KONTAKT OSS

post@lekeplasskontrollen.no
Telefon: 3595 5161
Mobil: 9017 8241

Støtflate / fallunderlag

Hva er kritisk fallhøyde og HIC ift støtflate på lekeplasser?

Hei, lurer på hva HIC betyr og hvordan vi skal forholde oss til det for støtflatene vi har. Opfatter at det er erdier inntil 1000 som er innafor kravene. Samtidig beskrives det som “kritisk fallhøyde” Det høres jo ikke så bra ut.. Hva innebærer dette for oss som eiere av lekeplasser?
Har forstått at HIC kan fysisk testes. Er det noe dere kan utføre for oss?
Og hva er egentlig kravene til støtflater? Hva kan benyttes osv.
Med håp om snarlig svar.

Axx N. Hxxxxxxxxxx
XXXXXX Borettslag
—————

Hei, du kan lese mer om hva dette er på denne siden – i et avsnitt et godt stykke ned under tittelen «Sertifiserte støtflater, HIC (Head Injury Criterion):» 
Legg og merke til de 2 påfølgende avsnittene Tankekors 1 og 2…
Vi valgte ved oppstart av vår virksomhet å ikke tilby tjenester som kan komme i konflikt med vår kontrollutøvelse og sertifisering, eller stille spørsmålstegn ved vår uhildethet.  Her er vi svært strenge og følger ISO 17020.  Det har sertifiseringsorganet også lagt til grunn i ganske mange år nå, for å kunne være sertifisert.  Dersom vi skulle utføre slik test ville vi før eller senere komme i en posisjon der vi skal vurdere og uttale oss om et underlag ved kontroll som vi selv har testet, sertifisert etc. Uheldig.

Det er heller ikke noe uttalt behov fra eiere, svært sjelden spørsmål om dette, og i min verden som oftest unødvendig.  Å avklare om underlaget er innafor eller utafor kravene er egentlig ganske greit. Usikre grenselands-tilfeller bør en uansett vurdere fornuften i å gjøre tiltak, i stedet for å betale 10-15000 for en test av underlaget. Ofte sparte penger og tid uansett ift at en test som oftest kun bekrefter det enn antar: at en må utbedre nå eler veldig snart. 
Å teste om det er tvil bli litt som når vinterdekkene har 5mm igjen i mønsteret – skal vi betale NAF for en vurdering ift om vi skal slite 2mm til og så bytte, eller bytter vi like godt med en gang.  En “Føre-var” holdning er ofte best i sikkerhetsarbeidet, og særlig om tvil.

De aller fleste henvendelsene er opptatt av hva HIC er og betyr. Særlig ift om underlaget faktisk er innafor - og så kan barn skade seg ved fall på det.

Kravene for støtflater kan du lese om i samme artikkel noe lenger opp.  Standarden angir hva som er innafor mht underlag ift materialtype, korningsgrad og dybder for fallhøyder. Noe som er ganske greit å forholde seg til v kontroll og innkjøp.
Kravene beskrives i oven nevnte artikkel.  Ift vedlikehold av Gummiunderlag så skal slike i utgangspunktet ha sertifisering som angir kritisk fallhøyde. Dvs at ift FDV og bruk så er det slitasje – som under husker, ved utgang rutsjebaner osv - og «til-hardning» av underlaget over tid, som må observeres og vurderes.  

Håper dette avklarer så langt 😊

Sikkerhetssone - hva er det? Og hvor stor skal den være?

Hei, leverandøren vår sier - og mange leverandørers kataloger beskriver at en må ha en sikkerhetssone rundt utstyrene som settes opp som skal ha fallunderlag. Når vi leser på sidene deres under “Regelverk” / “Soner og fallunderlag”, så finner vi ikke noe om det. Kun om støtflate, fallsone og fritt bevegelsesrom. Kan dere forklare forskjellene?
mvh
Bjxxxxx Laxxxxxxx
xxx Borettslag

—————

Hei, takk for et bra spørsmål.
Dette er det ofte spørsmål og usikkerhet om, og ofte noe vi må forklare.

Begrepet “Sikkerhetssone” noe som er laget/konstruert av de som har utformet lekeplassforskriften, og som defineres i §3-5.: “Med sikkerhetssone menes utstyrets lekeområde; et avgrenset, fritt område som er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved bruk av utstyret, som gir fri passasje og som har et støtdempende underlag.

Dette er som det meste i forskriften ganske omtrentlig, og ikke målbart. Definisjonen av sikkerhetssone er riktignok beskrivende ift hva “det er“, og hva som skal være i orden, og mangler samtidig mål eller konkrete krav en kan kontrollere etter. Noe som gjør det umulig å kontrollere etter. Litt som å beskrive at en bil skal ha lys, men ingenting om hvor mye, styrken osv.
Det er i denne definisjonen også en sammenblanding av flere forhold standarden skiller på og beskriver ulike krav - inn i et samle-begrep. Forskriften viser til produktstandardene (normer) ift konkrete krav som er tilstrekkelige til å oppfylle “de omtrentlige kravene” beskrevet i forskriften- se §5.
Det er disse produktstandardene vi benytter, og de er som oftest konkrete og nøyaktige, og avvik kan registreres og beskrives helt konkret ned til millimeter om en ønsker.

Faglig sett - fra vårt ståsted og standarden - så er sikkerhetssone en sammenblanding av flere ulike forhold som har ulike krav og regler knyttet til seg. Noe som betyr at vi ikke kan forholde oss faglig riktig til det som begrep. Standarden beskriver flere typer soner; fallsone, fritt bevegelsesrom og støtflate som kan ha, eller har ulike krav. Disse er ulike hovedsakelig ift type utstyr og fallhøyder.
Eksempelvis kan fallsonen være i orden, fritt bevegelsesrom likeså, støtflaten kan og være tilstrekkelig stor, men dybden, typen eller vedlikeholdet av støtflaten kan være feil. Eller støtflaten kan være i orden mens fallsonen kan ha en hindring fallende bruker kan skade seg på (som en oppstikkende kant).
Å beskrive at det er et avvik ift sikkerhetssonen når det egentlig er knyttet til et eller flere ulike soner og krav blir feil og upresist, og også vanskelig å forstå ift hva en skal rette på.

I 2020/21 er forskriften under revisjon, og vi har deltatt i dette arbeidet sammen med en hel del andre i bransjen. Vi har anbefalt at begrepet sikkerhetssone tas vekk og erstattes av begrepene i standarden.
og selvfølgelig er det en fordel om resten av bransjen som du nevner noen av også gjør det. Da snakker vi alle om det samme.

Vi har og lagt til litt om dette på siden du nevner ift dette: “Soner og fallunderlag”.

Har sandkasser fallsone og krav til fallunderlag som annet lekeplassutstyr?

Hei,

 

Vi har avtale med dere.  Rapporten påviser dere asfalt som avvik fra forskriften rundt sandkassen.

Har hatt korrespondanse med leverandør av lekeplassutstyret som mener avviket dere beskrev i tilstandsrapport ikke er korrekt, med begrunnelse at innrammingen rundt sandkassen ikke skal klassifiseres som noe annet enn innramming (altså ikke en balanselek), og derved ikke møter krav om fallunderlag rundt. 
Kan dere hjelpe oss litt her med å forklare sammenhengen, og hva kan vi benytte som underlag?

mvh
Johannes xxxxxxxxxx
Txxxx Borettslag

Leverandøren skriver bl.a.;
"Grunnen er at kantinnramningen ikke er et lekeapparat men kun en innramming for å holde sanden på plass.  Slik jeg forstår rapporten betyr det at inspektøren regner alle innramminger som balanse element. Denne rapporten legger da til grunn at all innramming krever 1,5 meter sikkerhetssone. Det vil bety at alle som f.eks. legger rundstokk ol. som innramming ikke kan asfaltere inntil rundstokk. 
Det er ingen produsenter, montører eller inspektører meg bekjent som tolker reglen slik.  Det er helt riktig som du skriver at fallunderlag ikke kan være asfalt"

—————

Svar:
Vi forstår at dette kan være vanskelig å finne ut av, og vi mottar jevnlig henvendelser om sandkasser er å anse som lekeapparat og også ift balanselek. Det som beskrives fra leverandøren er ganske vanlig å hevde.

Hva er en sandkasse iht forskriften?
Er en sandkasse et lekeapparat, eller en "innramming som skal holde sanden på plass"?  
Forskriften definerer i §4 andre ledd hva som er et lekeplassutstyr, og som skal følge kravene.  Definisjonen på lekeplassutstyr er enkel og entydig. De fleste forstår at en sandkasse er noe “som er konstruert, produsert eller markedsført med den hensikt å bli installert på lekeplasser, med sikte på individuell eller kollektiv lek”.  
En sandkasse er et lekeapparat – pr definisjon. Vi kjenner og til at det blir hevdet at sandkasser er en innramming og ikke lekeapparat. Vi har derfor undersøkt dette. Svaret fra ansvarlig myndighet kan du lese via lenke nederst i svaret her.

Pga feil/ulik forståelse av dette tillegges her at inspektøren/rapporten mener at alle innramminger, som f.eks. innramming av fallunderlag rundt apparatene mot området for øvrig også er balanselek, og skal ha fallsone og støtflater.  Den sentrale forskjellen ligger i at sandkassekanten er lekeplassutstyr - etter definisjonen.  Innramminger er det ikke . De passer ikke inn i definisjonen. For virksomheter som ser at barn balanserer på andre elementer - som innramminger - med mulighet for uønskede hendelser og skader, så sier internkontrollforskriften en del om dette, og virksomheter er ikke nødvendigvis fritatt fra å vurdere dette.
Se også ansvarlig direktorat sitt svar på våre spørsmål om dette via lenke nederst i svaret.

§11 i forskriften beskriver kravet til fallunderlag.
Her har det skjedd endringer siden mars 2022. Les de ca midt ned på siden HER og se de i sammenheng med artikkelen for øvrig.

Hvilke typer underlag en kan bruke, størrelsen og fall-sonene beskrives i standarden. For standard utstyr iht del 1 skal dette være 150 cm alle veier ved fallhøyder (fra 0) opp til 150. Alle krav i standarden er gjeldende etter forskriftens §5, og kun så lenge forskriften ikke har strengere bestemmelser.  Forskriften har noen bestemmelser som er strengere, og §11 er et av dem.

Svaret på spørsmålet er altså ja.
Mange lekeplassutstyr har et grunnkrav på 1,5m ut til alle sider som skal ha underlag iht forskriften / standarden ift fallhøyden, og som skal være fri for hindringer som gjerder, stokker, parasollføtter osv. Les mer om det HER.
En sandkasse er normalt lavere enn 1 meter og da er gress og jord helt ok, uten stein og røtter - eller asfalt.

Hva har balansering med dette å gjøre og hvor står det om det?
Dette har sammenheng med §1 i forskriften.  Den sier at utstyret skal være sikkert også "slik det kan forventes at barn bruker det".  Hva er forventet bruk? Dette bør en kunne forvente at leverandører kjenner til.  Om en plasserer en type sandkassekant som en rekke bortover, eller en firkant på en gressplen uten sand i så vil alle som vet noe om barn og lek vite at den vil benyttes til å balansere på.
Utstyret vil også bli identifisert som en balanselek av de fleste. Denne “skjulte egenskapen” har selvfølgelig også sandkasser med sand i.  Forskriften er slik vi oppfatter det fokus på reell sikkerhet – ikke tenkt og avgrenset sikkerhet basert på ikke-barn’s meninger, eller hva de er vant til å se, som at sandkasser ofte har asfalt inntil. 
Det at man ofte ser det slik gjør det ikke mer lovlig av den grunn. Og om aktørene ikke har riktig kunnskap vil det kun bidra til at flere sandkasser også blir laget slik – som de har sett. Her har planleggere, leverandører og utførende på anlegg et ansvar s- også om å ha rett kunnskap. 
Og; vi tar med "balansefunksjonen" også på andre elementer det er naturlig å gjøre det. Som vannleks-renner og samlingssteder av stokker fordi vi ofte observerer at barn balanserer på dette – og følgelig at en bør kunne forvente dette. Etter forskriftens §1 skal det altså være trygt og sikkert da også.  Dvs fallunderlag og fallsoner som for annet utstyr.  Om vi ikke "ser" dette og viser det så utfører vi ikke tjenesten vi tilbyr.

Dette ser man overalt.
Ja, som leverandøren skriver så man ser dette mange steder. Det gjør det ikke mer riktig av den grunn. Om det er den erfaringen som danner grunnlaget for å mene dette, så er det kanskje ikke så rart at det fortsetter å lages slik heller. Og direktoratet kunne jo tillat seg å informere om det - f.eks. på sin hjemmeside dsb.no

Det er og viktig å understreke at vi ikke tar stilling til om reglene er gode eller dårlige, hensiktsmessige eller ikke osv. Vi gjør en jobb med å beskrive avvik ift et regelverk andre har laget –  og skal kunne forklare, redegjøre og dokumentere for dette. DSB har ansvaret for den forskriften vi snakker om.

Når vi erfarer at det er ulik informasjon eller oppfatning om noe, så søker vi å avklare det med DSB, og følger den veiledning og informasjon vi får derfra.

I 2016 bekreftet de skriftlig overfor oss at en sandkasse er å anse som et lekeplassutstyr iht forskriften, og at det også stilles krav til fallsone og fall underlag som for alt lekeplassutstyr. E-post korrespondansen kan sees i lenken nedenfor.

Det er eiere, leverandører og produsenter m.fl. sitt ansvar å sette seg inn i det regelverket som gjelder for virksomhetens drift. Lenker til de viktigste ift lekeplass finnes HER.

Ift fallunderlag så er jord og gress helt fint opp til fallhøyde på en meter. Du kan lese mer om det HER.

Mailkorrespondansen med DSB fra 2016

10/2019 - Rev 3/22

Er det krav til innramminger av fallunderlag?

Hei,

Vi blir fortalt av leverandør av lekeplassutsyr at vi må ha tømmerstokk kanter rundt sandbassenegene som er fallunderlag. I styrte er det uenighet om dette stemmer og er et krav. Kantene er dyre og vi synes at de kanskje er unødvendige. Vi får jo langt mer for pengene om vi ikke kjøper slike.

Hva sier regelene om dette. Må vi ha inramminger av fallunderlaget?

mvh Jan Erik xxxxx
xxxxxx borettslag

—————

Hei,

Det er ingen krav til materialer ift innramminger av støtflater så lenge de ligger utenfor kravene til støtflater og fallsoner og ikke utgjør hindringer i fallsoner, med unntak av ulovlige impregneringer som kreosot, gjenbruk av trykkimpregnert CCA materiale m.fl.

En bør vurdere behov og hensiktsmessighet ift om de bør/skal stikke opp over underlaget, eller om de trengs i det hele tatt. Noen ganger ønsker man en glidende overgang og da kan en vurdere å droppe slikt helt, særlig der en benytter løsmasser mot gress/naturunderlag. En kan heller ha en svakt skrånende avslutning på utgravingen over en 0,5-1,0 meter videre utenfor krav-området og la barken, kutterflisen eller sanden «flyte» mer over i omkringliggende masser i denne “blandings-sonen”. Det vokser gress etc i slike overganger uansett. Så sparer enn samtidig alle kostnader ved dyre stokker som uansett vil begynne å råtne og krever å erstattes 😊

Andre steder ønsker enn en markant avgrensning, noen ganger med et innspringshinder, f.eks. rundt utstyr der en vil sikre at andre brukere som nærmer seg i det minste gjøres oppmerksom på at de nå beveger seg inn i fallsonen til et apparat de bør vær oppmerksomme på - som en karusell, stor høy vippe eller huske.Da kan det være en god ide med en kantavgrensing.

Kantavgrensing benyttes og ofte der en legger gummifliser som skal limes sammen osv. for å holde de sammen. Da bør kantarammen ligge noe lavere ned en mattene. Eller også kan en i stede velge plass støpte matter som ikke trenges å holdes sammen. Masser av fibertypen som fletter seg sammen viser seg da å holde langt bedre en de som er av granulat (små små kuler) som brekker oftere.

Les mer om krav til soner og type underlag HER

Revidert 10/19

Huske - hvordan avgjør man krav til fallunderlag? Hvordan regne ut fallhøyde på en huske.

Hei igjen, og takk for raskt svar tidligere denne uka!

Jeg har et nytt, kort spørsmål før helgen tar til. Hvilke krav er det til fallunderlag for husker? Har hvor "høyt" man kan komme i yttersving når man husker noe å si for hvilket fallunderlag som er egnet?

Vennlig hilsen, 
Marthe xxx xxxxxx
Landskapsarkitekt MNLA

—————

Hei, og takk for mailen.

Kravet til fallunderlag ift kvalitet osv bestemmes av fallhøyden. Det er fallhøyden som dimensjonerer som vi sier. Dvs at dess høyere enn faller fra des bedre og mer støtdepende må underlaget være - logisk nok.. For husker regnes den ut. 
En måler opphengets /«kjettingens» lengde – dvs fra kulelageret oppe under festet og ned til sitteflateten på setet -  i cm.  Dette målet deles på 2, og så legger en til høyden fra underlaget til sitteflaten - når husken henger i ro. Summen blir fallhøyden. Underlaget må altså minst tilfredstille kravene til denne fallhøyden.

Håper dette hjelper dere.
mvh
Lekeplasskontrollen

Kan vi lage en treningspark selv?

Hei.
Jeg sitter i et velforening, som ønsker å lage en treningspark i boområdet vårt. Apparatene i slike parker er så dyre at det vil ta tid før vi får mange nok apparat til å fylle område. Derfor lurer vi på om vi selv kan supplere med noen egenproduserte apparater inntil vi får råd til å fullføre?    

Håper dere kan gi oss et svar.
Med vennlig hilsen Monica xxxxx
for xxxxxxxxxx Velforening

----

Hei, om det er rent treningsutstyr så er det egne krav til slike som beskrives i egen standard. Skal det stå alene uten tilknytting til en lekeplass så må det følge denne standarden som minstekrav. Står det sammen med annet utstyr, som lekeplassutstyr, og en bør forvente at barn leker med det bør en vurdere om ikke regelverket for lekeplassutstyr også bør gjelde. Ansvaret oppfattes ofte å være ift de en tilrettelegger for og ift de som faktisk benytter utstyret. Om Fastmontert utendørs treningsutstyr - som det heter - plasseres i en skolegård eller lignende er det rimelig å forvente at barn bruker det, og da bør det antagelig ha samme sikkerhet.

For lekeplasser som er offentlige tilgjengelige gjelder at de skal tilfredsstille de norske myndighetskravene, som du finner på høyre side HER.
Myndighetene svarer og på en del sentrale spørsmål – HER.

Det er ingenting i veien for å lage noe selv – og de må tilfredsstille samme de samme krav. Dere blir da som både produsent og eier å regne.

Ift underlag er det mye som kan benyttes. Sand, grus, bark, kutterflis og gummimatter – det avhenger av fallhøyden mht kvalitet, dybder og utstrekning av areal som skal ha dette ift de ulike apparatene. Ofte står det i informasjonen til leverandørene.  Du kan lese mer om det på vår side - HER

Jord og gress er ok opp til fallhøyde på 1 meter. 

Ift det meste av balanseringsutstyr og hinderløype så kan en unngå så å si de alle alvorligste farer ved å holde alt lavere enn 60cm og da kunne benytte jord/gress i en utstrekning på MINST 150 til alle sider. 
En hoved utfordring ift dette er at del-elementer enten må stå så tett at det er naturlig sammenheng mellom de for barn ved lek og bevegelse slik at de ikke utgjør hindringer i sonene til hverandre – dvs noe de kan falle på og skade seg på ved fall.  Eller også må de stå med minst 150 mellom hvert element slik at de er «selvstendige elementer» og da med delte fallsoner.  Dette forutsetter at det ikke er bevegelse i noen av elementene. Skulle det være slik kan det hende de må ha egne separate og udelte fallsoner.

Håper dette hjelper litt - lykke til!

Hvor stor støtflate må det være ved fallhøyde på 200?

Hei
Har eit spørsmål frå ein av barnehagane mine det er som fyljer:
Kor mykje støtsand må det vera under/rundt ein klatrevegg der fallhøgda er 2 meter?

Venleg helsing
Ixxxx Kxxxx Fxxxx
Einingsleiar barnehage
Xxxxxxxx kommune

Hei Irene,
Ved fallhøyder inntil 2 meter er kravet i standarden EN1176 20cm pluss 10cm pga forskyving ved bruk - dvs 30.
Det forutsettes da at en følger standardens krav til fraksjoner / typer fallunderlag.  Minstekravet til utrekning - fra liv på apparatet - er 183,33 - i praksis 185 - alle veier. Også på baksiden dersom de kan klatre helt til toppen / over utstyret og falle ned der.

Du kan også lese mer utfyllende om dette HER

 

Lykke til.

Er det krav som sier noe om å snu fallsanden i løpet av et år?

Hei!

Vi har flere fallunderlagsområder som har fallsand. Denne skiftes ut ved behov, men jeg lurer på om det er noen krav eller forskrift som sier noe om å snu fallsanden i løpet av et år?

Kan ikke finne det på deres hjemmeside.

På forhånd takk for svar!

---

Hei, iht internkontrollforskriften så følger bla. at man skal ha et jevnt tilsyn og utføre nødvendig vedlikehold. 

Fallunderlag har ulike kvaliteter, og værforhold etc. kan utgjøre at noen steder må man etterse underlag oftere enn andre plasser.  Om fallsanden pakker seg, får utfellingslag eller blir hard, anbefaler vi at den snus og etterfylles - med lik masse - ved behov. Har dere store områder kan det være en ide å låne en jordfreser og deretter rake det på plass slik at dybden er iht krav.

Fallunderlag av løs masser skal være løse og myke!

Du kan se mer på våre hjemmesider HER.
Flere spørsmål og svar om dette finner du ved å klikke på ordet «fallunderlag» og andre passende for det du lurer på i "ordcollagen" som er til venstre på hovedsiden. Det er lenker til spørsmål og svar emner.

 

Zipline / linebane -

Hei!    Vi ønsker svar på følgende spørsmål:

  • Ved evt anskaffelse av Zipline - Taubane må, så lagt vi har lest oss til, fallunderlaget dekke minst 1.50 meter i alle retninger. Riktig?

  • Kan gress brukes som fallunderlag når fallhøyden er mindre enn 1 meter?

  • Finnes det regler for etablering av Zipline - Taubane i en skråning? Hvor bratt kan evt en skråning være?

Rolf Lein - Østbytunet behandlingssenter

—————

Hei, her er det mange egne regler så derfor kun kort de viktigste.

Det skal være minst 200 til sidene og videre fremover fra der setet kan gjøre et oppbremsingsutslag på 45 grader, og så kan det avsmales videre frem til en lengde på 200 ut over det maksimale “utslagpunktet”, med en bredde på 200.

Vi snakker om linebane på lekeplasser – zipline oppfattes å være mer noe ute i terrenget og kan ha egne regler for alt vi vet.  Gress og jord - uten steiner, røtter osv - er godt nok opp til fallhøyde på en meter.  Ift skråning så vet jeg ikke så mye om det. Dette har jo noe med farten å gjøre og også fallhøyden tenker jeg.  Farten på en linebane på en lekeplass skal ikke overstige 7 meter pr sekund - dvs 25,2km/t.

Om dette er noe en tar penger for å la brukere benytte og det er i en park eller liknende er det antagelig jernbanetilsynet som skal kunne svare på dette.

Lykke til

Revidert 04/20

 

Fallunderlag for linebaner

Hei,  Har kjøpt inn ein 25 m løypestreng til montering i nærmiljøparken vår, og får litt ulike signal om kva underlag vi bør bruka.  Fallhøgda blir maks 1 m, rekna frå sitteplata. Er det ok med gras, supplert med bark/kutterflis der slitasjen blir for stor?

Svar: 

Med løypestreng oppfatter jeg at du mener linebane!

Løsningen din høres grei ut forutsatt at fallhøyden ikke overstiger 100 cm fra setet ift fallhøyden. Gress og jord er kun egnet opp til slik høyde.
Forutsetter at det er et sittesete her og ikke høyt hengende håndtak der brukeren kan henge etter hender/armer.

Hvordan regner man ut fallsoner rundt et apparat ?

Hei,
Vi skal legge fallunderlag, gummimatter, under et lekestativ. Hvor langt utenfor stativet må vi legge fallunderlaget?

—————

Fallhøydene måles på en rekke ulike måter beskrevet i standarden EN-1176 punkt 4.2.8.1. Hovedsakelig fra der barna står, som plattformer og trappetrinn, fra toppen av klatrelek/hengelek som armgang og voltestenger. Det er helt sentralt for riktig beregning at en måler dette riktig, og til riktig sted. Standarden forklarer dette.  En del utstyr har egne krav, som på husker så beregnes dette ut fra opphengenes lengde.

Høyere fallhøyder bør tas hensyn til om barna oppmuntres/gis tilgang til høyere høyder, selv om det nok ikke er tiltenkt slik fra produsenten - som opp på tak via klatrebare nettbruer, håndtak, rekkverk osv.  Da sier både standarden i nevnte punkt, og også forskriften i §1 at en skal ta hensyn til dette og det kan være store forskjeller på krav til støtflater utbredelse og kvalitet/dybde ift dette. Eksempelvis kan en nettbru fra produsent kanskje ha fallhøyde 120. Men om nettingen i sidene inviterer til klatring vil fallhøyden måtte måles fra toppen av nettet som kanskje er 200. Dersom toppen av dette nettet, igjen leder og inviterer barn enda høyere opp, som opp på et tak, vil en måtte vurdere om dette også må inkluderes i fallhøyden. Hva som inviterer og ansees tilgjengelig beskrives generelt i standarden. Så her må det og egenvurdering og kompetanse om barn mm til. Vi anser som grunnleggende og førende ift dette, at relativt gode klatretak og fortfester i områder med innbyrdes avstand mer enn 40, eller høyder til flater mer enn 60 ikke gir tilgang.

Fallsonen må regnes ut ift de ulike fallhøydene. Minstemål for mange apparater er 150 cm til alle sider. Dette gjelder uansett fallhøyde. Grunnregelen er at den registrerte fallhøyden ganges med 2/3 og så legger enn til 50 (alt i cm) - da får en minstekravet i alle retninger for den gjeldende fallhøyden. Eksempelvis vil målt fallhøyde på 200 gi følgende utregning: 200 x 2/3 + 50 = 183,3.

Det er mange unntak, og mange utstyr med egne regler her som en må kjenne til. Spesielt gjelder dette for de apparatene som har tvungen bevegelse, som vil si at barn tvinges til å være i bevegelse som i husker, rutsjebaner, karuseller, vipper osv.

Det kan være forhold dere ikke opplyser om som gjør at vi ikke kan si hva som er riktig for deres apparat, slik at det er best om dere tar kontakt med noen kyndige og oppgir høydene og tar noen bilder - om ikke leverandøren kan hjelpe dere.

Lykke til.

Revidert 04/20

 

Er det noe krav til underlag under fallmatter?

Hei, Jeg har vært på kurs hos dere tidligere og er usikker på hva dagens lover er angående underlag for matter på lekeplasser…
I dag er det gruslagt under gummimattene, men jeg lurte på om det er lov med asfalt under mattene? Gummimattene er ca 50mm tykk.
Håper på raskt svar da de holder på med graving i skolegården….

—————

Hei, gummimatter / syntetiske underlag testes slik at de i seg selv som selvstendige underlag skal tilfredsstille kravene til kritisk fallhøyde.  Det betyr at underlaget under mattene normalt ikke har noe å si mht støtdemping så lenge de legges ordentlig og ikke er såkalte “gress armerings matter” som er laget for å ligge på gress.

For en endelig avklaring bør du sjekke opp med leverandøren du bruker og få dokumentasjon / test sertifikat på dette fra dem slik forskriften krever - §11 tredje ledd.
De skal levere monteringsanvisning der dette bør stå samt FDV dokumentasjon mht vedlikehold etc.  Her bør det også fremgå anbefalinger i forhold til å forebygge for dreneringsproblematikk. 

Lykke til !

Revidert 04/20

Må vi ha matter eller sand under hinderløype?

 

Hei, her på xx skole snakker om å bygge en liten hinderløype. Den skal ikke ha noen hinder som er høyere enn 90 cm. Må vi fortsatt da ha noen matter eller sand under?
Er det en høyde vi må holde oss under hvis vi bare skal ha den rett på plenen. Det er ikke snakk om mer enn en balansebom, noe vi må krype under og noen hinder som skal hoppes gjennom.
Vi skal IKKE bygge noe som elevene skal klatre eller henge fra.

—————

Hei, Jord og gress er iht forskriften greit opp til en fallhøyde på 1 meter.  Så opp til 90 er dette helt greit - og uten stein, røtter osv. Der gresset blir slitt, veldig hardtrampet og evt. steiner o.l. kan komme frem i fallsonen pga tele osv,  kan dere evt grave en vid skålformet grop å fylle med furubark. Dybde på gropa bør være 20 cm for hele det slitte området som så skrår opp til gresset over en avstand på minst 50 cm slik at man får en «myk» overgang til gresset.  Da får dere ingen KANTER, noe som er sentralt, og barken "flyter" over i gresset.  
Vedlikehold:  etterfyll med bark ved behov.

Les mer om soner og fallunderlag HER

Revidert 04/20

Hvilke kriterier gjelder for bark som fallunderlag?

Hei, på vegne av en kunde har jeg fått følgende spørsmål:
Hvilke kriterier skal til for å kunne benytte bark til støt dempende underlag?

—————

Hei, Mht standardens beskrivelser av bark som støtflate står det at den skal være mellom 20 og 80 mm (EN1176:2017 - del 1 punkt 4.2.8.5.2 - tabell 4) 

Dette bør være grov drenerende bark – slik som furubark. 
Vår erfaring er at mye annen bark utvikler seg til en komposterende «graut».  Husk SVÆRT god drenering i underlaget – furubark knuses og vil også komposteres etter hvert.

Kutterflis kan og benyttes i størrelse 5-30 mm. 

Les mer HER

Revidert 04/20

Hva er kravet til fall soner og støtflate / fallunderlag rundt husker (disser) ?

Hei, mener dere tidligere hadde liggende retningslinjer for sikringssone kring disser, men finn det ikkje nå.  Kan dere vere behjelpeleg med link til dette?

—————

Hei, nei vi har nok ikke hatt det. Det er mye matematikk mht husker og ingen fasit ettersom alt avhenger av lengden på opphengene. Opphengene er “kjettingenes” lengde fra senter av festet under toppstokken og ned til sitteflate. Det er dette som er dimensjonerende. Dvs at svært mange andre krav regnes ut fra det.

Et eksempel.  Om vi sier at opphengslengden er 2 meter, så vil kravene for soner, og for støtflatens utbredelse når underlaget er innrammet med en kant være som beskrevet nedenfor - har og tatt med ift om underlaget er jevnt med området omkring. Dette betyr samtidig at alle husker med kortere oppheng enn 200 også vil tilfredsstille kravene om målene er som beskrevet.

Montering:
Huskesetene skal henge i ro.
Lengde på fallsone og støtflate er da akkurat 4 meter hver vei målt fra senter under setet i huskebevegelses retningen.
Bredden skal være minst 63 cm ut til sidene på hvert sete i hele ovennevnte lengde.
Innfestingen av opphengene oppe under toppstokken skal være 10 cm bredere enn innfestinger i setet.
Avstander fra setenes ytterkant til innsiden av konstruksjon - på utsiden - skal være minst 60, og mellom setene minst 70.  
En-bruker seter skal ha minst 35 cm klaring til underlaget, og flerbruker-seter som felleshusker o.l. skal ha minst 40 ved laveste punkt når man beveger setet frem og tilbake i huskeretningen ift det laveste punktet på setet som er stivt - være seg selve setet eller rammen rundt.

Støtflate uten kant rundt:
Om støtflaten er PLAN med arealet rundt - ved at det ikke er noen kanter eller noe en kan treffe om en "fortsetter" et fall fremover i dette området, så kan støtflaten være 50 cm kortere en oppgitt over - hver vei i lengderetning.  
Dette området er ikke noe barn faller ned på ved fall av huska, men et område de kan trille / skli inn i ved fall.  Dette kan typisk være en løsning om det er fast underlag med overgang til gress eller liknende, og ved bruk av løsmasse om en sørger for at det ikke er en kant der en har gravd, men en gradert skrånende kant fra bakkenivå og ned i bakken inn mot husken over en avstand på 75cm eller mer i hele støtflatens bredde.
Disse 50cm kan ikke være asfalt, fjell, betong o.l. som er forbudt i forskriften - se §11 fjerde ledd.

Les gjerne også svaret på utregning av fallhøyde på huske HER

Lykke til!

Revidert 04/20