KONTAKT OSS

post@lekeplasskontrollen.no
Telefon: 3595 5161
Mobil: 9017 8241

Ansvar

Finnes det regler for fjerning av lekeapparater?

Hei

Dere har utført kontroll av lekeapparat for Xxxxxxxx Driftsforeningen, herunder noen som tilhører Sameiet Xxxxxx. I den forbindelse lurer jeg på om dere kjenner til hvilket regler som gjelder for fjerning av lekeapparat. Er man forpliktet til å erstatte et apparat med et annet, eller er det opp til sameiet å avgjøre om man vil ha slike?

Mvh K D

—————

Hei,

Uten å vite, eller kjenne til at det gjelder noen regeler ift dette, så vil jeg legge til grunn at det er opp til sameiet å bestemme så lenge det er innenfor vedtektene deres. Evt må det opp på generalforsamling. 
Det kan i noen tilfeller være mer fornuftig å fjerne ett utstyr enn å vente på en evt ulykke før utførte tiltak er på plass. Dette vil gjelde der utstyr har mange og alvorlige avvik som koster uforholdsmessig mye å reparere, eller også at ustyret uansett ikke har lang levetid igjen. Altså å ta det vekk heller enn å vente på en evt ulykke frem til en får det i orden. 
Dersom tiltaket for utstyr er at en fjerner det pga tilstanden så er det opp mot reglene vi kjenner til slik at fundamenter og ALT som hører til også tas bort. 

NB: Samtidig er det en del kommuner som har krav til at det skal være en viss grad av utstyr på regulerte lekeplasser. Så hør med kommunen først!

Lykke til!

05/25

Hva er forskjellen på en sertifisering av lekeplassutstyr og kontroll utført av sertifisert inspektør der en ikke finner mangler? Hva betyr en TÜV godkjenning?

Vi får av og til henvendelser rundt dette som;

Hei, hva er forskjellen på at lekeplassutstyr er sertfisert og den kontrollen dere utfører?

Betyr en TUV godkjenning av et apparat at det da er fullt samsvar med ingen avvik etter NS-EN 1176. 

Kan dere hjelpe med en forklaring på forskjellen mellom en avviksrapport utført av en sertifisert lekeplassinspektør som ikke har avvik og sertifisering av lekeapparater?

Så her et forsøk på å svare slik vi ser dette.

—————

Hva en sertifisering er beskrives godt på hjemmesiden til Norsk akkreditering.
Det er en samsvarserklæring utført av en kommersiell tredjeparts aktør, ofte kalt testhus og som skal gi dokumentasjon for at et produkt tilfredsstiller og møter de beskrevne kravene sertifiseringen er utført opp mot. Det handler i dennene sammenhengen altså om selve produktet før det er montert eller tatt i bruk.
Eksempelvis at en huske er sertifisert etter EN1176 del 1 og del 2. Langt på vei skal sertifisering oppfattes som at et produkt da har et sertifikat på at det møter kravene i den gjeldende standarden(e). Det er det nærmeste produsenter kan komme en “godkjenning”. Og, en sertifisering er alikevel ikke en godkjenning fordi det ikke finnes noen godkjenningsordning. Videre kan en sertfisering ikke ta høyde for feilmontering, feilplassering, endringer i produksjon som måtte komme etter dette, anlagte soner, støtflate, fundamentering osv. I noen sammenhenger kan utpekende myndigheter utpeke tekniske kontrollorgan basert på at organisasjonen har akkreditering for området (lekeplassregelverket) hvor de søker om å bli utpekt.

Lekeplassinspektører sertifisert etter gjeldende krav endret i hhv 2018 og 2023, er personlig sertifisert etter personsertifiserings-standarden; ISO 17024 til å utføre sakkyndig kontroll av produkter ift montering og installasjon med tilhørende soner og underlag ift krav til disse på lokasjoner produktene er oppført på. Avvik fra krav skal iht de nye rammekravene til lekeplassinspektører risikovurderes. Dvs at både risikovurderings metoden og inspektørene skal være sertfisert til dette. Eksempelvis som vi er gjennom S2P som tilfredsstiller disse.
Dette betyr at alle fysiske forhold av produktet, også drift og vedlikeholds forhold kontrolleres opp mot kravne på samme måte som en produktsertfisering, inkludert en del forhold knyttet til bruk og FDV. Men det utføres ikke strykeberegninger osv. Så det er ingen sertfisering men en tilstandskontroll ift de samme kravene. Om det er uten avvik skal det altså tilfredstille de samme kravene som ved en sertfisering ift sikkerhet og bruk pluss de nevnte omkringliggende forholdene.

Formålene, kompetansekravene og hva «uttalelsene», sertfisering skal benyttes til er altså noe ulike. Litt mer detaljert:

En produktsertifisering gjennomføres av et vanlig av anerkjent testhus som DNV, TÜV osv. De har normalt en sertifisering, men ikke på person nivå slik vi kjenner dette. Dvs at det er de interne kvalitetsrutine og kompetansenivåkrav osv som er underlaget for det de uttaler. Normalt er de som utfører dette kurset eller liknende på regelverk og krav, men det er ikke med krav til personlig å ha en akkreditert sertifisering slik det er for å være sertifiserte lekeplass inspektør.
Sertifieringer kan innebære risikovurderinger av forhold som ikke møter kravene i standardene fullt ut. Da bør slike opplyses og dokumenteres.

Testhus utfører bl.a. en del material egenskaper ift giftighet, flambarhet, styrke beregninger, i fysiske tester eller teoretisk basert på det produsenter opplyser osv – normalt av ingeniører – for å sikre at utstyr de sjekker tåler de belastninger det skal slik standardene beskriver og krever og andre forhold som det ikke er naturlig eller praktisk mulig å gjennomføre ved den type kontroll vi utfører. Lekeplassinspektørene gjør ikke dette ut over å kontrollere normale forhold som åpenbar styrke, råte, stabilitet osv der utstyret står. 

Oppgaven for lekeplassinspektører er hovedsakelig oppgaver på lokasjoner der utstyr er satt opp for bruk, over tid gjennom livsløpet til produktet. Ofte ift endringer som kan påvirke sikkerheten til bruken av ustyret som bruk, slitasje, hærverk og miljø.  En skal følgelig ha blikk for å særlig ha fokus på bevegelige deler, sammenføyninger, ulike slitasje, hærverk og påvirkninger fra miljø og bruk osv.
Kontrollutføring skal skje etter egne strenge krav til uhildethet og etiske retningslinjer beskrevet i de nevnte overordnede standarder som også stiller krav til rapporteringen. Sertifiseringen skal gjelde for flere ulike kontroller som bl.a.; års og sluttkontroll etter montering og rehabiliteringer, kontroll av soner, montering, fundamentering, støtflate kontroll ift tilfredsstillende demping (HIC test), men og periodiske kontroller, etter-ulykke kontroller mm samt ofte faglig veiledning og rådgiving i regelverk og krav i ulike settinger. 

Sertifisering er helt frivillig og samtidig veldig vanlig og forventet utført for produkter i dag. Så også lekeplass og aktivitetsutstyr. Sertiofisering gjøres altså etter de samme produktstandarder lekeplassinspektørerer er sertifisert på å identifisere og rapportere iht. Sertifisering er normalt et krav ved anbud, innkjøp osv. 

Ift spørsmålet om hva en sertfisering betyr så er det følgelig testhusets ansvar å sørge foir at alle forhold ved utsyr er kontrolelrt og funnet uten avvik iht standardene. Og det er samtidig ingen garanti for at utstyr faktisk er 100% iht krav. Sertifisering, som kontroll lekeplassinspektører utfører gjøres av mennesker - og alle kan gjøre feil. Dvs at den menneskelige faktoren alltid er inne. Vi har en hel del eksempler på sertifisert utstyr som ikke møter kravene i standardene.  Dette kan ha flere årsaker; at produsenten har endret på utstyret og evt fått en formell aksept på at det er ok uten at feil er oppdaget, at det er feilmontert eller så er det åpenbart også at sertifiseringshuset ikke har sett avviket i ustyret.  Vi kjenner til flere eksempler der sertifisert utstyr har hatt alvorlige avvik som fastklemming av hals og hode (kvelnings sitasjon), for finger og fot osv.

Dette kan noen ganger være en utfordring. Særlig fordi testhusene (skal) ansees som pålitelige og selgere og andre presenterer en sertifisering som en godkjenning. En godkjenning som skal «avklare» at evt påviste avvik lekeplassinspektørene finner på utstyr ikke er riktig påvist. Det er feil.
Slik en del etter hvert har fått med seg; ordet godkjenning kan ikke benyttes på dette produktområdet da vi ikke har noen godkjenningsordning på produktområdet slik ansvarlig myndighet DSB selv beskriver dette på siden vi har lenket til.  Les mer om produsent og salgs ansvar osv.

Utfordringen er og at iht de nye produktstandardene så SKAL ny-montert utstyr, helt nytt, endret, rehabilitert, flyttet osv - kontrolleres av en sertifisert uhildet tredjepart – altså en sertifisert lekeplassinspektør – FØR det tas i bruk. Hvorfor et slikt krav? Svaret gir seg vel litt selv, hovedsakelig er det en kvalitetssjekk på montering og tidligere nevnte lokale forhold, men og om det skulle være mulige feil ved utstyret som bør rettes opp (og da evt også sertifiseringen). Selv om det ikke står i klartekst.  Hvorfor skulle en eller ha dette som krav?
Standardene beskriver altså at lekeplassinspektørers uhildede kompetanse SKAL benyttes for kontroll, og da at utstyrets fysiske utforming og det tidligere nevnte om soner, stabilitet, montering, underlag osv er iht kraven ei de gjeldende produktstandardene.
Videre anbefaler standardene sterkt å gjennomføre en midt-installasjonskontroll. Dvs en kontroll når utstyr er montert nesten ferdig og FØR fyllmasser fylles tilbake og underlag etteableres. Dette for å kunne fange opp evt feil før en må grave det opp igjen! Midt-installasjonskontroll kan utføres av personer med Design, Project eller Inspect S2P sertfisering.

Spørsmål er ofte; kan en kontroll av et utstyr utført av en sertifisert lekeplassinspektør der det ikke er anført avvik at det kan ansees som en type produktsertifisering.?

Dvs at det i seg selv skal kunne bekrefte samsvar med en produktstandard?
Nei, den kan ikke det ift hva en sertfisering faktisk er. 
Åpenbart bl.a. ettersom en hel del fysiske styrke tester som utføres ved sertifisering ikke blir utført.  En sertifisering gjelder en type utstyr og alle like utstyr en produsent lager – selv om det viser seg at de har mangler. En kontroll fra en lekplassinspektør gjelder kun det eksplisitte utstyret som blir kontrollert, der det står, den dagen det ble kontrollert.  Ikke andre liknende som kan stå andre steder. 
Samtidig er det åpenbart at serieproduserte produkter, uavhengig av hvor de står og når de kontrolleres, ofte har et stort potensiale for de samme systematiske avvikene som en erfaren inspektør kjenner til.  Eksempelvis at et standard møte av elementer i et tak veldig ofte skaper hektefare for snor, at serieproduserte gulv med små marginer i åpninger mellom gulvbord ofte kan ha hektefare for finger ved utgang rutsjebane og brannmannstang, eller at horisontalt stilte grove planker i rekkverk fører til klatrebarhet osv.  Det er mange slike gjentagende og like (serieproduserte) avvik i en rekke utstyr vi kjenner til. Likens er det og stor sannsynlighet for at et riktig montert utstyr som ikke har avvik, heller ikke vil ha det andre steder.

Så en kontroll av et nytt serieprodusert utstyr, som kan dokumenteres montert helt etter monteringsanvisningen, og som ikke har avvik vil følgelig langt på vei kunne bekrefte at ustyret blir leverte uten avvik og mangler fra krav ift slik en lekeplass inspektør utfører kontroll. Produsenten (dere) kan selv velge å dokumentere andre beregninger og forhold som styrke osv.  Det er som sagt ingen krav til produktsertifisering.
Så er det vel opp til leverandørene og også stille garantier som gjør at enkunde føler at det er trygt å hande.

For innkjøpere kan dette være et dilemma / og samfunnet et tanke kors; om en skal kunne ha en nisje av nytenkende og genuine småprodusenter ofte med langt mer håndlagde enn fabrikkproduserte utstyr, ofte i naturmaterialer i stede for plast, kompositt, stål og glassfiber så må en la de slippe til.  Det er mange som liker og foretrekker enkle og «gode» produkter uten avanserte elementer eller stor høyde, og også en litt mer lokal leverandør som kan hende er flink til å følge opp sine kunder og at dette mer enn oppveier for masse kostbar dokumentasjon som ved mindre produksjons antall er med på å drive prisen vanvittig opp – på allerede kostbare utstyr. Det er jo lov å se, vurdere og tenke selv – ikke bare stole på formaliteter.
Og ønsker en egen sertifisering og tilstrekkelig kompetanse til å kunne gjøre dette så er Project eller Inspect nivå i S2P sertifiserings stigen et veldig godt utgangspunkt!

Da håper jeg dette gir en noenlunde pekepinn.

06-25

Skal vi melde fra at vi har lukket avvik? Og hva er fristen for å lukke og rapportere

Hei - vi har fått vår første rapport og lurer på hva fristen for å lukke avvikene er? Må vi dokumentere noe? Og hvordan skal vi oppfatte graderingene?

mvh
xxxx xxxxxx
xxxxxxx Steiner skole

—————
Hei,

Lekeplasskontrollen AS er en privat tilbyder med spesial kompetanse, og ingen offentlig tilsyns myndighet.
På lik linje med alle private aktører kan vi heller ikke gi pålegg, krav eller frister ift til å rette avvik. Det er eiers ansvar å ivareta lekeplassutstyret iht kravene, herunder jevnlig tilsyn og nødvendige tiltak.  Dette betyr iht forskriften §16 at sikkerhetsegenskapene (etter lov, forskrift og produkt standard) skal opprettholdes – dvs at utstyr ikke skal ha avvik. Du kan og lese mer på den offentlige tilsynsmyndighetens hjemmeside (DSB.no) HER

Iht internkontrollforskriften er det sentralt at dere dokumenterer vurderingene deres og det dere utfører.

Ift de ulike graderingene kan dere lese mer HER.

Har dere andre spørsmål så kan dere søke på hjemmesiden vår. Vi har svart på mange spørsmål der.
Litt ned på siden er en ord mosaikk – klikk på relevante søkeord der, eller søk i søkefeltet over ord mosaikken.

Lykke til 😊

mvh
Lekeplasskontrollen

Rev 11/23

Kan en tipse noe sted om lekeplasser eller lekeplassutstyr en mener bør sjekkes?

Hei!

Jeg lurer på om det går å tipse om lekeplasser i mitt nærområde ang om de oppfyller kravene om sikkerhet.

Den ene er i barnehagen hvor min sønn går, og hvor min sønn har slått hode ved et tilfelle mot en lekebåt ute (hard plast). Det er også flere gittere som er satt opp for å splitte avdelingene. Synes også lekeapparatene er lite innbydende og mulig tid for forbedringer.

Den andre er lekeplassen i borettslaget hvor jeg har observert at noen av lekeapparatene er ødelagt. Lurer forøvrig på om det er noen forskrifter på at lekeplassene skal være tilpasset alle? Vi har tre lekeområder i vårt borettslag, ingen er passe for barn under 3 år.

Det er og en ny lekeplass i nærheten der det er utstyr som er helt nytt og som vi - etter vårt syn - ikke synes ser helt greit ut.

Hilsen Marthe

—————

Svar

Hei Marthe,

Selvfølgelig kan du tipse det offentlige om dette.
Det kalles formelt å sende inn en bekymringsmelding. Det setter de pris på.

Det kan du gjøre direkte til en felles rapporterings side for mange offentlige etater som jobber sammen om dette - til www.farligeprodukter.no - HER.

Når det gjelder lekeplassene så kan vi ikke uttale oss om det. Vi uttaler oss kun ved rapporter vi leverer ifbm gjennomføring av fysiske kontroller gjennomført av våre sertifiserte inspektører.

Dersom du er bekymret bør du ta opp din bekymring med de ansvarlige for lekeplassene om du ikke har gjort det allerede. De skal ta deg og ditt anliggende på alvor og det skal registreres i deres IK system skriftlig.  Det er en hel del regler rundt dette som du kan lese i internkontrollforskriften som du finner via lenke litt lenger opp på samme side som jeg har lenket deg til på sidene våre.

Lykke til 😊

Hvilke regler gjelder for ballbinger, skate o.l. når den er finansiert med tippemidler og samlokalisert med en skole?

Vi får jevnlig henvendelser om regelverk rundt andre typer utstyr som skate og ballbinger:

Viser til rapport fra deres siste besøk. Leverandøren Xxxxxxx mener at ballbingen er klassifisert som et nærmiljøanlegg og at reglene da anlegget ble levert tilsa at anlegget godkjenner alle krav til et nærmiljøanlegg. De sier dette ikke har tilbakevirkende kraft. De har levert 300 like ballbinger i hele landet.

Hva mener dere til dette svaret?

Xxxxx Xxxxxx
Xxxxx Kommune
Enhetsleder
——

Hei, vi er en idrettsforening som ligger samlokalisert med uteområdet på en skole som har lekeplassutstyr. Vi har bl.a en ballbinge på den siden av idrettshallen som vender mot skolen som er et slags fellesprosjekt mellom FAU, skolen, kommunen og oss. Skolen og FAU har også skate-ting o.a. der. Det er vi som har asnvaret for bingen og vedlikeholdet ettersom det er vi som organiserte opsetting gjennnom dugnad og nærmiljømiddler osv.
Leverandøren sier at vi skal følge kravene i regelverket for nærmiljøanlegg som vi fikk tippemidler gjennom og også sikkerhetskravene som står beskrevet i medfølgende dokumenter som fulgte utstyret. Vi finner ikke så mye der om regler ift sikkerhet osv og lurer på om dere vet noe om hvilke krav og regler som gjelder for en ballbinge. Har skolen også et ansvar ?

Takknemlig for svar!
Bjarne Bxxxxxxx

xxxxxx idrettsforening

—————

Svar:
Hei, dette er det en del som kontakter oss om etterhvert og vi ser at det trengs et grundig svar. Kan hende er det også nyttig for noen leverandører.

Det korte svaret er at iht bl.a. produktkontrolloven skal alle produkter tilfredsstille gjeldende produkt standarder for produktet + lover og forskrifter. Standard for ballbinger kom i 2007, ble revidert i ny versjon i 2010. Skate ble revidert siste gang i 2019. Brorparten av disse handler om sikkerhetskrav ift bruk mht utforming, konstruksjoner og ofte noe om FDV (Forvaltning, Drift og Vedlikehold)

Alle produkter har krav til seg ved produktkontrolloven uansett finansiering, eierform osv . Les gjerne produktkontrolloven ved lenke øverst til høyre i siden HER. Hvem som har ansvar er som oftest knyttet til produsenten / leverandøren mht selve produktet, monteringsanvisning osv, grunneieren (der produktet står), eieren av utstyret (den som kjøpte det), de som monterer og de som drifter (FDV) - og da ift at de oppgaver de utfører opprettholder sikkerhetsegenskapene til produktet og heller ikke skaper nye avvik fra krav.

Gjennom EØS / EU - samarbeidet skal Norge ratifisere (godkjenne/akseptere) det meste av regelverket i EU. Dette gjelder også produkt standarder. I standardene står det normalt i forordet når de skal gjelde fra, også i Norge. Standarder finnes etterhvert for mange av de aktivitets elementene som står ute til offentlig og felles bruk. Ikke bare lekeplassutstyr. Ballbinger, skate, parkour, treningsutstyr, målbur, basketstativ osv er noen av de. Det er helt sentralt at produkter kontrollers etter sine standarder.

Produktkontrolloven beskriver ansvaret ift produkter og tjenester. Kort fortalt så er det alle som har noe med produktet å gjøre fra produsent til eier og vedlikeholder. Det betyr at produsenter har hatt dette ansvaret hele tiden - og da selvfølgelig også iht standardene etter at de er ratifisert i Norge. Når det gjelder produktsikkerhet så er det tillagt Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB. Deres samfunnsoppdrag kan du lese mer om HER.
I DSB’s veilederen til sports og fritidsprodukter publisert i 2016 på www.dsb.no kan en bl.a. lese under punkt 2 at: ”En viktig del av aktsomhetsplikten er å vite hvilke krav som gjelder for et produkt. Internkontrollforskriften stiller også krav om at man må ha oversikt over hvilket regelverk og hvilke krav som gjelder for sin virksomhet. Det innebærer at produsenter, importører og distributører av sportsutstyr har plikt til på eget initiativ å sette seg inn i hvilke lover og regler som gjelder for deres produkter.”
De har og en veileder i internkontroll for importører fra 2013 - HER.

Dette betyr at aktørene er ansvarlige for å avklare hvilke regler som gjelder for de produktene de produserer, importerer og selger. Slik svarene fra leverandørene fremstår kan det synes som om de ikke har gjort de DSB beskriver tilstrekkelig aktsomt. Det hjelper ikke at de sier de har solgt mange hundre slike. Det gjør heller ansvaret deres mer omfangsrikt om det er slik at de har solgt produkter som ikke tilfredsstiller kravene i produktstandardene disse produktene skal samsvare med.

Standardene beskriver og stiller en rekke krav til produktet. Noe som i dette tilfellet betyr at utstyr som ballbinger, skate osv skal kontrolleres etter “sine” regler når de finnes, og ikke regler som gjelder andre produkter (som f.eks. reglene for lekeplassutstyr). Om vi påviser avvik fra standarden i ballbinger erfarer vi ofte slik som i spørsmålene over når eieren henvender seg til leverandøren med rapporten vi har levert….

Tilbakemeldinger fra Leverandører av ballbinger kan være forvirrende når de hevder at deres produkter er å betrakte som et nærmiljøanlegg og ikke lekeplassutstyr, og at det derfor er “reglene for nærmiljøanlegg” som gjelder, og ikke lekeplassregelverket. Dvs at det er feil å benytte lekeplassregelverket på andre typer utstyr som ballbinger. Det er både riktig, - og feil!

Hvilke regler gjelder for ballbinger?
Det er riktig at kravene til lekeplassutstyr beskrevet i standarden for lekeplass utstyr - EN-1176 - ikke gjelder for annet utstyr enn lekeplassutstyr. Unntaket kan dog være ytterligere krav i loven og lekeplass-forskriften for det som er laget for lek og aktivitet og som står i samlokasjon med lekeplassutstyr. Dvs at de står i umiddelbar nærhet og blir en naturlig del av det barn åpenbart vil inviteres til å benytte til leke og aktivitet. Produktene skal da tilfredsstille kravene i lov og forskrift dersom de er strengere enn i standarden. Standarden for ballbinger er en av de mest omfattende og strenge ift alle produktstandarder på ute-aktivitets utstyr vi kjenner til, så stort sett er det tilstrekkelig å hjemle i denne.
Vi ser og en utvekling i at standarder for andre typer utstyr som revideres får med regel-punkter om adskillelse fra lekeplassutstyr for å forhindre bruk av barn.

Det er feil at nærmiljøanlegg-regelverket beskriver noe ift produktsikkerhet. Det er, og beskriver reglene i en finansieringsordning! Det er villedende og feil når produsenter viser til reglene i en finansieringsordning som forsøk på svar og forklaring, og også for å søke å avvise påviste avvik fra produktsikkerhets kravene som gjelder for produktet. Da omgår de spørsmålet fullstendig, og svarer ikke på henvendelsen om avvikene i rapporten.
Det blir som å vise til finansieringen av en bygning ift tekniske krav til utførelse som brann og rømningsveier, styrkebergening og sikkerhetskravene til strømanlegget. Det henger altså ikke sammen.

Produsenters utsagn som eiere har sendt oss kan gi det inntrykk at de ikke har lest og forstått formålet med denne finansierings ordningen når de viser til nærmiljøregelverket - og det i sin tur på side 72 under punkt 9 Lovgiving i punktlisten viser til produktkontrolloven som del av regler og krav som kan være aktuelle, og derfor også skal etterleves ift produkter. Noe som igjen betyr at standarden for produktet gjelder fult ut. Innledende bestemmelser i punkt “1.1 Hjemmel og formål” er og svært tydelig på hva dette handler om; et regelverk for fordeling av spillemidler.

En mulig konsekvens av dette kan være at eiere av produkter sitter med ansvaret for en sikkerhets risiko i et produkt som skyldes at produsenten ikke har oppfylt krav ift sitt ansvar slik beskrevet over.
Det bør være rimelig klart hvordan dette må håndteres, og av hvem.
Du kan selv finne regelverket for nærmiljøanlegg ved å skrive “Nærmiljøanlegg” eller “Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet “ som det egentlig heter, i søkefeltet på siden HER.

Litt mer om hvordan dette henger sammen.
Det er Produktkontrolloven som under “Definisjoner” i §2a ledd 7 som beskriver standardene sin gyldighet,
§3 beskriver (aktsomhets) pliktene til produsenter og importører, og
§3b beskriver kravene til at produkter skal samsvare med sikkerhets kravene i produktstandarder.

Hvorfor noen produsenter hevder at vår kontroll og rapport er iht reglene for lekeplassutstyr
er feil og villedende. Vår kontroll utføres alltid sett opp mot gjeldende produktstandard for det angjeldende produktet. Det kan skyldes at rapporten (vår i allefall) ikke leses godt nok ift hvilket regelverk hjemlene i rapporten viser til - standarden for ballbinger. Hva andre aktører leverer kjenner vi ikke til, men vi vet at noen gjør slik produsenten hevder. Dvs at de kontrollerer og rapporterer iht regelverket for lekeplassutstyr. Samtidig kan svarene som kommer fra produsentene - ift å henvise til nærmiljøanlegg - tyde på at de kanskje ikke er kjent med at standarden finnes og gjelder i Norge for deres produkt. Om det stemmer er det bekymringsfullt og noe DSB bør bli gjort oppmerksomme på av eiere som oppdager dette.

De sikkerhetskravene som beskrives i standarden til ballbinger o.a. type utstyr er mye “hentet” fra lekeplass standarden, og f.eks. ballbingestandarden går en del lengre i å stille krav til bl.a. målbur ift nettene, basket, ping pong, klatrebarhet (målbur og gjerdene) og da krav til underlagt sett ift dette, også rundt hele ballbingen på samme måte som lekeplassutstyr standarden gjør. Dvs at om det oppmuntres til klatring (faktisk og i praksis) så skal fallunderlaget tilfredsstille samme krav som til lekeplassutstyr ift fallhøyder. Og særlig om fallhøyden er over 100. Uansett skal det ikke være betongkanter som gir redusert tilgang for rullestolbrukere og snublefare for andre. Fundamenter skal heller ikke ha oppstikkende skruer o.l. - verken innafor eller på utsiden.
Produkter med avvik fra krav i produktstandarder som var gjeldende på produksjons tidspunktet bør ikke en eier akseptere uten videre. Uansett kan det være bra at produsentene gjøres oppmerksomme på disse forholdene. For det kan se ut som ikke alle er oppmerksomme på dette og ansvaret som følger med det. Da kan du som produkt eier hjelpe til at dette blir bedre.

Om du ønsker å varsle myndighetene - dvs DSB - med en bekymringsmelding tar de gjerne imot det via sin nettside HER.

Nedenfor ser du en artikkel vi har hatt på trykk som berører dette.

Om dere fortsatt lurer på noe så ta kontakt.

Lykke til !

11/19 - Rev 06/22

Hvem har ansvaret for regelverket som gjelder for lekeland? Og hvilke regler gjelder for hva?

Hei.

Vi ønsker årlig kontroll av installasjonene vi har i våre lekeland rundt omkring.  Har dere har mulighet til å hjelpe oss ut med dette, og hva legger dere til grunn for kontrollen?

Med vennlig hilsen
Ixxxx Xxxxxx
Xxxxxx Norge

— — — — —
SVAR:

Hei Irene,

Vi holder i al hovedsak på med utstyr som står ute. Regelmessig håndteres dette under DSB, og retter seg mot de som driver lekeland med lekeplassutstyr og fornøyelsesinnretninger. Se informasjons side om lekeland HER eller søk på «lekeland».  Vi har kontrollert en god del lekeland opp gjennom og har også flere typen «tivoli kunder» som benytter oss til å kontrollere alt aktivitetsutstyr ute, som vi kan reglene på.

Når det gjelder mer tivoli-ting som oppblåsbare hoppeslott (med vegger), Zip-lines, Klatreparker osv som ikke er lekeplasser/lekeplassutstyr så er det Statens jernbanetilsyn som “har” dette se www.sjt.no   De har ansvaret» og veiledningen for bl.a. Lov om fornøyelsesinnretninger (tivoliloven), og Forskrift om fornøyelsesinnretning (tivoliforskriften). Det finnes og standarder for fornøyelsesinnretninger og oppblåsbart lekeutstyr – NS-EN 13814 og NS-EN 14960.  Disse kan du kjøpe på www.standard.no

Vår kontroll er hovedskalig knyttet til det vi er sertifisert på; lekeplassutstyr etter standarden: EN-1176.  Svært ofte er det det som omfattes av del 10 i denne kalt «innelukket lekeutstyr». Det er ofte noen etasjer med netting inn-gjerdede rammer/rom med ulike veier og ganger, og med diverse aktiviteter og utfordringer barna kan benytte underveis.  Samtidig kan det og være helt vanlig lekeplassutstyr som vi også kontrollerer som husker, vipper, rutsjebaner osv.  Det er slik at hele regelverket for lekeplassutstyr gjelder inne – se forskriftens §§ 2-5 og 4-1.  Der noe mer uavklart om dette også gjelder for andre typer utsyr* som står inne.  Men hvorfor skulle en ønske ulik grad av sikkerhet inne enn ute?.

Vi kontrollere det aller meste av annet type ute-uteutstyr som står inne etter gjeldende produkt standarder for disse - som *målbur, ballbinger, parkour, treningsutstyr, bordtennis osv. Det er viktig å understreke at vi da kontrollerer ift regler for ustyret som står ute, og at vi ikke benytter inne regelverk. 

For å avklare hva vi kan hjelpe dere med og føler oss komfortable med å tilby

så hadde det vært fint om du kan beskrive litt rundt de ulike typer elementer som ønskes kontrollert. Legg gjerne ved bilder. For tilbud kan du så fylle ut skjema HER.

Du kan lese mer om hvilke regler som gjelder for hva og hvordan våre rapporter håndterer dette ift sertifiseringen vi har – HER.  Eller klikk i aktuelle ord i «ord-mosaikken» litt ned på venstre side – eller søk i søkefeltet.

Lykke til!

Oppdatert 02-21

Hva avgjør om en lekeplass er Offentlig eller Privat? Hvem kan benytte lekeplasser i borettslag?

Hei
Dere hadde en befaring med påfølgende rapport hos oss i Sameiet NN. Vi har nå tatt denne videre med utbygger. 
Vi har en diskusjon om hvem som kan benytte lekeplassen i borettslaget. Noen mener at det er kun borettslaget fordi det er privat borettslag. Andre mener at det er å regne som offentlig. For å få dette punktet avklart internt og legge ballen død, hva er definisjon på offentlig lekeplass og hva er privat? Og hvorfor regnes vår som offentlig slik dere informerte om?

—————

Hei, og takk for spørsmålet.  
Dette følger av lov, forskrift, praksis i samfunnet, og bekreftes av svar på hjemmesiden til myndighetene. 
NB! - Vi må her ta forbehold om svaret ift at vi ikke er jurister. Vi svarer ut fra erfaring med regelverket og slik myndighetene har opplyst.  Vi anbefaler dere å avklare dette endelig med direktoratet ved å henvende dere til www.dsb.no

Produktkontrolloven er overordnet.  Hele loven er ganske kort og oversiktlig. Det sentrale ift det du spør om står nok i §1, 2 og 3,  og da antar vi at deres virksomhet er innenfor beskrivelsen av forbrukerprodukt og forbrukertjeneste. 
Du kan lese den - HER.

I Lekeplassforskriften, som som det ligger lenke til på sidene våre ute på høyre side under temaet "regelverk", vil du bli lenket til lekeplassforskriften. 
Under §4 - "definisjoner" vil du lese hva en lekeplass er i forskriftens betydning. Altså en definisjon på hva en lekeplass som skal oppfylle kravene i forskriften er, og som da også skal oppfylle kravene lov osv.
Det kan du lese - HER

Videre står det i §2 - 5 ledd under "Virkeområde" at:
"Forskriften omfatter lekeplassutstyr til kollektiv/felles bruk, uavhengig av hvor det er plassert."  se - HER.

Dette vil av noen kanskje kunne oppfattes uklart og være gråsoner mht hva som er "kollektivt/felles bruk". En leser kan oppfatter dette slik at deres lekeplass er tydelig avgrenset, avskjermet, plassert inne mellom boligblokkene, kjent i området for å være på privat område og ikke tilgjengelig for alle, i praksis heller ikke brukes av andre en dem, eller andre forhold som de oppfatter underbygger eller peker på at det er privat Vi erfarer ofte at sameier selv oppfatter at de "eier" grunnen og enhetene sine på et fellesområde ofte tror at deres lekeplass og fellesområder ikke er offentlig, og derfor ikke skal følge disse reglene.  Det er stort sett feil.
Privat betyr i all hovedsak inngjerdet egen hage.

Et typisk unntak og mulig gråsone er sameier der 1ste etasjene har inn-hekkede eller inngjerdede deler av fellesområdet utenfor sin terrasse, som de benytter som om de er privat. Hva som da avgjør er også vi usikre på. Så langt har vi oppfattet at så lenge disse ikke spesifikt er seksjonert til å tilhøre en leilighet så er de allikevel å betrakte som fellesareal. Ofte slik ettersom en eier da kan velge å lage en “aktivitetspark” som forstyrrer andre beboere og laget da ikke har noen gode reguleringsmulighet. Dette er noe jurister evt må svare på - for her strides de lærde.

I praksis, og også slik myndighetene har informert om dette, så har det vist seg at ALT som ikke er plassert i en privat hage, er innenfor forskriftens beskrivelsen, og skal etterkomme kravene i regelverket.  Likeså mye som barn kan benytte lekeplasser på skoler, i barnehager osv utenom åpningstidene, så er det og allmenngyldig innarbeidet og "kjent" i samfunnet at de kan benytte det som står på en campingplass, i et borettslag eller velforening.  Eksempelvis er det mange barnehager som drar på tur til lekeplasser i nærområdet som en aktivitet, være seg oppført i offentlig park, i et borettslag eller sameie. 

Det er heller ingen tradisjon i Norge for å avgrense eller begrense "utenforstående" fra å kunne benytte slike tilgjengelige anlegg.  Noe som naturlig også bunner i vår kultur om et stort fellesskap der vi deler, men og at det ikke er lett å praktisere noe ift å søke å ha kontroll / regulere dette.  For;
Hvem, og hvordan skal "noen" til enhver tid klare å sørge for å vite hvilke barn og voksne som hører til hvor, og er med hvem. Om de er på besøk hos andre beboere, venner av barn som bor der osv.  Det blir en umulig oppgave.

Selv om det nok kan synes ganske overkommelig i et tett lite sameie på noen svært få enheter, som i tillegg kan har en lite "inviterende" avgrensing mot resten av samfunnet ift at ingen søker seg dit.  
Å skille mellom denne typen, og andre virksomheter som kan ha 20 eller over 250 boenheter blir umulig. Ingen klarer å ha oversikt og tilsyn til enhver tid. Det er bl.a. derfor regelverket er utformet slik ift at det skal være trygt og sikkert om barn leker der uten tilsyn.

Det er altså ikke nødvendigvis hvordan man er organisert som avgrenser, men heller det forholdet at man er en virksomhet og også har og tilbyr til sitt fellesskap det som allmenheten ellers samtidig oppfatter er tilgjengelig produkter.  Ikke hva dere selv måtte mene om det.

På Hjemmesiden til DSB under FAQ er det og gitt noen svar når det gjelder ansvar og plikter, og faktisk også ift ansvar for velforeninger.  Se HER.

Håper dette avklarer i tilstrekkelig grad
Lykke til.

Revidert 04/21

Er det krav om kontroll av leikeplassen? Hvem er ansvarlig?

Hei, vi har flytta inn i eit nytt nabolag med eit felles uteareal med huske, sklie og sandkasse. Det er per d.d. 9 einebustadar med ei velforening. Dette utearealet er satt opp av utbyggar, etter krav frå kommunen. Kven har ansvar for uteområdet? Er det krav om kontroll av leikeplassen?
mvh
K.Berntsen
Xxxxxxxxxx Velforening

---

Svar:
Hei, i forhold til krav om kontroll så kan du lese mer fra DSB's sider HER.
Du kan og lese svaret på dette spørsmålet:”Hvor ofte skal lekeplasser kontrolleres?

Det er eier – antar at det her er styret i velforeningen og grunneier - som til enhver tid er ansvarlig for at lekeplassutstyr er iht krav – se lekeplassforskriften §16. Viktig at dere får avklart eierforholdet her

Kan vi kombinere ulike huskeseter for ulike aldersgrupper på samme stativ?

Hei, Vi har et huskestativ med 2 stk babyseter på. Vi ønsker å bytte ut det ene babysetet med bildekksete for større barn. Er dette ok eller er det regler som strider mot å ha disse ved siden av hverandre på samme huskestativ?

————

Svaret er opdatert i august 2023.

Svar: Ja, det går helt fint, det er ingen regler mot dette etter endring av reglene i 2008. Men en kan IKKE kombinere en-bruker, bleieseter eller to bruker seter med flerbruker / fellesbruker-seter i samme huskebås.

NB: En huskebås er det vi normalt oppfatter å være mellom de loddrette stengene på et stativ. En standard 2-seter huske stativ har altså to seter mellom stengene, eller det kan ha en stor felleshuske.
for; en huske kan ha mange båser bortetter. Eksempelvis 3 huske båser - dvs et stativ med 4 loddrette par med bein med samme toppstokk.

PS! – tidligere (før 2008) var det en anbefaling om ikke å blande ulike en-bruker seter pga tanken om at seter til ulike aldersgrupper fører til mulige risikosituasjoner for brukerne i de små setene når store barn husker «litt vilt» i det andre.  Men dette er altså fjernet.  Dette kun til informasjon. 

Revidert 08/23

Hvem har ansvar for lekeplasser i borettslag, og hvordan ivaretar vi det?

Hei. Jeg bare lurer på om dere vet om lekeplasser i borettslag som ikke er gjerdet inn med/uten lås anses som offentlige lekeplasser for allmennheten, eller om de er kun for borettslagets beboere? Vet dere om det finnes en forskrift om dette?

—————

Svar:
Kravet til lekeplasser/lekeplassutstyr gjelder for alle som opparbeider og tilrettelegger – unntatt private hager.  Se mer HER. Se og §3 i forskriften ved lenke til høyre i samme side.
Se egne sider for borettslag og velforeninger HER
 

Lykke til!

Revidert 04/20

Hvilke åpningskrav gjelder ift klemfare, hektefare av hals og hode - her ift en ribbevegg?

Hei, Vi vurderer å sette opp en ribbevegg i barnehagen og lurer på om det er krav til avstanden mellom hver «ribbe» eller er det standard mål på disse? Vi er klar over at det skal ligge matte under ved bruk.

xxxxxx xxxxx

—————
Svar:

NB: her forsøker vi å beskrive hvordan åpninger måles. Det er en forutsetting at den som måler fult ut forstår reglene slik de er beskrevet i standarden, benytter testsonder og også tar ansvaret for målingen. Beskrivelsene er på ingen måte uttømmende eller ment endelig avklarende.

Hei, for at åpninger skal være i strid med krav er det en forutsetting at nedre kant av åpningen må være lik eller høyere opp en 60 over ståflate. Dette særlig ift at dersom barn setter seg fast ved å skli igjennom med beina først så kan de bli hengende etter hodet uten å nå underlaget - og med katastrofale følger.
Derfor er åpninger i området 8,9-23 cm er ikke tillat.
Barn kan og sette fast hodet/hals dersom de trer hodet inn i åpninger, og særlig om de klatrer eller på annen måte mister fotfeste om de f.eks. står på noe. Som en melkekasse, trehjulssykler eller liknende. Barns hode er ofte mindre ift den måten de trer hodet inn på ift den faktiske størrelsen om de faller ned. Da tenker regelverket på diameter på hodet sett ovenfra og lengden på hodet fra bakkant av hodet til kjeven - for å si det veldig enkelt.. Derfor er helt runde eller firkantede (kvadratiske) åpninger mellom 13 og 23 cm heller ikke tillat. En tradisjonell ribbevegg kan ha dette mellom ribbene og veggen eller mellom ribbene.

NB - det samme kravet - 8,9-23 kravet gjelder og fleksible åpninger - dvs i tau eller der tau eller noe annet krysser andre faste eller fleksible elementer.


Faste V og U-formede åpninger som peker nedover fra 90-45 grader - igjen; med nedre kant høyere opp en 60 over underlaget. Her er det og krav til utforming av som det blir for mye og krevende å gå inn på her ift endelig detalj mht måling. Noe som krever særlig kunnskap. Dette er noe av det vi bruker mest tid på å få kursdeltagere til å forstå hvordan det skal utføres. Slike åpninger skal aldri være mer enn 26,5 dype når de måles fra der åpningen i den innerste/trange delen er 4,5 bred, med mindre de er minst 23 brede ved denne høyden. NB: for høyden innenfor dette gjelder egne regler som må måles med testverktøy / sonde.
Samtidig; om åpningen er mer en 4,5cm bred og 4,5cm dyp så vil de ofte kunne ha denne typen avvik - så tipset må være å unngå lage åpninger som er åpne i toppen mindre de er mindre enn dette.

Sideveis V og U-formede åpninger som er mellom 45 grader og horisontalen har samme høydekrav som over - dvs 60. Det er og egne krav ift måling mht hektefare for hals og hode. Den nedre kanten / vinkelbeinet på åpningen må være horisontal eller gå opp fra horisontalen målt fra starten av vinkelen (innerst i åpning / der de to vinkelbeina møtes) for at dette skall kunne være et avvik. Dersom den nedre kanten/vinkelbeinet går nedover fra horisontale - sett fra innerst i åpningen / starten av vinkelen - så sier teorien at da vil barnet skli ned og ut av vinkelen og ikke sette seg fast. Da er det pr definisjon ikke et avvik.
Slike åpninger / vinkler skal måles dels slik som nedadgående åpninger beskrevet ovenfor ift hals - og med samme måleverktøy.
Som hovedregel skal sideveis åpninger / vinkler ikke være trangere enn 60 grader mellom sidekantene/vinkelbeina, og ha en utforming som gjør at det minst er 4,5cm høyt “innerst”.
NB: dersom åpningen er dypere enn 12 målt fra innerst av åpningen / fra starten av vinkelen der den minst har høyde 4,5, så skal avstanden mellom de to punktene, oppe og nede ved målte 12, være mint 23cm.

Ved montering bør ribbeveggen være HELT TETT mot veggen øverst der den møter veggen ettersom den inviterer barn opp og de kan få festet snorer, klær o.l. i sprekker i toppen.  Derfor bør en og unngå slike sprekker på alle overflater der høyden er mer enn 60 cm over stå flate.

Dette er ikke uttømmende ift alle regler ift finger, overflater mm.

Ellers vil det gjelde de samme regler her som for annet utstyr siden det står tilgjengelig og er satt opp for aktivitet og leik. Dvs hele det samlede regelverket. 

Revidert 03/21

Hvor ofte skal lekeplasser kontrolleres ?

Hva sier lover og regler om pålegg av kontroll av lekeplasser? M.a.o. hvor ofte skal de kommunale lekeplassene i en kommune kontrolleres?

Enhetsleder i kommune

—————

Hei, svaret gjelder generelt alle lekeplasser, også for de som er ute i skogen, i borettslag, på camingplasser osv - ikke kun kommunale lekeplasser.

Lov og forskrift sier ikke så mye konkret om hvor ofte ulike kontroller skal utføres på lekeplasser. De viser som oftest til underliggende krav - ofte produkt standarder der vi finner dette. Se reglene HER.

I forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr står det i §16 at “Den som anskaffer eller eier lekeplassutstyr er ansvarlig for jevnlig ettersyn og nødvendig vedlikehold, slik at utstyrets sikkerhetsegenskaper opprettholdes.”

I forskriftens §5 står det at “Utstyr som er i samsvar med anerkjente normer* vil oppfylle kravene i forskriften, med mindre forskriften inneholder strengere bestemmelser. For risikoaspekter som ikke er inkludert i anerkjente normer, gjelder produktkontrolloven § 3b.
*En norm er det samme som en standard.

I dette ligger det at det er kravene i standarden som vil gjelde - med mindre en har god grunn til å avvike fra den. Og som ofte har en ikke det.

Se også direktoratets svar om vedlikehold – HER.

I kommentarene til intern-kontroll-forskriftens § 4 så står det bl.a.:
«innbakt i plikten ligger også at det med jevne mellomrom foretas en fullstendig gjennomgang, dvs. en revisjon av hele det systematiske arbeidet».  Dette er ofte oppfattet som et «årlig hoved-ettersyn».

I standarden EN1176:2017 - del 7, punkt 6 – veilederen som forskriften viser til som minstekrav – sier at lekeplasser skal kontrolleres som følger:

- Etter installasjons kontroll* - kontroll av nye eller rehabiliterte lekeplasser før de tas i bruk. Det anbefales og en Monteringskontroll underveis, gjerne før støtflater legges der særlig avstander og montering av det som kommer under bakken har fokus.
- Rutinemessig visuelt ettersyn* utføres daglig/ukentlig* – gjerne ifbm rutinemessig vedlikehold
- Funksjonsettersyn* utføres månedlig/kvartalsvis* – gjerne ifbm korrigerende tiltak og vedlikehold og
- Årlig hovedettersyn* – utføres en gang i året iht alle krav innbefattet risikovurdering iht egne standarder fra 2108 og 2023*. Dette følges normalt opp med påfølgende utføring av tiltak.

*Alle beskrevne inspeksjoner skal utføres av kompetent person slik det er beskrevet i TR17207:2018 og ISO24665:2023 - “Rammeverk for kompetanse for lekeplassinspektører og drifts teknikere for lekeplasser”. Disse kravenes ankomst er en hovedårsakene til at Lekeplasskontrollen gikk over til Safe to Play (S2P) sertifisering som den eneste kjente sertifiseringsordningen som tilfredsstiller kravene i disse - inkludert risikovurdering og samtlige produkt og veilednings standarder de beskriver. Les mer om det - HER.

Hvorfor kom disse standardene?  På lekeplasser finnes det og ofte andre produkter sammen med lekeplassutstyr, eller de står alene, og eiere og brukere har samme behov for kontroll iht sikkerhetskravene deres. Det er produkter som ballbinger, treningsutstyr, parkour, skate, buldrevegger, basket, målbur osv. og kravene for lekeplassutstyr gjelder ikke for disse.  De to standardene har fokus på dette og operer med begrepet “leke- rekreasjons og sportsområder” i stedet for kun lekeplass  og inkluderes følgelig krav til kunnskap i en rekke andre standarder.

Da håper jeg dette svarer på det du spør om.
Om ikke så tak kontakt igjen!

25/8-14 - Sist revidert 08/24