnes etterhvert for mange av de aktivitets elementene som står ute til offentlig og felles bruk. Ikke bare lekeplassutstyr. Ballbinger, skate, parkour, treningsutstyr, målbur, basketstativ osv er noen av de. Det er helt sentralt at produkter kontrollers etter sine standarder.

Produktkontrolloven beskriver ansvaret ift produkter og tjenester. Kort fortalt så er det alle som har noe med produktet å gjøre fra produsent til eier og vedlikeholder. Det betyr at produsenter har hatt dette ansvaret hele tiden - og da selvfølgelig også iht standardene etter at de er ratifisert i Norge. Når det gjelder produktsikkerhet så er det tillagt Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB. Deres samfunnsoppdrag kan du lese mer om HER.
I DSB’s veilederen til sports og fritidsprodukter publisert i 2016 på www.dsb.no kan en bl.a. lese under punkt 2 at: ”En viktig del av aktsomhetsplikten er å vite hvilke krav som gjelder for et produkt. Internkontrollforskriften stiller også krav om at man må ha oversikt over hvilket regelverk og hvilke krav som gjelder for sin virksomhet. Det innebærer at produsenter, importører og distributører av sportsutstyr har plikt til på eget initiativ å sette seg inn i hvilke lover og regler som gjelder for deres produkter.”
De har og en veileder i internkontroll for importører fra 2013 - HER.

Dette betyr at aktørene er ansvarlige for å avklare hvilke regler som gjelder for de produktene de produserer, importerer og selger. Slik svarene fra leverandørene fremstår kan det synes som om de ikke har gjort de DSB beskriver tilstrekkelig aktsomt. Det hjelper ikke at de sier de har solgt mange hundre slike. Det gjør heller ansvaret deres mer omfangsrikt om det er slik at de har solgt produkter som ikke tilfredsstiller kravene i produktstandardene disse produktene skal samsvare med.

Standardene beskriver og stiller en rekke krav til produktet. Noe som i dette tilfellet betyr at utstyr som ballbinger, skate osv skal kontrolleres etter “sine” regler når de finnes, og ikke regler som gjelder andre produkter (som f.eks. reglene for lekeplassutstyr). Om vi påviser avvik fra standarden i ballbinger erfarer vi ofte slik som i spørsmålene over når eieren henvender seg til leverandøren med rapporten vi har levert….

Tilbakemeldinger fra Leverandører av ballbinger kan være forvirrende når de hevder at deres produkter er å betrakte som et nærmiljøanlegg og ikke lekeplassutstyr, og at det derfor er “reglene for nærmiljøanlegg” som gjelder, og ikke lekeplassregelverket. Dvs at det er feil å benytte lekeplassregelverket på andre typer utstyr som ballbinger. Det er både riktig, - og feil!

Hvilke regler gjelder for ballbinger?
Det er riktig at kravene til lekeplassutstyr beskrevet i standarden for lekeplass utstyr - EN-1176 - ikke gjelder for annet utstyr enn lekeplassutstyr. Unntaket kan dog være ytterligere krav i loven og lekeplass-forskriften for det som er laget for lek og aktivitet og som står i samlokasjon med lekeplassutstyr. Dvs at de står i umiddelbar nærhet og blir en naturlig del av det barn åpenbart vil inviteres til å benytte til leke og aktivitet. Produktene skal da tilfredsstille kravene i lov og forskrift dersom de er strengere enn i standarden. Standarden for ballbinger er en av de mest omfattende og strenge ift alle produktstandarder på ute-aktivitets utstyr vi kjenner til, så stort sett er det tilstrekkelig å hjemle i denne.
Vi ser og en utvekling i at standarder for andre typer utstyr som revideres får med regel-punkter om adskillelse fra lekeplassutstyr for å forhindre bruk av barn.

Det er feil at nærmiljøanlegg-regelverket beskriver noe ift produktsikkerhet. Det er, og beskriver reglene i en finansieringsordning! Det er villedende og feil når produsenter viser til reglene i en finansieringsordning som forsøk på svar og forklaring, og også for å søke å avvise påviste avvik fra produktsikkerhets kravene som gjelder for produktet. Da omgår de spørsmålet fullstendig, og svarer ikke på henvendelsen om avvikene i rapporten.
Det blir som å vise til finansieringen av en bygning ift tekniske krav til utførelse som brann og rømningsveier, styrkebergening og sikkerhetskravene til strømanlegget. Det henger altså ikke sammen.

Produsenters utsagn som eiere har sendt oss kan gi det inntrykk at de ikke har lest og forstått formålet med denne finansierings ordningen når de viser til nærmiljøregelverket - og det i sin tur på side 72 under punkt 9 Lovgiving viser til produktkontrolloven som del av regler og krav som kan være aktuelle, og derfor også skal etterleves ift produkter. Noe som igjen betyr at standarden for produktet gjelder fult ut. Innledende bestemmelser i punkt “1.1 Hjemmel og formål” er og svært tydelig på hva dette handler om; et regelverk for fordeling av spillemidler.

En mulig konsekvens av dette kan være at eiere av produkter sitter med ansvaret for en sikkerhets risiko i et produkt som skyldes at produsenten ikke har oppfylt krav ift sitt ansvar slik beskrevet over.
Det bør være rimelig klart hvordan dette må håndteres, og av hvem.
Du kan selv finne regelverket for nærmiljøanlegg ved å skrive “Nærmiljøanlegg” eller “Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet “ som det egentlig heter, i søkefeltet på siden HER.

Litt mer om hvordan dette henger sammen.
Det er Produktkontrolloven som under “Definisjoner” i §2a ledd 7 som beskriver standardene sin gyldighet,
§3 beskriver (aktsomhets) pliktene til produsenter og importører, og
§3b beskriver kravene til at produkter skal samsvare med sikkerhets kravene i produktstandarder.

Hvorfor noen produsenter hevder at vår kontroll og rapport er iht reglene for lekeplassutstyr er feil og villedende. Vår kontroll utføres alltid sett opp mot gjeldende produktstandard for det angjeldende produktet. Det kan skyldes at rapporten (vår i allefall) ikke leses godt nok ift hvilket regelverk hjemlene i rapporten viser til - standarden for ballbinger. Hva andre aktører leverer kjenner vi ikke til, men vi vet at noen gjør slik produsenten hevder. Dvs at de kontrollerer og rapporterer iht regelverket for lekeplassutstyr. Samtidig kan svarene som kommer fra produsentene - ift å henvise til nærmiljøanlegg - tyde på at de kanskje ikke er kjent med at standarden finnes og gjelder i Norge for deres produkt. Om det stemmer er det bekymringsfullt og noe DSB bør bli gjort oppmerksomme på av eiere som oppdager dette.

De sikkerhetskravene som beskrives i standarden til ballbinger o.a. type utstyr er mye “hentet” fra lekeplass standarden, og f.eks. ballbingestandarden går en del lengre i å stille krav til bl.a. målbur ift nettene, basket, ping pong, klatrebarhet (målbur og gjerdene) og da krav til underlagt sett ift dette, også rundt hele ballbingen på samme måte som lekeplassutstyr standarden gjør. Dvs at om det oppmuntres til klatring (faktisk og i praksis) så skal fallunderlaget tilfredsstille samme krav som til lekeplassutstyr ift fallhøyder. Og særlig om fallhøyden er over 100. Uansett skal det ikke være betongkanter som gir redusert tilgang for rullestolbrukere og snublefare for andre. Fundamenter skal heller ikke ha oppstikkende skruer o.l. - verken innafor eller på utsiden.
Produkter med avvik fra krav i produktstandarder som var gjeldende på produksjons tidspunktet bør ikke en eier akseptere uten videre. Uansett kan det være bra at produsentene gjøres oppmerksomme på disse forholdene. For det kan se ut som ikke alle er oppmerksomme på dette og ansvaret som følger med det. Da kan du som produkt eier hjelpe til at dette blir bedre.

Om du ønsker å varsle myndighetene - dvs DSB - med en bekymringsmelding tar de gjerne imot det via sin nettside HER.

Nedenfor ser du en artikkel vi har hatt på trykk som berører dette.

Om dere fortsatt lurer på noe så ta kontakt.

Lykke til !

11/19 - Rev 06/22

Klikk HER for å lese hele artikkelen!

Hvem har ansvaret for regelverket som gjelder for lekeland? Og hvilke regler gjelder for hva?

Hei.

Vi ønsker årlig kontroll av installasjonene vi har i våre lekeland rundt omkring.  Har dere har mulighet til å hjelpe oss ut med dette, og hva legger dere til grunn for kontrollen?

Med vennlig hilsen
Ixxxx Xxxxxx
Xxxxxx Norge

— — — — —
SVAR:

Hei Irene,

Vi holder i al hovedsak på med utstyr som står ute. Regelmessig håndteres dette under DSB, og retter seg mot de som driver lekeland med lekeplassutstyr og fornøyelsesinnretninger. Se informasjons side om lekeland HER eller søk på «lekeland».  Vi har kontrollert en god del lekeland opp gjennom og har også flere typen «tivoli kunder» som benytter oss til å kontrollere alt aktivitetsutstyr ute, som vi kan reglene på.

Når det gjelder mer tivoli-ting som oppblåsbare hoppeslott (med vegger), Zip-lines, Klatreparker osv som ikke er lekeplasser/lekeplassutstyr så er det Statens jernbanetilsyn som “har” dette se www.sjt.no   De har ansvaret» og veiledningen for bl.a. Lov om fornøyelsesinnretninger (tivoliloven), og Forskrift om fornøyelsesinnretning (tivoliforskriften). Det finnes og standarder for fornøyelsesinnretninger og oppblåsbart lekeutstyr – NS-EN 13814 og NS-EN 14960.  Disse kan du kjøpe på www.standard.no

Vår kontroll er hovedskalig knyttet til det vi er sertifisert på; lekeplassutstyr etter standarden: EN-1176.  Svært ofte er det det som omfattes av del 10 i denne kalt «innelukket lekeutstyr». Det er ofte noen etasjer med netting inn-gjerdede rammer/rom med ulike veier og ganger, og med diverse aktiviteter og utfordringer barna kan benytte underveis.  Samtidig kan det og være helt vanlig lekeplassutstyr som vi også kontrollerer som husker, vipper, rutsjebaner osv.  Det er slik at hele regelverket for lekeplassutstyr gjelder inne – se forskriftens §§ 2-5 og 4-1.  Der noe mer uavklart om dette også gjelder for andre typer utsyr* som står inne.  Men hvorfor skulle en ønske ulik grad av sikkerhet inne enn ute?.

Vi kontrollere det aller meste av annet type ute-uteutstyr som står inne etter gjeldende produkt standarder for disse - som *målbur, ballbinger, parkour, treningsutstyr, bordtennis osv. Det er viktig å understreke at vi da kontrollerer ift regler for ustyret som står ute, og at vi ikke benytter inne regelverk. 

For å avklare hva vi kan hjelpe dere med og føler oss komfortable med å tilby

så hadde det vært fint om du kan beskrive litt rundt de ulike typer elementer som ønskes kontrollert. Legg gjerne ved bilder. For tilbud kan du så fylle ut skjema HER.

Du kan lese mer om hvilke regler som gjelder for hva og hvordan våre rapporter håndterer dette ift sertifiseringen vi har – HER.  Eller klikk i aktuelle ord i «ord-mosaikken» litt ned på venstre side – eller søk i søkefeltet.

Lykke til!

Oppdatert 02-21

Må en kommune ha ekstern lekeplasskontroll?

Lurte på om dere kan svare på følgende som vi skal diskutere på et internt møte i ledelsen her.
Hva utfører dere ift lekeplasseiere sitt behov, og må en kommune eller eier av lekeplasser som velforeninger , grendelag osv ha dette?

mvh
Jxxxx Kxxxxxxx
Driftsleder
xxxx kommune

—————

Hei - Godt spørsmål.

Det er ift den økende kompleksiteten og kravene fra myndighetene at behovet for vår hjelp kommer inn.  Det er ikke noe i regelverket idag som sier at ikke «hvem som helst» kan utføre kontroller av lekeplasser og lage et internkontrollsystem. Dette gjelder for mange andre produktområder også.
Se bl.a. direktoratets FAQ side - HER ved «Hvilken rolle har lekeplasskontrollørene».  

Utfordringen er at den som utfører er ansvarlig. Da kommer nok usikkerhet inn. Kan en nok til å utføre og ta ansvaret for det, dersom noe skulle skje?

Eksempelvis kan du skifte bremseklosser på bilen selv.  Om bremsene skulle svikte og du påfører andre skade er du mye mer ansvarlig enn om bilverkstedet har utført jobben. 
Det blir litt på samme måte; mange føler at de ikke kan nok om dette til å kunne ta på seg oppgaver knyttet til dette regelverket. Hvilke regler som gjelder? - se øverst til høyre HER

Eksempelvis utførte vi en gang kontroll av flere 10-talls lekeplasser fordi en av huskene knakk under bruk, og de hadde hatt egen kontroll hver 6’te måned i over 15 år. Hva hadde skjedd?   Det viste seg at mange av huskene var dårlige, men årsaken til at de ikke hadde oppdaget råten i stativene, var at det ikke sto at de skulle sjekke for råte på kontrollisten.

Regelverket er blitt svært omfattende sammen med kravene til å dokumentere tilsyn og vedlikehold; at en gjennomfører og kan dokumentere riktige hyppigheter og kontrollpunkter for pålagte «oppgaver».  Virkeligheten er ofte slik at mange ikke har tid, mulighet, eller lyst til å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse for dette.  Det har rett og slett utviklet seg til å bli spesialistarbeide som så mye annet.  Det er selvfølgelig opp til den enkelte å tilegne seg det nødvendige for å kunne håndtere dette praktisk ute. Det finnes og flere som tilbyr kurs og også personell sertifisering på standarden.

Håper dette avklarer.

Revidert 04/20

Hva avgjør om en lekeplass er Offentlig eller Privat? Hvem kan benytte lekeplasser i borettslag?

Hei
Dere hadde en befaring med påfølgende rapport hos oss i Sameiet NN. Vi har nå tatt denne videre med utbygger. 
Vi har en diskusjon om hvem som kan benytte lekeplassen i borettslaget. Noen mener at det er kun borettslaget fordi det er privat borettslag. Andre mener at det er å regne som offentlig. For å få dette punktet avklart internt og legge ballen død, hva er definisjon på offentlig lekeplass og hva er privat? Og hvorfor regnes vår som offentlig slik dere informerte om?

—————

Hei, og takk for spørsmålet.  
Dette følger av lov, forskrift, praksis i samfunnet, og bekreftes av svar på hjemmesiden til myndighetene. 
NB! - Vi må her ta forbehold om svaret ift at vi ikke er jurister. Vi svarer ut fra erfaring med regelverket og slik myndighetene har opplyst.  Vi anbefaler dere å avklare dette endelig med direktoratet ved å henvende dere til www.dsb.no

Produktkontrolloven er overordnet.  Hele loven er ganske kort og oversiktlig. Det sentrale ift det du spør om står nok i §1, 2 og 3,  og da antar vi at deres virksomhet er innenfor beskrivelsen av forbrukerprodukt og forbrukertjeneste. 
Du kan lese den - HER.

I Lekeplassforskriften, som som det ligger lenke til på sidene våre ute på høyre side under temaet "regelverk", vil du bli lenket til lekeplassforskriften. 
Under §4 - "definisjoner" vil du lese hva en lekeplass er i forskriftens betydning. Altså en definisjon på hva en lekeplass som skal oppfylle kravene i forskriften er, og som da også skal oppfylle kravene lov osv.
Det kan du lese - HER. 

Videre står det i §2 - 5 ledd under "Virkeområde" at:
"Forskriften omfatter lekeplassutstyr til kollektiv/felles bruk, uavhengig av hvor det er plassert."  se - HER.

Dette vil av noen kanskje kunne oppfattes uklart og være gråsoner mht hva som er "kollektivt/felles bruk". En leser kan oppfatter dette slik at deres lekeplass er tydelig avgrenset, avskjermet, plassert inne mellom boligblokkene, kjent i området for å være på privat område og ikke tilgjengelig for alle, i praksis heller ikke brukes av andre en dem, eller andre forhold som de oppfatter underbygger eller peker på at det er privat Vi erfarer ofte at sameier selv oppfatter at de "eier" grunnen og enhetene sine på et fellesområde ofte tror at deres lekeplass og fellesområder ikke er offentlig, og derfor ikke skal følge disse reglene.  Det er stort sett feil.
Privat betyr i all hovedsak inngjerdet egen hage.

Et typisk unntak og mulig gråsone er sameier der 1ste etasjene har inn-hekkede eller inngjerdede deler av fellesområdet utenfor sin terrasse, som de benytter som om de er privat. Hva som da avgjør er også vi usikre på. Så langt har vi oppfattet at så lenge disse ikke spesifikt er seksjonert til å tilhøre en leilighet så er de allikevel å betrakte som fellesareal. Ofte slik ettersom en eier da kan velge å lage en “aktivitetspark” som forstyrrer andre beboere og laget da ikke har noen gode reguleringsmulighet. Dette er noe jurister evt må svare på - for her strides de lærde.

I praksis, og også slik myndighetene har informert om dette, så har det vist seg at ALT som ikke er plassert i en privat hage, er innenfor forskriftens beskrivelsen, og skal etterkomme kravene i regelverket.  Likeså mye som barn kan benytte lekeplasser på skoler, i barnehager osv utenom åpningstidene, så er det og allmenngyldig innarbeidet og "kjent" i samfunnet at de kan benytte det som står på en campingplass, i et borettslag eller velforening.  Eksempelvis er det mange barnehager som drar på tur til lekeplasser i nærområdet som en aktivitet, være seg oppført i offentlig park, i et borettslag eller sameie. 

Det er heller ingen tradisjon i Norge for å avgrense eller begrense "utenforstående" fra å kunne benytte slike tilgjengelige anlegg.  Noe som naturlig også bunner i vår kultur om et stort fellesskap der vi deler, men og at det ikke er lett å praktisere noe ift å søke å ha kontroll / regulere dette.  For;
Hvem, og hvordan skal "noen" til enhver tid klare å sørge for å vite hvilke barn og voksne som hører til hvor, og er med hvem. Om de er på besøk hos andre beboere, venner av barn som bor der osv.  Det blir en umulig oppgave.

Selv om det nok kan synes ganske overkommelig i et tett lite sameie på noen svært få enheter, som i tillegg kan har en lite "inviterende" avgrensing mot resten av samfunnet ift at ingen søker seg dit.  
Å skille mellom denne typen, og andre virksomheter som kan ha 20 eller over 250 boenheter blir umulig. Ingen klarer å ha oversikt og tilsyn til enhver tid. Det er bl.a. derfor regelverket er utformet slik ift at det skal være trygt og sikkert om barn leker der uten tilsyn.

Det er altså ikke nødvendigvis hvordan man er organisert som avgrenser, men heller det forholdet at man er en virksomhet og også har og tilbyr til sitt fellesskap det som allmenheten ellers samtidig oppfatter er tilgjengelig produkter.  Ikke hva dere selv måtte mene om det.

På Hjemmesiden til DSB under FAQ er det og gitt noen svar når det gjelder ansvar og plikter, og faktisk også ift ansvar for velforeninger.  Se HER.

Håper dette avklarer i tilstrekkelig grad
Lykke til.

Revidert 04/21

Er det krav om kontroll av leikeplassen? Hvem er ansvarlig?

Hei, vi har flytta inn i eit nytt nabolag med eit felles uteareal med huske, sklie og sandkasse. Det er per d.d. 9 einebustadar med ei velforening. Dette utearealet er satt opp av utbyggar, etter krav frå kommunen. Kven har ansvar for uteområdet? Er det krav om kontroll av leikeplassen?
mvh
K.Berntsen
Xxxxxxxxxx Velforening

---

Svar:
Hei, i forhold til krav om kontroll så kan du lese mer fra DSB's sider HER.

Det er eier – antar at det her er styret i velforeningen og grunneier - som til enhver tid er ansvarlig for at lekeplassutstyr er iht krav – se lekeplassforskriften §16. Viktig at dere får avklart eierforholdet her

Regelgrunnlaget for å påvise vanndybder?

Hei

Ser at på sjekklister står det ofte: "Er overflata godt drenert slik at ein unngår vassdjupn på 10 cm. Finst det lovdata på dette?
Hadde sett stor pris på om de kunne svare meg på dette.

På førehand takk.

Med venleg helsing
Ida 

---

Hei Ida,

Alle lover og forskrifter knyttet til lekeplasser/lekeplassutstyr har et felles formål; å forebygge helseskade. Man kan ikke beskrive alt, og alle forhold og situasjoner. Det kan være noe ulike formuleringer, men i korthet handler det om at en skal kartlegge og ha oversikt over risikoforhold ifbm virksomhetens drift iht de regler som gjelder for denne, og på dette grunnlag prioritere og gjøre tiltak for å begrense helseskade (produktkontroll loven, internkontrollforskriften m.fl.). 

At det er forbundet med fare for små barn å leke i vann med en viss dybde er for de aller fleste åpenbart. Og små barn kan drukne i relativt små vanndammer.  Graden av fare er selvfølgelig ulik ift barns alder, motorikk, kognitiv utvikling, og fysiske forhold som temperatur, bekledning, vanndybder osv

Typisk lov og forskrifts-hjemmel her vil være interkontrollforskriftens §§ 1 og 5 – og Produktkontrolloven §§ 1 og 3 som du finner via lenker til høyre på vår side HER.

Regelverket sier altså ikke noe spesifikt om nettopp dette. Det kommer fra generelle, overordnede krav og sunn fornuft, og vi har også vi det med vårt IK-system for at slike forhold holdes under oppsikt/evt. at man gjør tiltak som gjør at vannet dreneres bort på de plasser hvor barn kan komme til.  Og da særlig i områder hvor små barn har tilgang og det samtidig er uoversiktlig.

Håper dette svarer på ditt spørsmål.

Revidert 04/20

Kan vi kjøpe lekestativ på felleskjøpet, eller lage selv ?

Hei,
Jeg er sekretær i en velforening som vurderer å kjøpe/lage noen nye lekestativ til lekeplassen vår. Det vi lurer på er hvilke regler vi må forholde oss til når vi skal anskaffe lekestativ/lekeapparater. Kan vi spikre sammen noen stativer på egen hånd? Kan vi kjøpe av lekestativene som selges forholdsvis billig på f.eks. felleskjøpet? Eller må vi kjøpe de lekestativene som er godkjent for bruk i barnehager o.l.?

 —————

Hei, ettersom lekeplassene deres er offentlig tilgjengelige så gjelder samme regler her som for alle offentlige lekeplasser. Dvs at alt som står der skal tilfredsstille kravene i lov og forskrifter, samt standarder for slikt utstyr. 

Normalt er ikke lekeplassutstyr som selges i byggevareforretninger, større planteutsalg osv laget for offentlig bruk, men til bruk i privat inngjerdet hage (ikke borettslag osv). Privat er det andre regler enn for offentlig tilgjengelige lekeplasser.  

Vi har kontrollert en rekke stativer av typen du nevner, og de har uten unntak, mange og alvorlige avvik fra regelverket ift hektefarer for hals og hode, snorer og klær, fingre, beskyttelse mot fall, tau osv. De er ofte underdimensjonerte ift offentlig utstyr, og i mange tilfeller står de rett på bakken uten å være støpt fast eller liknende. noe som er et absolutt krav.

Utfordringen er at de som arbeider med salg av disse nesten aldri kjenner til krav og regler, men kun antar og anbefaler disse til alle som spør om de kan benytte slike. Det er nok også mangler ved at produsentenes informasjon om dette - noe de har ansvaret for.

Produsenter og utsalgsstedene har et hovedansvar for at slik kunnskap kommer dit den skal - dvs til kunden, og en kan kreve reklamasjon på bakgrunn av feilinformasjon.  Vi har vært i kontakt med både produsenter og større kjeder ift dette, men har ikke sett noen endringer.

Bygger dere selv – noe som er helt ok – er dere som produsent å regne selv, og da også ansvarlige for at alle krav som gjelder er innfridd.  Med rett kunnskap er det faktisk ikke så vanskelig om en holder seg til de lavere fallhøyder.  Eksempelvis vil utstyr med fallhøyde lavere enn 60 ikke kunne ha avvik med hekte fare hals, hode, klær/snor eller finger. 

Lykke til!

Revidert 04/20

Er Plan og Bygningsloven et relevant kontrollgrunnlag for uteområdet på en lekeplass?

Hei, vi ble fra miljørettet helsevern lokalt blitt pålagt å få utført kontroll av uteområdet i barnehagen, dvs lekeapparatene og lekemiljøet - selv om vi har hatt kontroll av lekeplassutstyret fra dere. Leverandøren som kommunen benytter har i rapporten for “uteområdet forøvrig” påvist noen forhold som skrenter, enkelte forhold ved gjerdet, porten, og en liten fjellskrent, og viser til plan og bygningsloven som referanse for dette. Greit nok, men vi vil jo gjerne vite hva regeln sier om forholdet. Altså hvorfor det er en feil å ha en flott liten skrent på 1,5-2 meter som barna klatrer og leker i. Joda, med fare for å falle ned, men det kan de jo gjøre mange andre steder også, som ikke er kommentert.
Vi har søkt og lett, men kan ikke finne noe i denne loven som beskriver hvordan slike forhold skal være. Og det bør den vel når det vises til den ift det som er feil hos oss. Vi har spurt leverandøren, men de klarer ikke henvise til en paragraf der regelen står. Vi har og hørt med Miljørettet helsevern om dette, men de henviser til leverandøren. Arti rund-dans dette… Vet dere noe om dette som kan hjelpe oss i å finne kravet? Og, utfører dere kontroll av “uteområdet forøvrig”?

mvh
Karl Xxxxxx Xxxxxx
Xxxxxxx Barnehage

— — — — — — — — — —
Svar:

Hei Karl, ja vi har opp gjennom årene registrerer at enkelte aktører praktiserer slik du beskriver. Og en leverandør bør kunne svare på hvor det står at det de påviser er et avvik fra krav. Det er samtidig enkelt å forstå at de ikke kan vise til hvor det står om gjerder, porter, vanndammer og fjellskrenter fordi P&BL  ikke inneholder noen beskrivelser det er mulig å benytte til kontroll av dette på lekeplasser.  Faktisk finnes ikke engang disse ordene i loven - når en søker i den. 

Hva er det Plan og bygningsloven “regulerer” ?
Lovens navn er egentlig ganske forklarende. Den heter egentlig: “Lov om planlegging og byggesaksbehandling” . Kort fortalt så har den to deler; Plandelen gir regler om hvordan de ulike planene skal behandles - som f.eks. reguleringsplaner og kommuneplan. Den andre delen Byggesaksdelen inneholder regler om hvordan byggesaker skal behandles - Les innledningen, om den HER. Under innledningen finner du hele loven. P&BL regulerer altså hvordan hvordan det offentlige skal planlegge, behandle og gjennomføre planer og byggesøknader. Den regulerer ikke, eller i allefall i svært liten grad noe ift uteområder med tanke på sikkerhet ved lek som er tenkt benyttet som noe kontrollgrunnlag.

Ift kontroll av utemiljøet for øvrig så tilbyr vi det for barnehager.
Du kan lese mer om det HER. Vi skal forklare hva vi legger til grunn for vårt kontroll av uteområdet

Alle virksomheter skal utføre internkontroll etter Internkontrollforskriften. Ift det vi snakker om her er særlig punkt 6 i tabellen i §5 helt sentral. Der står det at virksomheten skal: “kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene”.

Vår tjeneste ift uteområder ut over lekeplassutstyr er at vi tar på oss oppgaven med å identifisere mulige risikosituasjoner i driften - dvs ift barn og lek på uteområdet ellers og som defineres ift “alt annet”, og beskrive og forklare hvilken risiko en ser og som virksomheten bør vurdere å gjøre noe med. Det er for øvrig langt mer en noen få momentene som er nevnt innledningsvis som blir kontrollert fra vår side.

Virksomheten (kommunen) kan selvfølgelig utføre dette selv. Men mange kjenner seg nok også usikre på hva en skal se etter og hvorfor. Videre er det og mange som har som strategi å “outsource” oppgaver slik som dette. Derfor er det og en rekke aktører som tilbyr å gjøre “identifiseringsdelen” av dette for virksomhetene. Ofte i kombinasjon med produkt kontroll, som kontroll av lekeplassutstyr.

Er de påviste risikoene avvik en må gjøre noe med?
Det er viktig å informere om at de forhold vi påviser som Mulige RisikoSituasjoner ikke er noe definitivt avgjørende eller påleggende fra vår side. Heller ikke noe pålegg om å gjøre noe med forholdene rent fysisk. Vi kan ikke pålegge noe som helst. Vi kan, om det er bestilt, beskrive forslag til tiltak, men en kan selvfølgelig gjøre helt andre vurderinger selv.
Samtidig er det viktig å huske på at virksomheten har ansvaret for “det en tilbyr” også utenom åpningstid.
At det identifiseres en potensiell risiko betyr ikke at det ER en så stor risiko at en må gjøre noe med det. Det sentrale er å være oppmerksom på den, vurdere risikoen - skriftlig i sin internkontroll. Det er identifiseringen, vurderingen og skriftligheten ved dette, samt at en “med jevne mellomrom”, som det står i forskriften, ser på risikomomentene igjen - som myndigheten er opptatt av og forlanger en skal gjøre etter forskriften. At en har en rutine for dette - gjerne årlig om en vil.

Eksempelvis kan en liten fjellskrent som du nevner - og uten at vi kjenner til skrenten din - kanskje sikres bedre ift løse steiner, en kan etablere et bedre fallunderlag, ha voksne som følger med ved lek og særlig dersom små barn under en viss alder benytter den, passe på at ikke noen dytter andre, osv.

Da håper vi dette oppklarer litt.

Lykke til :-)

Revidert sist 11-20

Må vi ha matter eller sand under hinderløype?

Hei, her på xx skole snakker om å bygge en liten hinderløype. Den skal ikke ha noen hinder som er høyere enn 90 cm. Må vi fortsatt da ha noen matter eller sand under?
Er det en høyde vi må holde oss under hvis vi bare skal ha den rett på plenen. Det er ikke snakk om mer enn en balansebom, noe vi må krype under og noen hinder som skal hoppes gjennom.
Vi skal IKKE bygge noe som elevene skal klatre eller henge fra.

—————

Hei, Jord og gress er iht forskriften greit opp til en fallhøyde på 1 meter.  Så opp til 90 er dette helt greit - og uten stein, røtter osv. Der gresset blir slitt, veldig hardtrampet og evt. steiner o.l. kan komme frem i fallsonen pga tele osv,  kan dere evt grave en vid skålformet grop å fylle med furubark. Dybde på gropa bør være 20 cm for hele det slitte området som så skrår opp til gresset over en avstand på minst 50 cm slik at man får en «myk» overgang til gresset.  Da får dere ingen KANTER, noe som er sentralt, og barken "flyter" over i gresset.  
Vedlikehold:  etterfyll med bark ved behov.

Les mer om soner og fallunderlag HER

Revidert 04/20

Kan vi kombinere ulike huskeseter for ulike aldersgrupper på samme stativ?

Hei, Vi har et huskestativ med 2 stk babyseter på. Vi ønsker å bytte ut det ene babysetet med bildekksete for større barn. Er dette ok eller er det regler som strider mot å ha disse ved siden av hverandre på samme huskestativ?

————

Svaret er opdaterti iht reglendringer i 2017.

Svar: Ja, det går helt fint, det er ingen regler mot dette etter endring av reglene i 2008. Men en kan IKKE kombinere en-bruker seter med flerbruker / fellesbruker-seter i samme huskestativ.

PS! – tidligere (før 2008) var det en anbefaling om ikke å blande ulike en-bruker seter pga tanken om at seter til ulike aldersgrupper fører til mulige risikosituasjoner for brukerne i de små setene når store barn husker «litt vilt» i det andre.  Men dette er altså fjernet.  Dette kun til informasjon. 

Revidert 04/20

Hvem har ansvar for lekeplasser i borettslag, og hvordan ivaretar vi det?

Hei. Jeg bare lurer på om dere vet om lekeplasser i borettslag som ikke er gjerdet inn med/uten lås anses som offentlige lekeplasser for allmennheten, eller om de er kun for borettslagets beboere? Vet dere om det finnes en forskrift om dette?

—————

Svar:
Kravet til lekeplasser/lekeplassutstyr gjelder for alle som opparbeider og tilrettelegger – unntatt private hager.  Se mer HER. Se og §3 i forskriften ved lenke til høyre i samme side.
Se egne sider for borettslag og velforeninger HER
 

Lykke til!

Revidert 04/20

Er det spesielle regler for sandkasser ?

Hei,  Jeg er styreleder i ett lite sameie på 24 leiligheter. Nå vil vi bygge en sandkasse, er det noe vi må ta hensyn til da?

—————

Svar:
Ikke så mye, og her noen gode råd!

Sett den på jord/gress med minst 1,5 meter klaring fra ytre kant til hindringer ift at barn balanserer på sandkasser og at det da ikke bør være annet enn greit underlag i dette området ift dette.

Bruk solide og gode materialer - gjerne trykkimpregnert ned i bakken og gode furu plank på toppen til å sitte på / bruke som bakebord osv. Plank i str 11/2"x6" er fint til toppbord.  
Lurt å ha litt drenering nede i bakken, under og på begge sider av den trykkimpregnerte materialene slik at det luftes litt og tørker, og følgelig ikke råtner så fort - f.eks. 10 cm pukk eller likn. Nye trykkimpregnerte materialer råtner altså.  Ha i god byggesand - dvs at str på kornene er alt fra finstoff til 0,6/0,8 fraksjoner - bruk natursand - IKKE knuste masser!  Dybde på lekesanden bør være 30-40 cm og det bør være en 10-20 cm høyere kant enn det er sand. 

Du kan lese mer HER

Hva er åpningskrav i forhold til klemfare, hektefare (fastklemming) av fingre ?

Hei, Jeg lurer på hva som er kravene til små åpninger i barnehage i forhold til fare ved fastklemming av fingre. PBL HMS / Mentor har et IK system for lekeplassen og jeg finner ikke noe i forhold til fastklemming av fingre, og anbefalt størrelse på små åpninger. Eneste punkt er å vurdere klemfare mellom bevegelige apparater.

—————

Hei, Vi får en del spørsmål om slikt og det synes som om en del slike systemer har hull ift å få med alt. Det er viktig at samtlige av de rette tingene kontrolleres ved riktig hyppighet - ved periodiske kontroller for å ivareta myndighetskravene fult ut. Det er en god start å utføre kontrollene og dokumentere de - og enda bedre om en vet hva en skal se etter og hvordan en kan få avvik i orden :-)

Om du benytter vårt system så finner du dette under "Rutinemessig visuelt ettersyn (2a)" punkt 13:   "Sjekk for hull og åpninger der fingre kan settes fast i området 0,8-2,5 cm.  Særlig ved utgang rutsjebane, brannmann-stang og der barn kan falle ned fra fallhøyde over 100 cm (eks. klatreapparater)."

Revidert 04/20

Hvorfor skal lekeplasser kontrolleres?

—————

Det er rart for oss som har jobbet med dette i mange år - synes vi - at vi får slike spørsmål, men det gjør vi ganske ofte.  Det er altså ikke innlysende for mange - og det må vi ta inn over oss. 

Lekeplasser - som alt annet av produkter som står offentlig tilgjengelig - skal jevnlig ettersees, vedlikeholdes og kontrolleres. En skal ha et IK-system som sikrer at sikkerhetsegenskapene til utstyret til enhver tid er i orden fordi samfunnet ønsker å forhindre alvorlige ulykker og ménskader som lekeplasser og lekeapparater faktisk har resultert i pga sin utforming. 

Forenklet kan vi si at enkelte utforminger har vist seg uheldige ved at barn kan sette seg fast / henge fast og i verste fall omkomme.  Hvorfor?  Jo; barn har ikke den erfaringen vi voksne har og kan ikke alltid forutse hva som kan skje slik vi ofte gjør. De leker og utforsker - dvs lærer av å gjøre - kalt "learning by doing" i pedagogikken.  Regelverket søker å forhindre; "dying while trying" for å si det sånn - uten å forhindre sunn lek.  
Barn er og annerledes fysisk enn voksne – bl.a. er hodet større enn kroppen, noe mange ikke vet.

Vi voksne er veldig klar over at vi minst må kunne svømme, og aller helst ha på oss redningsvest når vi er i båt - det kjenner jo ikke barn til. For lekeplassutstyr så er det derfor krav til nivået «redningsvest» før det tas i bruk…

For å illustrere; når du fyrer i vedovnen og 3 år gamle Georg – som er på besøk og ikke er vant med vedovner - kommer løpende mot deg og ovnen, så passer du på at han ikke brenner seg på den. HVORFOR gjør du det? 
Helt teit spørsmål tenker du - ja, nettopp - det er litt det vi tenker innledningsvis også :-) - og det er samtidig et viktig spørsmål.
Jo, du har erfaring og vet at det er farlig for Georg, og i tillegg vet du at Georg IKKE vet det - du ivaretar altså hans subjektive sikkerhet - dvs FOR han.  Du har risikovurdert og ser hva som kan skje og treffer tiltak – som det heter ved å stoppe Georg.

Med lekeapparater er det like ens, for vi står IKKE alltid å passer på hele tiden så vedovnen må være trygg og sikker for barn når du ikke er tilstede. Dette gjør vi ved at lekeplassutstyr ved sin utforming ikke har situasjoner i seg som KAN være farlige, eller har vist seg farlige, og som vi bør kunne forstå at barnet ikke kan forutse. Dette gjelder uansett hvordan de leker, og beskrives i regelverket. Og §1 i lekeplassforskriften er i så henseende godt utformet.

Vi voksne (lekeplasseiere) og samfunnet har gjennom «regelhysteriet» pålagt oss selv - dvs av samfunnet - å følge visse regler for svært mange produkter og tjenester som; biler båter og redningsvester, brannvern, vannsikkerhet osv -  og også lekeplassutstyr.

Revidert 04/20

Hvilke regler gjelder for en lekeplass?

Les mer HER

Revidert 04/20

Hvem har ansvaret for at en lekeplass følger regelverket?

Hei, vi lurer på hvem som har ansvaret for at en lekeplass følger regelverket?
Takknemlig for svar
A. Bjerke
xxxxxxxxx Velforening

—————

Hei, Det er eier av lekeplassen som har dette ansvaret.  

For offentlige lekeplasser, skoler og barnehager vil det si virksomhetsledere og kommunen.  For borettslag og velforeninger er det laget/foreningen ved styret som har dette ansvaret.   Innskjerpelsen i forhold til styremedlemmers ansvar er betydelig i de siste årene.  Noe mange ikke er klar over.  Les mer HER - og se §3 i Lekeplassforskriften via lenke til høyre i samme side.

Revidert 04/20