Hei, vi har kjøpt inn noen ulike seter til huskene våre og opfatter at det er ulike krav til noe som kalles bakke klaring. Kan dere svare hva regelene sier ift de ulike setene? Og kan ulike seter kombineres i husker?
mvh
Ragnhild Xxxxxxxxxxxxx
Xxxxxxxxxx oppvekstsenter
———
Her tar vi og med et par andre tilliggende spørsmål:
Hva med bakkeklaring for doble dekkester - dvs et stort dekke med mindre dekk som henger under under?
Er om det er lovlig å ha mer bakkeklaring enn 35 cm? I tilfelle – hva er maksimumshøyden?
—————
SVAR:
Hei, og takk for spørsmålet.
Bakkeklaring beskrives slik mht huskeseter i 1176-2 3.10: “Avstanden mellom setets nedre kant og enhver hindring som ligger inntil huskens bevegelsesbane”. Kravet er minst 35 cm «bakke klaring» - som er faguttrykket, og beskriver hva vi snakker om ganske godt. Kravene er minstekrav. Dvs avstanden under setet og ned til underlaget når setet henger i ro - klaringen under setet og ned til bakken. Og det er forskjell ift hva slags sete som er montert.
Reglene skiller mellom en bruker seter og flerbruker seter.
Enkeltbruker seter som typisk er enkle “planke”-seter og småbarns- bleieseter har minimumskrav på 35 i bakkeklaring.
Seter tilpasset 2 brukere eller fler, som ikke nødvendigvis må være store gruppeseter beregnet for fler enn 2 brukere. Dette inkluderer spesifikt nevnt dekkseter og også ramme-seter (en slags større plattform med utskjæring i midten) der 2 sitter med ansiktet mot hverandre når de husker skal ha 40 cm bakke klaring.
Dette gjelder da også for doble dekkseter der det kan være både 2, 3 og også 4 brukere - se mer om dette nedenfor. Da er det store krefter i sving. Dette samsvarer med tolkingskomiteens avgjørelse fra 2010 som kan leses i tolkings standarden CEN/TR 16396-5.1:2020 og også TR 16598:2023-5.1. som alle standardene skal leses i sammenheng med.
Større flerbrukerseter/ felleshuske-seter har krav til 40 cm under det laveste faste / stive punktet på setet når setet beveges gjennom huskebevegelsen. Det skal altså ikke måles når setet henger i ro.
For mange slike sete typer, og særlig seter med stiv ramme-ring og fleksibelt sete er dette punktet veldig ofte når rammen er lavest - dvs omtrent når rammen passerer rett under toppstokken. Målingen gjennomføres altså ved at inspektøren skyver setet gjennom nedre del av huskebuen, og måler den laveste bakkeklaringen setet har - fra ethvert stivt punkt på setet og til underlaget eller en hindring - og rapporter det.
Kravet er knyttet til faren for at barn som kommer til, eller faller av under bruk kan komme i klem under setet mot underlaget. De fleste forstår da og intuitivt at risikoen her blir større mest fast (gummi) dekke enn ved løsmasser som lett flytter på seg som; kutterflis, grov furubark eller løs grus.
Ved risikovurderings kontroll og rapportering iht bransjestandarden fra 2018 så vil underlagets type og ettergivenhet være en del av risikovurderingen.
Ved kun samsvarsvurdering slik som var vanlig frem til 2018 - dvs angivelse av verst tenkelige konsekvens dersom det regelen tenker på hender, - er alltid B (på en skala fra A-D). Da må du som eier risikovurdere den angitte skadeklassen selv ift sannsynlighet.
Er det er lovlig å ha mer bakkeklaring enn 35 cm? I tilfelle – hva er maksimumshøyden?
Så å si alle krav i standardene er minstekrav. Å ha mer er ofte ikke noe avvik. Samtidig er det er en åpenbar grense for hvor høyt opp du kan, eller bør ha en huske. Ikke minst for at brukere skal kunne komme opp i den og bruke den! Om huskeopphengene (kjettingene) blir for korte blir husken kjedelig å bruke med liten aksjon, og her finnes en regel ift at det for en sittende bruker i tvungen bevegelse skal ha mint 150cm fritt rom over sitteflaten. Dvs at høyden fra undersiden av toppstokken og ned til sete må være minst 150cm. ————
Litt mer utdypende svar ift doble dekk-seter og måling:
I bransjen er det litt delte meninger om hva som er dimensjonerende – dvs fra hvor en skal måle fra. Noe vi mener skyldes at ikke alle leverandører av utsyr eller kontroll holder seg tilstrekkelig oppdtaert - selv om presiseringen kom for mange år siden.
En del velger å legge til grunn at barna kun sitter på det store setet, og mener på den bakgrunn at det lille setet vil bli dyttet oppover mot det store ved en “klem-situasjon” under setet, eller at det dyttes til siden – dvs vil være ettergivende om det skulle treffe et barn som kommer under ved bruk.
Ut fra en slik forståelse mener de ett av to;
1) at en kan mål fra underkant av det lille setet når det holdes opp under det store. Eller
2) at det lille setet ikke skal tas med i det hele tatt, og at det er fra undersiden av det som er tenkt for å sitte på som skal være der en måler fra. Dvs undersiden av det store setet.
Dette begrunnes ofte med at om en skal måle på det nederste så vil husken bli så høy at barn ikke selv klarer å komme opp, og også at huskeopphengene blir så korte at huskegleden blir ødelagt/redusert. Det er riktig ift konsekvensen, og samtidig ikke noe som skal hensyntas ift oppgaven som lekeplassinspektør ved påvisning av avvik.
Ved ren standard samsvarsvurdering er ofte dette et B-avvik. Ved risikovurderings rapportering etter de gjeldende bransjestandardene er det ofte annerledes da mange av momentene her kan virke både økende og reduserende ift risiko ut fra den spesifikke situasjonen.
Andre igjen, deriblant vi, legger en eller flere av disse forhold til grunn for vår vurdering.
1) Tolkingskomiteens avgjørelse fra 2010 overstyrer all “synsing” og beskriver dette klart, også i siste ugivelse av standarden for husker - EN 1176-2. Standardens valg av uttrykk for risikoen som skal unngås er «ground clearance» - som betyr bakkeklaring - og det viser til klaringen under et sete ift sikker bruk. Og da åpenbart det laveste punktet / dekket. Det beskrives ikke noe i standarden ift et sete å sitte på, som en del velger å legge til grunn for forståelsen. En beskriver klaringen under den nederste delen av setet.
2) Faktisk og reel bruk ift den risikoen som beskrives – dvs klemfare. En god del barn står på det nederste dekket ved husking, og gjerne også to av gangen mens de lener seg mot det større toppdekket. Og noen ganger står det i tillegg 1 eller 2 barn oppe på det store dekket med hvert ben på siden av den sittende/stående brukerne. Ettersom en ikke kan si om barna står på det nederste setet, og tyngden deres derfor er plassert på det nederste dekket som da ikke vil være særlig ettergivende om en klemsituasjon oppstår, bør en ta høyde for dette ift slike seter.
3) Vår oppgave er å ta utgangspunkt i det standarden beskriver, barns reelle bruk av utstyr ift beskrevne situasjoner og mulige risikoer - særlig når vi utfører risikovurderings rapportering. Vi skal som utgangspunkt vurdere «worst case» mht muligheter, se dette opp mot bl.a. brukergruppen, alder på utstyr, lekeplassens bruk og plassering (type lekeplass), tenke føre var, utføre sensitivitetsanalyse, se ett år frem i tid mht slitasje avvik osv, og ikke legge «egne» begrensinger eller forutsettinger til grunn. Og særlig ikke legge forutsettinger eller rammer som ikke fanger opp de faktiske og reelle bruker scenarioer som en normalt bør kunne forvente ift bruk - se også Lekeplassforskriftens §1.
Det kan og føyes til at denne typen doble dekkseter en kuriositet som hovedsakelig er knyttet til det norske markedet. Slike seter sees svært sjelden i andre land som omfattes av standarden. Det er nok derfor det felleseuropeiske regelverket ikke har hensyntatt dette ift å beskrive det.
Ift å blande ulike hsukeseter kan du lese dette svaret.
Revidert 09/22
