Hvor i regelverket står det om frostfare i bart metall?

Takk for rapporten og hyggelig samtale!
Fint om du sender over regelverket vi pratet om ift underlaget for å påpeke frostfare i metall.

Med vennlig hilsen
Trond Axxx xxxxx
Ordfører

—————

Svar:  Hei, regelen jeg viste til i standard 1176:2017 del 1, finnes i  punkt 4.1.1. ledde 7 - Materialer. Dette gjelder ved valg av materialer til lekeplassutstyr.  Der står det at:
«Valg av materialer skal være hensiktsmessig Der ekstreme klimatiske eller atmosfæriske forhold kan forventes. Forsiktighet / omtanke skal utvises der direkte hudkontakt bør forventes”
Tidligere sto det (som var en del mer konkret):
«I tilfeller der svært lave eller svært høye temperaturer kan forventes, skal materialer velges med omhu for å unngå eventuell skade ved direkte hudkontakt»

Uansett, og i Norge, så gjelder lekeplassforskriften på et overordnet lov-nivå over standarden og vi viser derfor også til den (i parentes) ved anføring for å vise hvor det står, når det står i flere relevante regelverk. Våre inspektører kan selv velge om de vil anføre slik, eller anføre det “omvendt”. Dvs med hovedvekt på forskriften og henvisning til standarden i (i parentes).

Forskriften kan du lese via lenken oppe til høyre i vår side HER - se § 6-5 om dette kravet.
Slik vi oppfatter dette, så siktes det til frostfare bart metall i vår klimasone og sidevangene på rutsjebanen dere har kjøpt er følgelig ikke iht kravene. De er i rustfritt utildekket stål.

Det er unntak i forskriften som en ser for skliflater i rutsjebaner.
Når vi påviser dette så må vi ta forbehold om at det kan være behandlet på en måte som forhindrer dette, og som ikke kan observeres ved kontrollen. Inspektørene gjør kun kontroll iht å se og kjenne.  Vi er samtidig opptatt av at dette hovedsakelig påvises der små barn har tilgang - dvs opp til 2-3 år.  

Hvorfor?  Fordi små barn blir redde når de setter fast tunga, og kan reagere med å rive seg løs - og det går ikke alltid like bra.  
Større barn er mer i “øve - prøve - feile - sjekke ut og lære fasen” i sin utvikling og forstår hva som skjer langt bedre - og ber om hjelp osv.  
Det gjelder altså å forstå formålet denne regelen har ut fra erfaring, kunnskap og sunn fornuft. Alle vet jo at barn før eller senere tester ut dette og at bart metall som finnes i grinder, gjerder, lysstolper osv brukes til dette - når de velger det.
Vi ser altså etter der barn ikke nødvendigvis velger dette - men er mer i det en kaller den orale fasen - dvs at de søker å finne ut av omgivelsene sine ved å smake på ting / putte ting i munnen osv. og som utviklingsmessig ansees å være i perioden 0-2 år.

Punktet i standarden “tenker” og på at utsyr kan bli veldig varmt og gi brannsår - som overopphetede rutsjebaner som står mot syd på skikkelig varme sommerdager.

Håper dette oppklarer og er til hjelp :-)

06-2017 - Revidert 04/20 JH

Hva avgjør om en lekeplass er Offentlig eller Privat? Hvem kan benytte lekeplasser i borettslag?

Hei
Dere hadde en befaring med påfølgende rapport hos oss i Sameiet NN. Vi har nå tatt denne videre med utbygger. 
Vi har en diskusjon om hvem som kan benytte lekeplassen i borettslaget. Noen mener at det er kun borettslaget fordi det er privat borettslag. Andre mener at det er å regne som offentlig. For å få dette punktet avklart internt og legge ballen død, hva er definisjon på offentlig lekeplass og hva er privat? Og hvorfor regnes vår som offentlig slik dere informerte om?

—————

Hei, og takk for spørsmålet.  
Dette følger av lov, forskrift, praksis i samfunnet, og bekreftes av svar på hjemmesiden til myndighetene. 
NB! - Vi må her ta forbehold om svaret ift at vi ikke er jurister. Vi svarer ut fra erfaring med regelverket og slik myndighetene har opplyst.  Vi anbefaler dere å avklare dette endelig med direktoratet ved å henvende dere til www.dsb.no

Produktkontrolloven er overordnet.  Hele loven er ganske kort og oversiktlig. Det sentrale ift det du spør om står nok i §1, 2 og 3,  og da antar vi at deres virksomhet er innenfor beskrivelsen av forbrukerprodukt og forbrukertjeneste. 
Du kan lese den - HER.

I Lekeplassforskriften, som som det ligger lenke til på sidene våre ute på høyre side under temaet "regelverk", vil du bli lenket til lekeplassforskriften. 
Under §4 - "definisjoner" vil du lese hva en lekeplass er i forskriftens betydning. Altså en definisjon på hva en lekeplass som skal oppfylle kravene i forskriften er, og som da også skal oppfylle kravene lov osv.
Det kan du lese - HER. 

Videre står det i §2 - 5 ledd under "Virkeområde" at:
"Forskriften omfatter lekeplassutstyr til kollektiv/felles bruk, uavhengig av hvor det er plassert."  se - HER.

Dette vil av noen kanskje kunne oppfattes uklart og være gråsoner mht hva som er "kollektivt/felles bruk". En leser kan oppfatter dette slik at deres lekeplass er tydelig avgrenset, avskjermet, plassert inne mellom boligblokkene, kjent i området for å være på privat område og ikke tilgjengelig for alle, i praksis heller ikke brukes av andre en dem, eller andre forhold som de oppfatter underbygger eller peker på at det er privat Vi erfarer ofte at sameier selv oppfatter at de "eier" grunnen og enhetene sine på et fellesområde ofte tror at deres lekeplass og fellesområder ikke er offentlig, og derfor ikke skal følge disse reglene.  Det er stort sett feil.
Privat betyr i all hovedsak inngjerdet egen hage.

Et typisk unntak og mulig gråsone er sameier der 1ste etasjene har inn-hekkede eller inngjerdede deler av fellesområdet utenfor sin terrasse, som de benytter som om de er privat. Hva som da avgjør er også vi usikre på. Så langt har vi oppfattet at så lenge disse ikke spesifikt er seksjonert til å tilhøre en leilighet så er de allikevel å betrakte som fellesareal. Ofte slik ettersom en eier da kan velge å lage en “aktivitetspark” som forstyrrer andre beboere og laget da ikke har noen gode reguleringsmulighet. Dette er noe jurister evt må svare på - for her strides de lærde.

I praksis, og også slik myndighetene har informert om dette, så har det vist seg at ALT som ikke er plassert i en privat hage, er innenfor forskriftens beskrivelsen, og skal etterkomme kravene i regelverket.  Likeså mye som barn kan benytte lekeplasser på skoler, i barnehager osv utenom åpningstidene, så er det og allmenngyldig innarbeidet og "kjent" i samfunnet at de kan benytte det som står på en campingplass, i et borettslag eller velforening.  Eksempelvis er det mange barnehager som drar på tur til lekeplasser i nærområdet som en aktivitet, være seg oppført i offentlig park, i et borettslag eller sameie. 

Det er heller ingen tradisjon i Norge for å avgrense eller begrense "utenforstående" fra å kunne benytte slike tilgjengelige anlegg.  Noe som naturlig også bunner i vår kultur om et stort fellesskap der vi deler, men og at det ikke er lett å praktisere noe ift å søke å ha kontroll / regulere dette.  For;
Hvem, og hvordan skal "noen" til enhver tid klare å sørge for å vite hvilke barn og voksne som hører til hvor, og er med hvem. Om de er på besøk hos andre beboere, venner av barn som bor der osv.  Det blir en umulig oppgave.

Selv om det nok kan synes ganske overkommelig i et tett lite sameie på noen svært få enheter, som i tillegg kan har en lite "inviterende" avgrensing mot resten av samfunnet ift at ingen søker seg dit.  
Å skille mellom denne typen, og andre virksomheter som kan ha 20 eller over 250 boenheter blir umulig. Ingen klarer å ha oversikt og tilsyn til enhver tid. Det er bl.a. derfor regelverket er utformet slik ift at det skal være trygt og sikkert om barn leker der uten tilsyn.

Det er altså ikke nødvendigvis hvordan man er organisert som avgrenser, men heller det forholdet at man er en virksomhet og også har og tilbyr til sitt fellesskap det som allmenheten ellers samtidig oppfatter er tilgjengelig produkter.  Ikke hva dere selv måtte mene om det.

På Hjemmesiden til DSB under FAQ er det og gitt noen svar når det gjelder ansvar og plikter, og faktisk også ift ansvar for velforeninger.  Se HER.

Håper dette avklarer i tilstrekkelig grad
Lykke til.

Revidert 04/21