Hvorfor er rapporten 2-delt og hvorfor benyttes det andre regelverk med referanser til andre standarder ved kontroll av andre typer utstyr enn lekeplassutstyr?

Hei, og takk for veldig fin, lettlest og ryddig rapport. Veldig nyttig med konkrete forslag til tiltak og alt er lett å forstå.

I rapporten deles utstyrene opp i 2 deler: en for lekeplassutstyr og en for «alt annet» - Hvorfor det?  Det er letter om rekkefølgen følger rekkefølgen på utstyret ute.

Rapporten benytter ulike referanser på disse andre utstyrs-typene som skate, målbur, ballbinge osv.  Vi har hatt en annen leverandør tidligere, og de har gradert alt A, B, C eller O for alle typer utstyr og viste hele tiden til EN-1176 eller Lekeplassforskriften i hjemmel delen.  Ikke A, B, C, D og henvisning til andre regelverk slik dere gjør.  Kan dere forklare hvorfor dere gjør det annerledes?
Og; leverandøren av ballbingen vår sier han ikke kjenner seg igjen i dette – at det er «bare tull» - for ballbinger følger regelverket for nærmiljøanlegg. Hva er det som er riktig?

Vi får og en del avvik på småting som fliser og malingsslitt utstyr osv. Hvorfor er dette med, det har da ikke noe med sikkerheten å gjøre?

mvh
Arvid xxxxxxxx
Xxxxxxxxxxxxxxxxxx boligeierlag

 —————

Hei, og takk for spørsmålene. Her var det litt av hvert å gripe tak  i

Ift 2-delt  rapport.
Dette skyldes i et krav fra den Norske sertifiseringsorganet. De sertifiserer kun personell ift EN1176 – Lekeplassutstyr. Sertifiseringen fra Norsk Sertifisering gjelder altså ikke for annet enn lekeplassutstyr. 
Samtidig har lekeplasseiere veldig ofte andre typer sport og rekreasjonsutstyr samlokalisert på lekeplassene. Type målbur, ballbinge, buldrevegger, treningsutstyr og de du nevner. Kunder ønsker vanligvis å få kontrollert alt de har – ikke bare lekeplassutstyr.  Sertifiseringsorganet tillater at en gjør det på «egen risiko og kunnskap» - for å si det sånn, og det må da stå i en egen del i rapporten eller leveres som egen rapport.  Vi har valgt å ha det som del 2.

Bruk av ulike regelverk til kontroll, og utviklingen i dette.
Vi tilbyr kontroll av det meste av lekeplass, idretts og rekreasjons utsyr som står ute etter gjeldende regelverk.  Muligheten for å sertifisere seg på standarden fra 1998 for lekeplassutstyr kom først i 2004 og bransjen startet opp da. Det var ikke flere standarder på plass enda for andre typer produkter, og mange av produktene var heller ikke «funnet opp» og lansert heller.  Det var derfor ganske naturlig å kontrollere også andre utstyr som sto på lekeplasser etter det samme regelverket.  Produktkontrolloven §3b beskriver noe om situasjoner der en ikke har et regelverk eller hva som ansees som god praksis for produktsikkerhet som gjelder på det aktuelle området. Der det aktuelle området er lekeplass / aktivitetsutstyr. Man benytter det man har altså – pluss sunn fornuft.

Gjennom EØS samarbeidet og utviklingen av produktstandarder i EU er Norge forpliktet til implementere og følge disse. Opp gjennom årene har det tilkommet fler og fler produkter og også produkt standarder som altså beskriver kravene. Det er følgelig helt sentralt som kontrollør å holde seg oppdatert på utviklingen i dette og ta til seg, lære og også implementere og bruke de nye kravene på de nye utstyrstypene. Noe vi bruker mye tid på. Også på å oppdatere og kurse egne inspektører. Å ha kontakt med bruker organisasjonene for de enkelte produkt typene, som Norges brettforbund, klatreforbundet osv, er også viktig ift å forstå “faget”.

Å benytte et annet regelverk, som for eksempel lekeplassutstyrs regelverket (EN1176) på produkter de ikke omfatter som har egne standarder som; skate, parkour, buldrevegger, målbur, og ballbinger er altså helt feil. Det blir som å benytte regelverket for biler (som ved EU-kontroll) også på busser, lastebiler, scooter, båter og fly. Det er ikke etterrettelig.  Hvorfor andre leverandører gjør som du sier kan jeg ikke forklare, men må anta at de ikke har sørget for å holde seg oppdatert på regelverket og heller fortsatt samme praksis som i 2004 og utover.  Vi har forsøkt å påvirke den Norsk ordningen til å ta opp i seg de andre standardene etc, men dessverre ikke lyktes med det.  Vi må derfor selv lære oss, holde oss oppdatert på og kvalitet sikre vår egen kunnskap på dette området inntil videre.

Vi erfarer og at enkelte produsenter av andre typer produkter enn lekeplassutstyr som f.eks. ballbinger ikke kjenner til at produktstandarden for slike kom allerede i 2007. Dvs at produktet da ikke er produsert etter de gjeldende kravene for produktet. Noen viser til at det er reglene for nærmiljøanlegg som skal følges. Dette er positivt feil. Misforståelsen er at nærmiljøanlegg-reglene er en finansieringsordning, ikke et regelverk om produkt sikkerhet. Produkt-sikkerhets kravene beskrives i produktstandarden for ballbinger – eller; Free access multi-sports equipment som den heter. Alle forstår at en ikke kan kontrollere et produkt etter en finansieringsordning! Nærmiljøanlegg-reglene beskriver selv kravene til produktene, men det har kanskje ikke produsenten fått med seg. Du kan lese mer om dette og ballbinger HER.

Når det gjelder D-avvik for fliser, malingslitasje og annet som ikke innehar risiko så ligger det i at en kontroll skal være fullstendig ift det regelverket produktet kontrolleres etter. Ikke bare de alvorligste avvikene. Det er en rekke krav til bl.a. merking, utstyrets overflate (fliser, råte osv), generelt vedlikehold som står beskrevet i regelverket. For at inspektørene ikke skal bryte med sertifiseringen må “alt” som avviker fra kravene beskrives. For eiere er det og bra å få vite om slike forhold da rett vedlikehold forlenger levetiden på utstyret vesentlig, og langt de fleste forventer at dette er med. Kontrollen skal gjelde alt.

Håper dette avklarer spørsmålene dine!

Lykke til med sikkerhetsarbeidet :-)

11-19 / Rev 05-22

Må en kommune ha ekstern lekeplasskontroll?

Lurte på om dere kan svare på følgende som vi skal diskutere på et internt møte i ledelsen her.
Hva utfører dere ift lekeplasseiere sitt behov, og må en kommune eller eier av lekeplasser som velforeninger , grendelag osv ha dette?

mvh
Jxxxx Kxxxxxxx
Driftsleder
xxxx kommune

—————

Hei - Godt spørsmål.

Det er ift den økende kompleksiteten og kravene fra myndighetene at behovet for vår hjelp kommer inn.  Det er ikke noe i regelverket idag som sier at ikke «hvem som helst» kan utføre kontroller av lekeplasser og lage et internkontrollsystem. Dette gjelder for mange andre produktområder også.
Se bl.a. direktoratets FAQ side - HER ved «Hvilken rolle har lekeplasskontrollørene».  

Utfordringen er at den som utfører er ansvarlig. Da kommer nok usikkerhet inn. Kan en nok til å utføre og ta ansvaret for det, dersom noe skulle skje?

Eksempelvis kan du skifte bremseklosser på bilen selv.  Om bremsene skulle svikte og du påfører andre skade er du mye mer ansvarlig enn om bilverkstedet har utført jobben. 
Det blir litt på samme måte; mange føler at de ikke kan nok om dette til å kunne ta på seg oppgaver knyttet til dette regelverket. Hvilke regler som gjelder? - se øverst til høyre HER

Eksempelvis utførte vi en gang kontroll av flere 10-talls lekeplasser fordi en av huskene knakk under bruk, og de hadde hatt egen kontroll hver 6’te måned i over 15 år. Hva hadde skjedd?   Det viste seg at mange av huskene var dårlige, men årsaken til at de ikke hadde oppdaget råten i stativene, var at det ikke sto at de skulle sjekke for råte på kontrollisten.

Regelverket er blitt svært omfattende sammen med kravene til å dokumentere tilsyn og vedlikehold; at en gjennomfører og kan dokumentere riktige hyppigheter og kontrollpunkter for pålagte «oppgaver».  Virkeligheten er ofte slik at mange ikke har tid, mulighet, eller lyst til å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse for dette.  Det har rett og slett utviklet seg til å bli spesialistarbeide som så mye annet.  Det er selvfølgelig opp til den enkelte å tilegne seg det nødvendige for å kunne håndtere dette praktisk ute. Det finnes og flere som tilbyr kurs og også personell sertifisering på standarden.

Håper dette avklarer.

Revidert 04/20

Hva avgjør om en lekeplass er Offentlig eller Privat? Hvem kan benytte lekeplasser i borettslag?

Hei
Dere hadde en befaring med påfølgende rapport hos oss i Sameiet NN. Vi har nå tatt denne videre med utbygger. 
Vi har en diskusjon om hvem som kan benytte lekeplassen i borettslaget. Noen mener at det er kun borettslaget fordi det er privat borettslag. Andre mener at det er å regne som offentlig. For å få dette punktet avklart internt og legge ballen død, hva er definisjon på offentlig lekeplass og hva er privat? Og hvorfor regnes vår som offentlig slik dere informerte om?

—————

Hei, og takk for spørsmålet.  
Dette følger av lov, forskrift, praksis i samfunnet, og bekreftes av svar på hjemmesiden til myndighetene. 
NB! - Vi må her ta forbehold om svaret ift at vi ikke er jurister. Vi svarer ut fra erfaring med regelverket og slik myndighetene har opplyst.  Vi anbefaler dere å avklare dette endelig med direktoratet ved å henvende dere til www.dsb.no

Produktkontrolloven er overordnet.  Hele loven er ganske kort og oversiktlig. Det sentrale ift det du spør om står nok i §1, 2 og 3,  og da antar vi at deres virksomhet er innenfor beskrivelsen av forbrukerprodukt og forbrukertjeneste. 
Du kan lese den - HER.

I Lekeplassforskriften, som som det ligger lenke til på sidene våre ute på høyre side under temaet "regelverk", vil du bli lenket til lekeplassforskriften. 
Under §4 - "definisjoner" vil du lese hva en lekeplass er i forskriftens betydning. Altså en definisjon på hva en lekeplass som skal oppfylle kravene i forskriften er, og som da også skal oppfylle kravene lov osv.
Det kan du lese - HER. 

Videre står det i §2 - 5 ledd under "Virkeområde" at:
"Forskriften omfatter lekeplassutstyr til kollektiv/felles bruk, uavhengig av hvor det er plassert."  se - HER.

Dette vil av noen kanskje kunne oppfattes uklart og være gråsoner mht hva som er "kollektivt/felles bruk". En leser kan oppfatter dette slik at deres lekeplass er tydelig avgrenset, avskjermet, plassert inne mellom boligblokkene, kjent i området for å være på privat område og ikke tilgjengelig for alle, i praksis heller ikke brukes av andre en dem, eller andre forhold som de oppfatter underbygger eller peker på at det er privat Vi erfarer ofte at sameier selv oppfatter at de "eier" grunnen og enhetene sine på et fellesområde ofte tror at deres lekeplass og fellesområder ikke er offentlig, og derfor ikke skal følge disse reglene.  Det er stort sett feil.
Privat betyr i all hovedsak inngjerdet egen hage.

Et typisk unntak og mulig gråsone er sameier der 1ste etasjene har inn-hekkede eller inngjerdede deler av fellesområdet utenfor sin terrasse, som de benytter som om de er privat. Hva som da avgjør er også vi usikre på. Så langt har vi oppfattet at så lenge disse ikke spesifikt er seksjonert til å tilhøre en leilighet så er de allikevel å betrakte som fellesareal. Ofte slik ettersom en eier da kan velge å lage en “aktivitetspark” som forstyrrer andre beboere og laget da ikke har noen gode reguleringsmulighet. Dette er noe jurister evt må svare på - for her strides de lærde.

I praksis, og også slik myndighetene har informert om dette, så har det vist seg at ALT som ikke er plassert i en privat hage, er innenfor forskriftens beskrivelsen, og skal etterkomme kravene i regelverket.  Likeså mye som barn kan benytte lekeplasser på skoler, i barnehager osv utenom åpningstidene, så er det og allmenngyldig innarbeidet og "kjent" i samfunnet at de kan benytte det som står på en campingplass, i et borettslag eller velforening.  Eksempelvis er det mange barnehager som drar på tur til lekeplasser i nærområdet som en aktivitet, være seg oppført i offentlig park, i et borettslag eller sameie. 

Det er heller ingen tradisjon i Norge for å avgrense eller begrense "utenforstående" fra å kunne benytte slike tilgjengelige anlegg.  Noe som naturlig også bunner i vår kultur om et stort fellesskap der vi deler, men og at det ikke er lett å praktisere noe ift å søke å ha kontroll / regulere dette.  For;
Hvem, og hvordan skal "noen" til enhver tid klare å sørge for å vite hvilke barn og voksne som hører til hvor, og er med hvem. Om de er på besøk hos andre beboere, venner av barn som bor der osv.  Det blir en umulig oppgave.

Selv om det nok kan synes ganske overkommelig i et tett lite sameie på noen svært få enheter, som i tillegg kan har en lite "inviterende" avgrensing mot resten av samfunnet ift at ingen søker seg dit.  
Å skille mellom denne typen, og andre virksomheter som kan ha 20 eller over 250 boenheter blir umulig. Ingen klarer å ha oversikt og tilsyn til enhver tid. Det er bl.a. derfor regelverket er utformet slik ift at det skal være trygt og sikkert om barn leker der uten tilsyn.

Det er altså ikke nødvendigvis hvordan man er organisert som avgrenser, men heller det forholdet at man er en virksomhet og også har og tilbyr til sitt fellesskap det som allmenheten ellers samtidig oppfatter er tilgjengelig produkter.  Ikke hva dere selv måtte mene om det.

På Hjemmesiden til DSB under FAQ er det og gitt noen svar når det gjelder ansvar og plikter, og faktisk også ift ansvar for velforeninger.  Se HER.

Håper dette avklarer i tilstrekkelig grad
Lykke til.

Revidert 04/21

Er Plan og Bygningsloven et relevant kontrollgrunnlag for uteområdet på en lekeplass?

Hei, vi ble fra miljørettet helsevern lokalt blitt pålagt å få utført kontroll av uteområdet i barnehagen, dvs lekeapparatene og lekemiljøet - selv om vi har hatt kontroll av lekeplassutstyret fra dere. Leverandøren som kommunen benytter har i rapporten for “uteområdet forøvrig” påvist noen forhold som skrenter, enkelte forhold ved gjerdet, porten, og en liten fjellskrent, og viser til plan og bygningsloven som referanse for dette. Greit nok, men vi vil jo gjerne vite hva regeln sier om forholdet. Altså hvorfor det er en feil å ha en flott liten skrent på 1,5-2 meter som barna klatrer og leker i. Joda, med fare for å falle ned, men det kan de jo gjøre mange andre steder også, som ikke er kommentert.
Vi har søkt og lett, men kan ikke finne noe i denne loven som beskriver hvordan slike forhold skal være. Og det bør den vel når det vises til den ift det som er feil hos oss. Vi har spurt leverandøren, men de klarer ikke henvise til en paragraf der regelen står. Vi har og hørt med Miljørettet helsevern om dette, men de henviser til leverandøren. Arti rund-dans dette… Vet dere noe om dette som kan hjelpe oss i å finne kravet? Og, utfører dere kontroll av “uteområdet forøvrig”?

mvh
Karl Xxxxxx Xxxxxx
Xxxxxxx Barnehage

— — — — — — — — — —
Svar:

Hei Karl, ja vi har opp gjennom årene registrerer at enkelte aktører praktiserer slik du beskriver. Og en leverandør bør kunne svare på hvor det står at det de påviser er et avvik fra krav. Det er samtidig enkelt å forstå at de ikke kan vise til hvor det står om gjerder, porter, vanndammer og fjellskrenter fordi P&BL  ikke inneholder noen beskrivelser det er mulig å benytte til kontroll av dette på lekeplasser.  Faktisk finnes ikke engang disse ordene i loven - når en søker i den. 

Hva er det Plan og bygningsloven “regulerer” ?
Lovens navn er egentlig ganske forklarende. Den heter egentlig: “Lov om planlegging og byggesaksbehandling” . Kort fortalt så har den to deler; Plandelen gir regler om hvordan de ulike planene skal behandles - som f.eks. reguleringsplaner og kommuneplan. Den andre delen Byggesaksdelen inneholder regler om hvordan byggesaker skal behandles - Les innledningen, om den HER. Under innledningen finner du hele loven. P&BL regulerer altså hvordan hvordan det offentlige skal planlegge, behandle og gjennomføre planer og byggesøknader. Den regulerer ikke, eller i allefall i svært liten grad noe ift uteområder med tanke på sikkerhet ved lek som er tenkt benyttet som noe kontrollgrunnlag.

Ift kontroll av utemiljøet for øvrig så tilbyr vi det for barnehager.
Du kan lese mer om det HER. Vi skal forklare hva vi legger til grunn for vårt kontroll av uteområdet

Alle virksomheter skal utføre internkontroll etter Internkontrollforskriften. Ift det vi snakker om her er særlig punkt 6 i tabellen i §5 helt sentral. Der står det at virksomheten skal: “kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene”.

Vår tjeneste ift uteområder ut over lekeplassutstyr er at vi tar på oss oppgaven med å identifisere mulige risikosituasjoner i driften - dvs ift barn og lek på uteområdet ellers og som defineres ift “alt annet”, og beskrive og forklare hvilken risiko en ser og som virksomheten bør vurdere å gjøre noe med. Det er for øvrig langt mer en noen få momentene som er nevnt innledningsvis som blir kontrollert fra vår side.

Virksomheten (kommunen) kan selvfølgelig utføre dette selv. Men mange kjenner seg nok også usikre på hva en skal se etter og hvorfor. Videre er det og mange som har som strategi å “outsource” oppgaver slik som dette. Derfor er det og en rekke aktører som tilbyr å gjøre “identifiseringsdelen” av dette for virksomhetene. Ofte i kombinasjon med produkt kontroll, som kontroll av lekeplassutstyr.

Er de påviste risikoene avvik en må gjøre noe med?
Det er viktig å informere om at de forhold vi påviser som Mulige RisikoSituasjoner ikke er noe definitivt avgjørende eller påleggende fra vår side. Heller ikke noe pålegg om å gjøre noe med forholdene rent fysisk. Vi kan ikke pålegge noe som helst. Vi kan, om det er bestilt, beskrive forslag til tiltak, men en kan selvfølgelig gjøre helt andre vurderinger selv.
Samtidig er det viktig å huske på at virksomheten har ansvaret for “det en tilbyr” også utenom åpningstid.
At det identifiseres en potensiell risiko betyr ikke at det ER en så stor risiko at en må gjøre noe med det. Det sentrale er å være oppmerksom på den, vurdere risikoen - skriftlig i sin internkontroll. Det er identifiseringen, vurderingen og skriftligheten ved dette, samt at en “med jevne mellomrom”, som det står i forskriften, ser på risikomomentene igjen - som myndigheten er opptatt av og forlanger en skal gjøre etter forskriften. At en har en rutine for dette - gjerne årlig om en vil.

Eksempelvis kan en liten fjellskrent som du nevner - og uten at vi kjenner til skrenten din - kanskje sikres bedre ift løse steiner, en kan etablere et bedre fallunderlag, ha voksne som følger med ved lek og særlig dersom små barn under en viss alder benytter den, passe på at ikke noen dytter andre, osv.

Da håper vi dette oppklarer litt.

Lykke til :-)

Revidert sist 11-20