Lekeplasskontrollen

Om ny bransjestandard for lekeplasskontroll

Siden oppsummert:
Kompetanse- og metodekravene for lekeplasskontroll er i dag beskrevet i CEN/TR 17207 (2018) og videreført som internasjonal standard ISO/TS 24665 (2023). Standardene samler bransjens felles forståelse av hvilken kompetanse lekeplassinspektører og driftsteknikere skal ha, og fastslår at risikovurdering er foretrukket metode for vurdering og prioritering av avvik – ikke kun ren samsvarskontroll mot enkeltkrav i produktstandarder.

Standardene er formelt frivillige, men bruk av anerkjente normer gir en sterk presumpsjon for at lov- og forskriftskrav er oppfylt, jf. produktkontrolloven, internkontrollforskriften og DSBs veiledning. Dersom oppdragsgiver velger å ikke forankre krav til kompetanse og kontrollmetode i disse bransjestandardene (eller krever dokumentert tilsvarende), må man selv kunne dokumentere at valgt løsning gir tilsvarende sikkerhetsnivå, kompetanse, sporbarhet og etterprøvbarhet.

I praksis innebærer dette at mange tradisjonelle beskrivelser i anbud – ofte basert på eldre nasjonale ordninger og foreldet kontrollmetodikk – ikke lenger treffer godt. Manglende forankring i dagens bransjestandarder kan gi svakere dokumentasjon ved tilsyn eller ulykker, økt risiko for feilprioriteringer i drift, og utfordringer knyttet til internkontroll.

De nye bransjekravene innebærer også at lekeplassinspektører ikke bare skal ha kompetanse på EN 1176, men på et bredere spekter av relevante produktstandarder for ulike typer leke‑, idretts‑ og aktivitetsutstyr, samt tekniske veiledningsstandarder og sertifisert risikovurderingsmetodikk. Dette reflekterer hvordan leke- og aktivitetsområder faktisk har utviklet seg med nye ulike utstyrstyper i tillegg til lekeplassutstyr, også hvordan de brukes og bør forvaltes i dag.

For oppdragsgivere betyr dette at:

• krav bør rettes mot kompetanse, sertifisering, metode og resultat, ikke detaljert “hvordan”

• anbud bør bygge på ytelses- og funksjonskrav, i tråd med DFØs anbefalinger

• det enkleste og mest robuste er å følge bransjestandardene, på samme måte som man gjør for sikkerhetskrav til selve utstyret

Kort sagt: Å forankre anskaffelser og kontrollregimer i TR 17207 / ISO/TS 24665 gir bedre sikkerhetsstyring, tydeligere ansvarslinjer og sterkere dokumentasjon – og reduserer risiko for både praktiske og rettslige problemer i etterkant.
————————————

Konkrete forslag til tekster som sikrer et offentlig anbud iht kravene - lenger ned i siden.

Hva er forskjellen på risikovurderings-kontroll og “Standard samsvarskontroll”? - les mer HER.
————————————

Hva betyr den “nye” bransje standarden ift lekeplasskontroll og drift, og når kom de?

«Rammeverk for kompetansekrav til lekeplassinspektører» kom allerede i 2018 i Europa ved standarden TR 17207. Den beskriver de nødvendige kompetansekravene til lekeplassinspektører og også risikovurdering som den foretrukne metode for gradering av avvik. Forenklet beskrevet “ble” TR 17207 i 2023 til en International standard; ISO 24665. I denne valgte en samtidig å inkludere kompetansekrav også for «.. og vedlikeholds og driftsteknikere» som tittelen ble utvidet med.
Reglene er samlet sett ikke veldig nye, men de er heller ikke særlig godt kjent i Norge, derfor denne nett-siden.

Hva er endret ved dette? Først og fremst er det frivillig å følge en standard. Det gjelder også de produktstandardene oppdragsgivere beskriver i sine utlysninger (anbud) at leverandører skal benytte som kontrollunderlag, som EN1176 lekeplass standarden eller EN 15312 Ballbingestandarden. Oppdragsgiver viser alltid til en eller flere produkt standarder ift sikkerhetskrav (EN 1176/1177/16630/16899 osv) fordi det er anerkjente normer som hjelper å oppfylle regelverkets krav. Dette er slik myndighetene beskriver det - se sitat nedenfor fra DSB sine sider*.

Den samme logikken tilsier at oppdragsgiver også bør forankre kompetanse og metode i bransjestandardene for kompetansekrav og kontroll metode TR 17207 / ISO/TS 24665 – eller minst kreve dokumentert tilsvarende. Uten dette må de selv dokumentere at kompetanse og metode er like robuste.
Og det er her mange oppdragsgivere ikke treffer helt i sine beskrivelser.

Hva ble benyttet før bransjestandardene kom?
Før 2018 var det ingen bransjestandarder som beskrev krav til lekeplasskontrollørenes kompetanse eller kontrollmetode. Det nærmeste en kommer, og som ble adaptert i markedet er kravene (tjenestebeskrivelsen) til lekeplassutstyrs-inspektører som sertifiserte seg med den tidligere Norske sertifiseringsordningen som ble avsluttet i april 2025 av sertifisøren selv. Dvs at det var den norske sertisørens krav til utførelse det ofte ble vist til. Metoden blir ofte referert til “standarder samsvarskontroll” med kun konsekvensgradering. Dvs at oppdragsgiver selv måtte risikovurdere ved bl.a. å se dette opp mot sannsynlighet. Les mer om det HER.
Og; det synes som om denne forståelsen har grodd fast. Men her har det altså skjedd mye, mange ikke har fått med seg.

Validiteten av å benytte standarder – hvorfor bør de følges?
Først og fremst er det logikk i å benytte grunnleggende bransjestandard for kompetanse og utførelse av kontroll iht produkt standarder. Dvs på samme måte som det er allemn aksept for å benytte produkt standardene som underlag for hva som skal kontrolleres, når osv. Regelmessig presiserer forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr i §5 at samsvar med «anerkjente normer» vil oppfylle forskriften. En norm er det samme som en standard. Enkelt forklart betyr dette at bruk av anerkjente normer/standarder gir et sterkt utgangspunkt for å vise at eiere i praksis har oppfylt kravene i lov og forskrift - kalt “presumpsjon”. Mer om det nedenfor.

*DSB som er fag- og tilsynsmyndighet for leke- og aktivitetsutstyr skriver på sine sider ift produktsikkerhet at:
«En måte å følge regelverket på er å følge en relevant standard. Dersom det ikke tas i bruk standarder, skal produktets sikkerhet vurderes på en måte som gjør at utstyret er trygt.» Produktkontrolloven § 3 pålegger aktsomhet og rimelige tiltak for å forebygge helseskade, og plikt til å skaffe nødvendig kunnskap for å vurdere faren. Og Internkontrollforskriften § 5 krever systematikk i bl.a. risikovurdering, avviksrutiner og systematisk gjennomgang (med dokumentasjonskrav).

Så om ikke bransjestandarder brukes ift å beskrive krav til kunskapsomfang, kontrollmetode og etiske retningslinjer mm, så må oppdragsgiver sikre og kunne dokumentere alternativt kompetansekrav, metodekrav, kvalitetssikring og etterprøvbarhet som samlet sett gir samme sikkerhetsnivå - om mulig. Det letteste er å følge standardene - akkurat som for utstyrene.
Det er også mye av hovedformålet med standarder - standardisering av “noe” for å gjøre alt enklere.

Kan det få noen praktiske konsekvenser å ikke følge bransje standardene?
Vi understreker at vi ikke er jurister, og beskriver slik vi etter mer enn 20 års erfaring opfatter dette. En mulig og viktig konsekvens av å ikke benytte TR 17207 og ISO/TS 24665 i kontroll- og forvaltningsregimet, er at en kan miste det som kalles “presumsjon” for at kravene i regelverket er oppfylt, og dermed står svakere både i tilsyn ift om det er tilstrekkelig kompetent utført, korrigerende tiltak, og ved et mulig erstatnings- og ansvarsspørsmål etter en hendelse.

Mulige konsekvenser for oppdragsgivere ikke forankrer kompetanse og metode i bransjestandarder - dvs svakere presumpsjon.
- Svakere dokumentasjon av at man har truffet “rimelige tiltak” (aktsomhet) ved tilsyn/ulykke.
- Større risiko for internkontroll-avvik fordi metode/kompetanse ikke er normert, selv om internkontrollforskriften krever dokumentert risikovurdering, rutiner og gjennomgang.
- Risiko for feilprioritering pga. uegnet risikomatrise / vurdering / kompetanse; kan gi dårligere sikkerhetsstyring i praksis.
- Med manglende uttømmende liste over produktstandarder iht bransjekravene vil utstyr som ikke beskrives i anbudet kunne bli feil kontrollert og rapportert – dvs ved at utførere benytter de i anbudet oppgitte standardene også på annet utstyr der de ikke er relevante. Det blir som å kontrollere en personbil etter regelverket for fly eller traktor - og det blir antagelig ikke kontrollørens ansvar når anbudet ikke beskriver det bransjestandarden beskriver.

Hvorfor kom det nye bransjekrav med krav til utvidet kompetanseområde og risikovurdering som metode?
Her er det enklest å vise til introduksjonen i de to standardene (lenker nedenfor) - her fra ISO:
”Basert på en gjennomgang av mange internasjonale standarder for lekeplasser og rekreasjonsområder er det tydelig at det finnes et bredt spekter av kompetanse hos inspektører av lekeplassmiljøer som går utover bare den svart-hvitt-anvendelsen av de ulike kravene som finnes i gjeldende lekeplasstandarder. Mange vedlikeholds- og reparasjonsoppgaver kan enkelt identifiseres og korrigeres med litt grunnleggende kunnskap, erfaring og ferdigheter.

Allikevel; med de mange elementene som er involvert i lekeplassmiljøet, som utstyr, miljø og barn, så er en inspeksjon av et lekeområde imidlertid ikke bare en "teknisk" inspeksjon, men krever også kunnskap om hvordan og hvorfor barn på alle nivåer leker. Inspektører bør forstå hvordan barn leker, samhandler, utvikler seg og utvikler seg til å kunne ta opplyste, balanserte beslutninger om sikkerheten til lekeplassmiljøet.

Det er internasjonal konsensus (enighet) blant eksperter om å beskrive den nødvendige kompetansen til lekeplassinspektører og teknikere i det offentlige lekeplassmiljøet. For vedlikeholdsteknikere har dette dokumentet som mål å harmonisere intensjonen bak de ulike nivåene av inspeksjoner som vanligvis utføres rundt om i verden.” (vår oversettelse)
Se den originale engelske innledningen til TR 17207 HER, og ISO 24665 HER, med våre markeringer.

Hva er forskjellen på risikovurderings-kontrollog “Standard samsvarskontroll”? - les mer HER.

————————————————

Hva betyr dette for anbud, faktisk kontroll og utøvende personell
på leke- og rekreasjons områder?

Hvilken økt kompetanse kreves for å kalle seg Lekeplassinspektør og Driftsteknikker iht de nye kravene?

Lekeplassinspektører skal;
1. ha sertifisert kompetanse på 8 produktstandarder hvorav en er lekeplassutstyr standardene, og 3 tekniske standarder. For å sikre samsvar med personsertifiseringskravene i ISO/IEC 17024 forventes normalt at sertifiseringsordningen er nasjonalt akkreditert - som er den offisielle godkjenningen for at tjenester utføres i samsvar med en internasjonal standard.
Se liste nedenfor.
2. ha gjennomgått opplæring og ha akkreditert sertifisering for risikovurdering med et sertfisert risikovurderings system. Driftsteknikere skal ha sertifisering iht de beskrevne nivåene i rammeverket tilsvarende S2P Operate* nivå, dvs driftsteknikker. *Operate = Drift

De konkrete krav og hvordan beskrive dette riktig.

1. Krav til sertifisert kompetanse på 8 produkt- og 3 tekniske standarder i tillegg til lekeplass standarden. Lekeplasser inneholder ofte andre typer aktivitets og sportsutstyr som eiere har et naturlig og samtidig behov for kontroll av ift at de er trygge og sikre for bruk (ref introduksjon i standardene). En lekplassinspektør må derfor etter de nye kravene også være sertifisert til å kontrollere disse iht deres produktstandarder, på samme måte som for lekeplassutstyr.

TR17207 og ISO 24665 stiller derfor krav til at sertifiserte lekeplassinspektører, på lik linje som for lekeplassutstyr, skal kunne dokumentere tilsvarende kompetanse for andre typer utstyr eiere kan ønske å tilby, enten de står alene eller sammen med lekeplassutstyr. Kravene omfatter;

Lekeplassutstyr EN 1176 (9-deler)
Støtflater / Fallunderlag EN 1177
Skateparker EN 14974
Ballbinger EN 15312 (inkludert bl.a. basket og bordtennis)
Parkour utstyr EN 16899
Utendørs treningsutstyr EN 16630 og
Klatrevegger / Buldrevegger EN 12572 (2 deler)
Flyttbare og faste målbur EN16579

2. I tillegg stilles det krav til sertifisering på følgende 3 tekniske standarder;
Lekeplasser og rekreasjons utstyr - råd og metoder for plassering og separasjon TR 16879
Tilpassing til universell bruk - tilgjengelighet for alle barn TR 16467
Svar på forespørsler om tolking av EN1176 TR 16396. 

3. Anbefalt hoved metode for kontroll skal være kompetent (sertifisert) risikovurdering.
En risikovurdering som skal inngå i opplæring og sertifiseringen.

Forslag til konkret beskrivelse:

Her tekniske og formell beskrivelse for å sikre at kontrollene utføres av gyldig akkreditert sertifisert personell og at risikovurdering og risikometodikk inngår i sertifiseringen.

Beskrivelse av krav til persons sertfiseringen for lekeplassinspektører.
Tilbyders personell skal inneha personlig juridisk gyldig akkreditert* sertifisert kompetanse fra en personsertifiserings ordningen som skal være utstedt av et sertifiseringsorgan akkreditert iht ISO/IEC 17024 basert på CEN/TR 17207 og ISO/TS 24665, og minst omfatte kompetanse for årlig hoved inspeksjon og risikovurdering. Akkrediteringen skal være gitt av et nasjonalt utpekt akkrediteringsorgan som opererer etter ISO/IEC 17011 og er signatar til EA MLA og/eller IAF MLA og/eller GACI MRA for personsertifisering.
NB: Fom 2026 etableres GACI MRA som forenkelt forklart er IAF og ilac som slår seg sammen - til en global organisasjon. Les forklaring på endringen hos Norsk Akkreditering. Se tilsluttede medlemsland i EA der Norge er medlem.

Best med en enkel beskrivelse av tjenesten.
Kontrollene skal utføres iht de til enhver tid gjeldende versjonene av følgende standarder:
(Ta så med listen over av produktstandardene over - inkludert gjerne også de tre sistnevnte tekniske standardene, og eventuelt andre du mener skal med)
I tilbudet skal det for alle standarder det opplyses som kontrollunderlag fremgå hvilken års-versjon som benyttes og hvilke leverandøren er akkreditert sertifisert på.
Om alle standardene benyttes samlet, inkludert de i avsnittet over, så ivaretar det kompetansekravet, hva som skal kontrolleres, kontroll og rapporteringsmetode (risikovurdering), etiske retningslinjer, osv - så du trenger ikke bruke tid på å beskrive det.
Alle avvik fra krav skal risikovurderes etter en anerkjent og sertifisert metode som inngår i inspektørenes sertfisering* som tilbyder skal beskrive og dokumentere i tilbudet og beskrive i rapportene. (Noe av dette bør kanskje være kvalifikasjonskrav). DFØ har bl.a. uttalt at anbud ikke skal basere seg på å beskrive en leveranse en har eller vet andre har.
Mange anbud beskriver alt for detaljert, kopiere gamle anbud og kan ved det ikke bare være diskriminerende men og sørge for at tidsriktig kompetanse og kontrollutøvelse ikke benytte. De færreste oppdragsgivere har full oversikt over dette - derfor også disse sidene. Regeringen har lagt ut en veileder i off. anbud der en anbefaler å benytte funksjons og ytelses krav i stede for krav spesifikkasjoner - se punkt 3.2. Den kan gi noen gode overordnede inspill.

Beskrivelse av nødvendig rapport innhold - som må beskrives i tilbudet:
Oppdragsgiver bør beskrive hva som skal oppnås, ikke hvordan leverandøren løser oppgaven.
Regjeringens veileder til reglene om offentlige anskaffelser beskriver at ytelses og funksjonsbeskrivelse bør benyttes i stede for en kravspesifikasjon - se bl.a. punkt 20.3.2 i Ytelses- og funksjonskrav.

Bransjestandardene beskriver at; Kontrollunderlaget for tilsynet som lov, forskrift og det sertifiserte omfanget (standarder) inspektøren kontrollerer etter, hvilke av standardene inspektøren er sertifisert for og ikke, må komme tydelig frem i rapportene. Risikometoden, og tilhørende risikograder med tilhørende responstid for hver angitte risikograd skal forklares i alle rapporter og angis fore alle risikoer / avvik fra krav.
NB: det har blitt benyttet risikovurdering i en 3x3 matrise hentet fra NS 3424 for bygg. Den er ikke egnet for dette formålet. Den har i tillegg en rekke svakheter - les mer om det i siden “Om risikovurdering”.

Alle avvik bør som minimum dokumenteres med minst ett bilde, forklarende/ beskrivende tekst, angivelse av skadeomfang/klasse og sannsynlighetsgrad som kombineres i en risikograd iht forklart risikometode, ha henvisning til hjemmel for avviket, og beskrivelse av hvordan avviket lukkes uten å skape nye avvik - alt i en oversiktelig, kort- og lettfattet fremstilling. Der sonder/prøvemaler avgjør om det er avvik skal det dokumenteres tydelig i bildene.*
NB: Ikke beskriv ytterligere ut over dette mht hva/hvor, ulike ringer, piler i bilder osv som kanskje noen få utfører; la leverandørene få vise hva de mener er best egnet til å løse oppgaven!

*Dette handler om nødvendig innhold og kvalitet på rapporten - ikke hvordan det er utført - og det er bra med konkrete målbare kriterier som alle kan levere på om det er del av tildelingskriterer.

Tips til forenkling og for å få flest mulige relevante tilbud:

TIPS I;
For å få fokuserte og tydelige rapporter og rask leveranse etter utførelse, kan det være lurt å vurdere følgende faktorer. De kan og vurderes å være del-elementer i bl.a. tildelingskriterier som; “kvalitet på tilbudt personells kompetanse og erfaring”, “kvalitet på rapport” og “kvalitet på leveransen som helhet”, “kvalitet på bilder ift å “dra de opp” på skjerm”, noe som i dag er forventet ved bruk av rapporter i dag på elektroniske enheter, “leveringstid ved rapportering” osv.
- For lett gjenkjenning og oversikt av inspeksjonen bør forsiden minst ha; et tydelig bilde som identifiserer lokasjon, adresse, samlet totalt antall kontrollerte utstyr, og gjerne oppsummering av avvikene sortert på de ulike risikograder og responstid.
- I rapporten bør de rapporterte utstyrene følge en naturlig rekkefølge når en “går rundt på” lokasjonen, med tilhørende avvik beskrevet samlet og fortløpende i direkte tilknytting til hvert utstyr.
- Avvikene bør ved hvert utstyr sorteres med de alvorligste risikoene først, og så med synkende gradering.
- Leveringstid for kontrollrapporter bør være innen 2 dager etter utført kontroll. Aller helst samme dag, om mulig.

TIPS II;
- Be om demorapport med minst 8 utstyr og 2-3 beskrevne avvik på hvert utstyr.
- Hvordan varsles ferdige rapporter? Til Hvem? Og hvordan mottas de? - be om beskrivelse.
- Tilbyr leverandøren en oversiktsløsning for alle rapporter.
- Tilbyr de evt periodisk ettersyn månedlig/kvartalsvis (om dere vurderer det)
- Setter leverandøren opp merking som dokumenterer utført kontroll? Be om bilde eksempel.
- Benytter inspektørenes klær med tydelig merking og snakker Norsk?
- Dersom en ønsker pris på tilleggsoppdrag som sluttkontroll av endrede utstyr, ny-montert / restaurert utstyr osv må dette være forutberegnelig for leverandøren ift egne reiser for dette, som ofte er en ikke ubetydelig kostnad. En fast pris pr oppdrag helt uavhengig av hva det omfatter kan føre til høye priser for å sikre seg inndekning.
- Om en på samme måte vil inkludere HIC testing av enkelte utstyrs underlag etter EN 1177, så er det testmetode 2, ofte kalt HIC-1000 test som skal utføres. Dette er dels ganske omfattende og tidkrevende, og utstyrsmessig kostbart. For at det skal være forutberegnelig for leverandøren, av samme grunn som i forrige punkt, bør en tenke godt over hvordan en ønsker dette priset ift omfang og ekstra reise.
For at alle leverandører skal kunne tilby på like vilkår bør oppdragsgiver opplyse:
- kart med alle lokasjoner, evt kartreferanser / lenker til disse.
- antall utstyr og helst utstyrstyper på hver lokasjon

TIPS III - beskriv slik at du ikke diskriminerer eller tvinger leverandører til å levere noe de ikke selv ønsker eller har "tro” på er den beste løsningen for å løse oppdraget;
- om du vil beskrive ut fra en leveranse du eller andre har i detalj må beskrivelsen gjøres på en nøytral, funksjonsbasert og konkurranseåpende måte, slik at den ikke favoriserer eksisterende leverandør eller reelt sett låser konkurransen. DFØ presiserer at konkurransegrunnlag skal beskrive oppdragsgivers behov og ønsket ytelse, og ikke utformes slik at det favoriserer eksisterende løsning eller leverandør.
- Spesifikke elementer som ikke alle leverandører nødvendigvis leverer. Gjør det mest mulig overordnet og generelt. Igjen: slik at alle leverandører kan vise hvordan de mener en best løser oppdraget / behovet (dere beskriver).
- Ikke beskriv en type risikometode eller graderingsmåter /skalaer av avvik. De kan være utdaterte, feil og også bryte mot LOA/FOA ift å diskriminere tilbydere som benytter andre og kanskje bedre og mer egnede metoder.
- ikke beskrive en særlig sertifiseringsordning eller “tjeneste instruks” osv som diskriminerer andre tilbydere som ikke har akkurat “den” sertifiserings ordningen du beskriver. Det bryter med LOA/FOA: For; det finnes mange ulike sertifiseringsordninger. NB: Pr juni 2025 er ikke “Tjenestebeskrivelsen” knyttet til en nedlagt Norsk sertfisering lenger gyldig.
- DFØ er tydelig på at en ikke skal beskrive leveransen til den leveransen en har / har hatt slik at det ved dette gis urimelige fordeler til enkelte leverandører (den en har).
- ikke del tidligere leverandørs rapporter i et anbud.
Løsningen er å beskrive iht bransjestandardene og produktstandardene - alle krav til produkter / utstyr, kompetanse, kontrollmetode, hva en årlig / periodisk kontroll skal inneholde, og også etiske retningslinjer mm- står i disse.
Beskriv omfang; årlig kontroll eller månedlig/kvartalsvis periodisk ettersyn, hvilke standarder som skal ligge til grunn for sertifiseringen (typisk ISO 17024, TR 17207 og ISO 24665), rapporteringsmetode; risikovurdering er standard iht dette, men du kan gjerne be om kun samsvarskotroll om du ønsker det.


——————————

Nedenfor - utvidet informasjon henvist fra det over.

*Ift eksempelet over; mangelen på risikovurdering bidrar til det rammekravet i innledningen beskrives slik;
”Lekeplassutstyrs standarden EN 1176-1 beskriver at: Risiko taking er en essensiell del av bruk av lekeplassutstyr og i alle miljøer der barn legitimt benytter tid til lek. Lekeplassutstyr bør tilby barn muligheten til å møte akseptabel risiko som en del av stimulering, utfordring og kontrollert læring av omgivelsene. Lekeplassutstyr bør ta mål av seg til å balansere mellom nødvendigheten av å tilby akseptabel risiko som en del av stimulering, utfordring og et kontrollert lære miljø. Lekeplassutstyr bør balansere mellom nødvendigheten av å tilby risiko og nødvendigheten av å holde barn vekk fra alvorlig skade.” Målet må være å tilby så mye lekeverdi som mulig og så slite sikkerhet som mulig. (vår oversettelse).

Videre står det; “I denne visjonen av sikkerhet på lekeplasser så er det essensielt at inspektøren ikke bare kjenner til det tekniske innholdet i de relevante standardene, men også forstår hvorfor og hvordan en skal utføre en risikovurdering og/eller en risikomessig fordels analyse.” Og innledningen presenterer tre ulike metoder.

Litt lenger ned står det videre at: “…. inspeksjon av (lekeplass) utstyr uten å identifisere risikoer, å gjennomføre risikovurdering og/eller en risiko-fordels analyse, er en svært restriktiv inspeksjon. Resultatet av dette alternativet kan være i strid med beskrivelsen om risikotaking i innledningen til EN 1176-1” (vår oversettelse)

I ISO standarden står det bl.a. “Det er en International konsensus blant eksperter til å beskrive den nødvendige kompetansen for lekeplassinspektører og driftsteknikere i det offentlige lekeplassmiljøet. For driftsteknikere, er formålet til dette dokumentet å harmonisere intensjonen av de ulike nivåene av inspeksjon som vanligvis blir utført omkring i verden.“ Og går så videre til å gjenta mye av det TR 17207 beskriver (over).
Se den originale engelske innledningen til TR 17207 HER, og ISO 24665 HER, med våre markeringer.

Tilbake til forrige side - HER.