KONTAKT OSS

post@lekeplasskontrollen.no
Telefon: 3595 5161
Mobil: 9017 8241

Huske

Huske - hvordan avgjør man krav til fallunderlag? Hvordan regne ut fallhøyde på en huske.

Hei igjen, og takk for raskt svar tidligere denne uka!

Jeg har et nytt, kort spørsmål før helgen tar til. Hvilke krav er det til fallunderlag for husker? Har hvor "høyt" man kan komme i yttersving når man husker noe å si for hvilket fallunderlag som er egnet?

Vennlig hilsen, 
Marthe xxx xxxxxx
Landskapsarkitekt MNLA

—————

Hei, og takk for mailen.

Kravet til fallunderlag ift kvalitet osv bestemmes av fallhøyden. Det er fallhøyden som dimensjonerer som vi sier. Dvs at dess høyere enn faller fra des bedre og mer støtdepende må underlaget være - logisk nok.. For husker regnes den ut. 
En måler opphengets /«kjettingens» lengde – dvs fra kulelageret oppe under festet og ned til sitteflateten på setet -  i cm.  Dette målet deles på 2, og så legger en til høyden fra underlaget til sitteflaten - når husken henger i ro. Summen blir fallhøyden. Underlaget må altså minst tilfredstille kravene til denne fallhøyden.

Håper dette hjelper dere.
mvh
Lekeplasskontrollen

Godkjent eller sertifisert lekeapparaet? Hvordan kan nytt utstyr ha avvik?

Hei, vi har fra leverandører av lekeplassutstyr fått forslag til godkjente lekeapparater til noen nye lekeplasser vi skal bygge.  På deres henvisning til hjemmesiden til de som er ansvarlige for dette i Norge - DSB - så bekreftes det at det ikke finnes noen godkjenningsordning for lekeapparater.  Hva er riktig, og hvordan kan da leverandører selge godkjent utstyr?  Og hvordan kan nytt utstyr ha avvik fra kravene?

mvh
Teknisk sjef
Paul Xxxxxxxxxxxxxxx
Xxxxxxxxx Kommune

—————

Hei, og takk for gode spørsmål. Beklager at svaret blir litt langt, for her er det noen sammenhenger som må belyses.

Når det gjelder sertifiserte produkter, så presenterer ofte lekeplass-bransjen produktene sine som "godkjent". Noe som antagelig ikke er ment å villede fra leverandørenes side, men heller et uttrykk som har festet seg over år ved bruk av det. 

En godkjenning er som oftest noe det offentlige utfører, eller noen ganger firmaer på vegne av det offentlige. Det er en sterk bekreftelse på et angitt nivå og en godkjenning har høy anseelse og troverdighet.  At offentlig transport som ferge, fly eller medisiner og helsepersonell er og skal være godkjent tar vi for gitt, og at det ikke er noe slingringsmonn ift krav, sikkerhet osv. Å si at noe er godkjent er i vår kultur sterkt og betryggende.

En sertifisering er ingen godkjenning.  Det er normalt utført av et firma, som en bør kunne forutsette er en uhildet tredjepart uten bindinger til produsenter. 
Sertifiserings firmaer utfører "kontroller" av produkter ift om de samsvarer med en standard for produktet. Dette er tjenester det konkurreres om fra de som utfører, og som det betales for.  Om sertifiserings firmaet finner at produktet samsvarer med produkt standarden så utstedes en samsvarserklæring, ofte kalt sertifikat. Antagelig fordi ordet sertifikat lyder bedre og mer seriøst enn f.eks. "samsvarserklæring som faktisk beskriver bedre hva det er. 

Noen hevder at sertifikatene har tatt hensyn til kravene i lover og forskrifter og risikovurderinger ift det som disse kan kreve - som i Norge. Det er ikke tilfelle da en kun kan sertifisere iht en standard. 
En standard er for øvrig en veileder ift hva som ansees godt nok for en produkttype, i en bransje eller marked. Standarden er ofte laget av produsentene selv, og er ikke lov og forskrift på produktområdet (i Norge).
I Norge har vi og lover og forskrifter som stiller en del strengere krav enn standarden - se f.eks. HER. Standarden er altså ikke tilstrekkelig dekkende ift alle Norske forhold, men for svært mange. Salgsleddene skal sette seg inn i disse reglene, informere om, og forholde seg til de. Se f.eks HER og HER.

I vårt arbeide med kontroll er det ikke sentralt om et produkt er sertifisert eller ikke. Om utstyret er helt nytt produsentlaget eller er et 25 år gammelt «hjemmelaget» et, så utfører vi kontrollen på samme måte og med samme blikk.

For de som skal kjøpe er sertifisering pr i dag den eneste tredjeparts-dokumentasjonen de kan få ift at utstyr skal samsvare med standarden som gjelder og da så nær opp til Norske krav som mulig.  Erfaring viser dessverre at sertifiserte produkter ikke alltid samsvarer med kravene de er sertifisert etter.   En del kan skyldes at ikke har satt seg inn i de Norske kravene som bl.a. frostfare og krav til støtflate på alt utstyr.  Også sandkasser o.a. utstyr som reelt brukes av barn på annen måte en tiltenkt som f.eks. balanselek - se forskriftens §1 om dette. Dette er de to områdene vi ser det oftest er "feil" ift Norsk forskrift fordi den er strengere mht dette en standarden.  
Det er en ganske omfattende informasjonsplikt på en rekke områder leverandører skal sørge for å informere om til de som ønsker å kjøpe produktene, og mange kan ha nytte av å sette seg bedre inn i hva lov, forskrifter og også standarden beskriver ift dette.

At det kan være avvik på produkter ift standarder de er sertifisert etter så erfarer vi at det som oftest skyldes en eller flere av følgende forhold:
1. At produktet er feilmontert.
2. Nye regler har kommet siden utstyret ble sertifisert.
3. At produktet er endret fra produsent etter sertifiseringen ble utført.
4. At de som har sertifisert produktet ikke har identifisere avviket.

En sertifisering fungerer dessverre ikke alltid slik den er ment; – å gi en slags type samsvarsgaranti ift at utstyret er iht de krav den er sjekket mot. Det er noen faktiske og praktiske forhold som må stemme hele veien for at resultatet skal bli slik. Sertifiseringsfirmaer kan selvfølgelig også gjøre feil - ingen er ufeilbarlig.  

Du kan du lese mer om dette på direktoratets hjemmeside HER

Ift det faktiske ansvaret med produktene i bruk, så er det hverken tillagt oss eller leverandøren – men eiere etter forskriftens § 16.Ettersyn og vedlikehold

"Den som anskaffer eller eier lekeplassutstyr er ansvarlig for jevnlig ettersyn og nødvendig vedlikehold, slik at utstyrets sikkerhetsegenskaper opprettholdes.»

Håper dette oppklarer!

Revidert 04/20

Reglene om trykkimpregnert / Kreosot imp materiale - montering / bytte av huske stokke stativ og toppstokk

Hei,  Lurte på om dere kunne svare meg på følgende:

Vi har et huskestativ i barnehagen der vi ser at toppstokken snart bør skiftes ut. Hva slags stokk/materiale kan vi bruke? Vi har mulighet til å få kjøpe nye stokker fra Eidsiva bl. annet som ikke inneholder kreosot, er det da ok? Vil jo da være impregnerte, men det leser jeg at er tillatt i barnehagen ute. Hva bør vi passe på ved montering?

Stemmer dette?

Med vennlig hilsen
Kxxxxx Gxxxxxxxx
styrer
Xxxxxxxxxx barnehage 

—————

Hei, all standard impregnert materiale som leveres i dag (etter 1. oktober 2002) skal være lovlig. Kreosot impregnerte materialer, som gamle “brune” telefonstolper - lukter tjære på varme sommerdager - og trykkimpregnert materiale i klasse A som inneholder Krom og Arsene er forbudt - også til gjenbruk.
Vi ser i en del tilfeller så råtner de nye miljøimpregnerte stokkene opp innenfra på 2-3 år selv om de ser hele og fine ut utenpå.  Det kan være lurt med en slags «garanti» da…   Og; en vanlig grov furustokk vil og gjøre jobben - og den kan dere impregnere selv.  
Husk at til trykkimpregnert så velges ikke alltid den beste materialet - heller kanskje omvendt, så velg ut materialene selv.

Vil du lese mer om regelendringen som kom i 2002, gjenbruk osv så kan du se HER, HER og HER

Tips: la helst ikke husken stå under trær - da synes det som om råte oppstår langt hurtigere. Fjern i alle fall greiner osv som gjør at husken står i skyggen og ikke tørker opp etter regn, snø eller også får masse lauv og grønske/mose på seg som hjelper uønskede prosesser.

Spennet mellom bærepunktene bør ikke være over 3,5 meter på en 2-seter huske og diameteren på den nye stokken bør være minst 14 cm for en slik. For felleshuske så bør en helst opp i diameter på minst 18 – hør gjerne med produsenten.  Stokken bør ha minst mulig langsgående sprekker, om noen, og i hvert fall ikke på toppen – de trekker og holder på vann og svekker også stokken over tid ift at de dette setter i gang uønskede prosesser.  

Husk å montere huskene iht krav og avstander. Et stokkestativ bør være breiere nede ved bakken mellom stolpene enn i toppen - når en ser det forfra. Dvs der en står når en "dytter" barn i husken.  

Sjekk innfestinger av kjettingene, skjøter osv for slitasje. Kan og være tid for å bytte ut kulelagre osv i toppen samtidig som stokken. Se etter at lagre er montert fast og at de peker rett vei ift huskebevegelsen - her er det ofte feil. Benytt anledningen til å gå over det meste når dere først er i gang. 

Ift mål, avstander osv så kan du lese mer om det HER

Lykke til!

Revidert 04/20

Bakkeklaring under huske seter - krav til avstand til underlaget (Bakkeklaring)

Hei.

Vi har kjøpt to nye husker til barnehagen, en vanlig 2 seter med bildekkseter der en er med mindre dekk under til å ha føttene (lagt ved bilde). Reglene for oppheng av husker er slik vi kjenner det slik at det skal mellom 40-45 cm fra bakken. Er det opp til undersiden av husken? Hvordan blir det da for husken med fot-dekk under ? Er det 40-45 cm opp til det nedre eller er det opp til sittedelen av huska?
VI lurer og på hva kravet er for en fuglerede / Ufo -huske som det kan sitte menge barn i. Er det samme krav?

—————

Svaret er oppdatert iht regelendringer i 2017.

Hei,  og takk for spørsmålet. Mange spør om dette.
Kravet er minst 35 cm «bakke klaring» - som er fagutrykket og beskriver hva vi snakker om ganske godt. Dvs avstanden under setet og ned til underlaget når setet henger i ro. Dette gjelder for enkeltbruker sete slik som dekkseter, plankeseter osv. For ferbruker / felleshuske-seter er kravet og 40 cm under det laveste faste / stive punktet p setet når det beveges gjennom huskebevegelsen. Dette ift klemfare om barn kommer under ved bruk. 

Det utdypende svaret ift det dobble dekk-setet:

Her er det noe delte meninger om hva som er dimensjonerende – dvs fra hvor en skal måle fra.

En del, bl.a. noen leverandører, velger å legge til grunn at barna kun sitter på det store setet, og mener på den bakgrunn at det lille setet vil bli dyttet oppover mot det store, eller dyttet litt til siden – dvs vil være ettergivende om det skulle treffe et barn som kommer under ved bruk.  
Ut fra en slik forståelse mener de ett av to;
1) at en kan mål fra underkant av det lille setet når det holdes opp under det store.  Eller
2) at det lille setet ikke skal tas med i det hele tatt, og at det er fra undersiden av det som er tenkt for å sitte på som skal være der en måler fra. Dvs undersiden av det store setet.

Dette begrunnes ofte med at om en skal måle på det nederste så vil husken bli så høy at barn ikke selv klarer å komme opp, og også at huskeopphengene blir så korte at huskegleden blir ødelagt/redusert.  Det er for så vidt riktig, og samtidig ikke noe som skal hensyntas ift oppgaven som lekeplasskontrollør.

Andre igjen, deriblant vi, legger en eller flere av disse forhold til grunn for vår vurdering.
1) Standardens benevnelse, dvs valg av uttrykk for risikoen som skal unngås er «ground clearance» - som betyr bakkeklaring - og det viser til klaringen under et sete ift sikker bruk. Og da åpenbart det laveste punktet / dekket. Det beskrives ikke noe i standarden ift et sete å sitte på, som en del velger å legge til grunn for forståelsen.

2) Faktisk og reel bruk ift den risikoen som beskrives – dvs klemfaren.  For; en god del barn står på det nederste dekket ved husking, og gjerne også to av gangen. Og noen ganger står det barn oppe på det store dekket i tillegg med hvert ben på siden av den sittende/stående brukerne.  Ettersom en ikke kan si om barna står på det nederste setet, og tyngden deres derfor er plassert på det nederste dekket som da ikke vil være særlig ettergivende om en klemsituasjon oppstår, bør en ta høyde for dette ift slike seter.

3) Vår oppgave er å ta utgangspunkt i det standarden beskriver, barns reelle bruk av utstyr ift beskrevne situasjoner og mulige risikoer. Vi skal som utgangspunkt se på «worst case» mht muligheter, og derfor beskrive det vi ser ut fra et føre var prinsipp, ift ett år frem i tid mht slitasje osv, og ikke legge «egne» begrensinger eller forutsettinger til grunn.  Og særlig ikke forutsettinger som ikke fanger opp de bruker scenarioer som er normale eller kan forventes ift bruk - se også Lekeplassforskriftens §1.

Det kan og føyes til at denne typen doble dekkseter en kuriositet som hovedsakelig er knyttet til det norske markedet. Slike seter sees svært sjelden i andre land som omfattes av standarden.  Det er nok derfor det felleseuropeiske regelverket ikke har hensyntatt dette ift å beskrive det.

Revidert 04/20

Huskestativet i barnehagen er pill råttent - kan jeg som forelder gjøre noe?

Hei,   Er det dere som kontrollerer lekeapparater i barnehager?
Hva kan jeg som forelder gjøre når et huskestativ i bhg er pill råttent? Treverket detter ut av tverrbjelken. Det svikter og gynger når barna husker i det.

—————

Hei, Dette høres det ut som du bør ta opp med ledelsen i barnehagen - på en hyggelig og bekymrende måte. De burde se det samme som deg og treffe tiltak for å forebygge uønsket hendelse.
Om du ikke når frem så send det skriftlig og gjerne med dokumentasjon (bilder) og se om det finnes noen videre opp som kan ta tak i dette. En eier, kommunen som har ansvaret for barnehagedriften og tilsynsmyndighet. Miljørettet helsevern i kommunen har ofte og en rolle her.
Forhåpentligvis så slipper du alt dette.

Vi får med jevne mellomrom bekymringmeldinger, og har lagt ut et generelt svar på en tilsvarende henvendelse på våre FAQ-sider – se vårt svar HER.  Mer om regelverket finner du HER

Revidert 04/20

 

Kan vi kombinere ulike huskeseter for ulike aldersgrupper på samme stativ?

Hei, Vi har et huskestativ med 2 stk babyseter på. Vi ønsker å bytte ut det ene babysetet med bildekksete for større barn. Er dette ok eller er det regler som strider mot å ha disse ved siden av hverandre på samme huskestativ?

————

Svaret er opdaterti iht reglendringer i 2017.

Svar: Ja, det går helt fint, det er ingen regler mot dette etter endring av reglene i 2008. Men en kan IKKE kombinere en-bruker seter med flerbruker / fellesbruker-seter i samme huskestativ.

PS! – tidligere (før 2008) var det en anbefaling om ikke å blande ulike en-bruker seter pga tanken om at seter til ulike aldersgrupper fører til mulige risikosituasjoner for brukerne i de små setene når store barn husker «litt vilt» i det andre.  Men dette er altså fjernet.  Dette kun til informasjon. 

Revidert 04/20

Hva er kravet til fall soner og støtflate / fallunderlag rundt husker (disser) ?

Hei, mener dere tidligere hadde liggende retningslinjer for sikringssone kring disser, men finn det ikkje nå.  Kan dere vere behjelpeleg med link til dette?

—————

Hei, nei vi har nok ikke hatt det. Det er mye matematikk mht husker og ingen fasit ettersom alt avhenger av lengden på opphengene. Opphengene er “kjettingenes” lengde fra senter av festet under toppstokken og ned til sitteflate. Det er dette som er dimensjonerende. Dvs at svært mange andre krav regnes ut fra det.

Et eksempel.  Om vi sier at opphengslengden er 2 meter, så vil kravene for soner, og for støtflatens utbredelse når underlaget er innrammet med en kant være som beskrevet nedenfor - har og tatt med ift om underlaget er jevnt med området omkring. Dette betyr samtidig at alle husker med kortere oppheng enn 200 også vil tilfredsstille kravene om målene er som beskrevet.

Montering:
Huskesetene skal henge i ro.
Lengde på fallsone og støtflate er da akkurat 4 meter hver vei målt fra senter under setet i huskebevegelses retningen.
Bredden skal være minst 63 cm ut til sidene på hvert sete i hele ovennevnte lengde.
Innfestingen av opphengene oppe under toppstokken skal være 10 cm bredere enn innfestinger i setet.
Avstander fra setenes ytterkant til innsiden av konstruksjon - på utsiden - skal være minst 60, og mellom setene minst 70.  
En-bruker seter skal ha minst 35 cm klaring til underlaget, og flerbruker-seter som felleshusker o.l. skal ha minst 40 ved laveste punkt når man beveger setet frem og tilbake i huskeretningen ift det laveste punktet på setet som er stivt - være seg selve setet eller rammen rundt.

Støtflate uten kant rundt:
Om støtflaten er PLAN med arealet rundt - ved at det ikke er noen kanter eller noe en kan treffe om en "fortsetter" et fall fremover i dette området, så kan støtflaten være 50 cm kortere en oppgitt over - hver vei i lengderetning.  
Dette området er ikke noe barn faller ned på ved fall av huska, men et område de kan trille / skli inn i ved fall.  Dette kan typisk være en løsning om det er fast underlag med overgang til gress eller liknende, og ved bruk av løsmasse om en sørger for at det ikke er en kant der en har gravd, men en gradert skrånende kant fra bakkenivå og ned i bakken inn mot husken over en avstand på 75cm eller mer i hele støtflatens bredde.
Disse 50cm kan ikke være asfalt, fjell, betong o.l. som er forbudt i forskriften - se §11 fjerde ledd.

Les gjerne også svaret på utregning av fallhøyde på huske HER

Lykke til!

Revidert 04/20