KONTAKT OSS

post@lekeplasskontrollen.no
Telefon: 3595 5161
Mobil: 9017 8241

Krav

Må en kommune ha ekstern lekeplasskontroll?

Lurte på om dere kan svare på følgende som vi skal diskutere på et internt møte i ledelsen her.
Hva utfører dere ift lekeplasseiere sitt behov, og må en kommune eller eier av lekeplasser som velforeninger , grendelag osv ha dette?

mvh
Jxxxx Kxxxxxxx
Driftsleder
xxxx kommune

—————

Hei - Godt spørsmål.

Det er ift den økende kompleksiteten og kravene fra myndighetene at behovet for vår hjelp kommer inn.  Det er ikke noe i regelverket idag som sier at ikke «hvem som helst» kan utføre kontroller av lekeplasser og lage et internkontrollsystem. Dette gjelder for mange andre produktområder også.
Se bl.a. direktoratets FAQ side - HER ved «Hvilken rolle har lekeplasskontrollørene».  

Utfordringen er at den som utfører er ansvarlig. Da kommer nok usikkerhet inn. Kan en nok til å utføre og ta ansvaret for det, dersom noe skulle skje?

Eksempelvis kan du skifte bremseklosser på bilen selv.  Om bremsene skulle svikte og du påfører andre skade er du mye mer ansvarlig enn om bilverkstedet har utført jobben. 
Det blir litt på samme måte; mange føler at de ikke kan nok om dette til å kunne ta på seg oppgaver knyttet til dette regelverket. Hvilke regler som gjelder? - se øverst til høyre HER

Eksempelvis utførte vi en gang kontroll av flere 10-talls lekeplasser fordi en av huskene knakk under bruk, og de hadde hatt egen kontroll hver 6’te måned i over 15 år. Hva hadde skjedd?   Det viste seg at mange av huskene var dårlige, men årsaken til at de ikke hadde oppdaget råten i stativene, var at det ikke sto at de skulle sjekke for råte på kontrollisten.

Regelverket er blitt svært omfattende sammen med kravene til å dokumentere tilsyn og vedlikehold; at en gjennomfører og kan dokumentere riktige hyppigheter og kontrollpunkter for pålagte «oppgaver».  Virkeligheten er ofte slik at mange ikke har tid, mulighet, eller lyst til å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse for dette.  Det har rett og slett utviklet seg til å bli spesialistarbeide som så mye annet.  Det er selvfølgelig opp til den enkelte å tilegne seg det nødvendige for å kunne håndtere dette praktisk ute. Det finnes og flere som tilbyr kurs og også personell sertifisering på standarden.

Håper dette avklarer.

Revidert 04/20

Hva er de ulike målkravene til husker? Krav til fall soner og støtflate / fallunderlag rundt husker (disser) osv?

Hei, mener dere tidligere hadde liggende retningslinjer for sikringssone kring disser, men finn det ikkje nå.  Kan dere vere behjelpeleg med link til dette?

—————

Hei, nei vi har nok ikke hatt det. Det er mye matematikk mht husker. Mye er knyttet til lengden på opphengene. Vi har og flere ulike typer husker med egne regler, og også setetyper er målgivende ift bakkeklaring, så ingen genrell fasit for alle. Opphengene er “kjettingenes” lengde fra senter av festet under toppstokken og ned til sitteflate. Det er dette som er dimensjonerende for størflaters utbredelse. Også svært mange andre krav regnes ut fra det.

Et eksempel for den vanligste husketypen - en 2 seter huske; 
(Eksempelet forutsetter at opphengslengden er 2 meter.)
Kravene for soner, og for støtflatens utbredelse når underlaget er innrammet med en kant eller om underlaget er jevnt med området omkring være som beskrevet nedenfor. Her er det altså ulke krav ift om det er en kant rundt eller ikke. Dette betyr samtidig at alle husker med kortere oppheng enn 200 også vil tilfredsstille kravene om målene er som beskrevet.
Vi har opg tatt med de vanligste kravene til andre typer husker - i kursiv.

Målene: Huskesetene skal henge i ro ved måling!
Lengde på fallsone og støtflate er da akkurat 4 meter hver vei målt fra senter under setet i huskebevegelses retningen.
Bredden på sonen / fallunderlaget skal være minst 63 cm ut til sidene, på hvert sete i hele ovennevnte lengde.
Innfestingen av opphengene oppe under toppstokken skal være 10 cm bredere enn innfestinger i setet (dvs + 5% av opphnegets lengde).
For felleshusker skal opphengets bredde være 30% (prosent) bredere enn innfsting i setet. Her er det og kjrav om sekundæroppheng / sikkerhetsoppheng som holder husken dersom hovedkjettingen ryker.

Sete avstander; fra ytterkant av setet til innsiden av konstruksjon skal det være minst 60, og mellom setene minst 70.
Matematisk er det slik ift å regne ut selv:
Avstanden mellom setets ytterkant og stativets innside - i setets høyde skal være minst 20% av opphengenes lengde + 20cm. Og avstander mellom setene skal være minst 20% av opphengenes lengde + 30cm.
For felleshusker er kravet minst 20% av opphengenes lengde + 40cm.

Bakkeklaring / avstander under seter målt fra undersiden av setet i ro;
En-bruker seter (planke og bleieseter) skal ha minst 35 cm klaring til underlaget. Bildekkseter og også flerbruker-seter som felleshusker o.l. skal ha minst 40 ved laveste punkt når man beveger setet frem og tilbake i huskeretningen ift det laveste punktet på setet som er stivt - være seg selve setet eller rammen rundt. Gjelder og ett-punkts husker.
Kontakthusker - husker på en rund huskestativ ramme m 4-6 seter med horisontale “stående” dekk. Slike seter har minstekravet kun 10cm til underlaget. Det er og et krav til 40cm fra undersiden til (en tenkt) senter akse mellom huskesetene når de brukes og husken er oppe i horisontal stilling v 90 grader. Det er og krav til sikkerhets inretning som forhindrer brukeren til å komme ut av setet - forover.

Støtflate uten kant rundt:
Om støtflaten er PLAN med arealet rundt - ved at det ikke er noen oppstikkende kanter eller noe en kan treffe om en "fortsetter" et fall fremover i dette området, så kan støtflaten være 50 cm kortere en oppgitt over - hver vei i lengderetning.  
Dette området er altså noe regelverket mener barn ikke faller direkte ned på ved fall av huska, men et område de kan trille / skli inn i ved fall.  Dette kan typisk være en løsning om det er fast underlag med overgang til gress eller liknende, og ved bruk av løsmasse om en sørger for at det ikke er en kant der en har gravd, men en gradert skrånende kant fra bakkenivå og ned i bakken inn mot husken over en avstand på 75cm eller mer i hele støtflatens bredde.
Disse 50cm kan ikke være asfalt, fjell, betong o.l. som er forbudt i forskriften - se §11 fjerde ledd.

Les gjerne også svaret på utregning av fallhøyde på huske HER

Lykke til!

Revidert 05/25