KONTAKT OSS

post@lekeplasskontrollen.no
Telefon: 3595 5161
Mobil: 9017 8241

Kan dere anbefale leverandører?

Hei!  Vi måtte ta ned et huskestativ på lekeplassen i sommer da det var råte i treverket. Vi er på jakt etter nytt stativ. Vi må være nøye med sikkerheten, det er til lekeplassen til sameiet her.
Har dere noen å anbefale, hvor vi skal kjøpe stativ med montering?

Mvh
Ingrid xxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxx

------------------

SVAR:  Hei, og takk for forespørselen.
Vi er en kunnskapsbedrift som leverer lekeplasskontroll, internkontrollsystem, kurs om regelverk, rådgiving osv.  For å være 100% uhildet anbefaler vi ikke noe som helst ift leverandører, salg, montering o.l.

Still krav til leverandørene at utstyret skal tilfredsstille alle relevante deler av EN-1176 i tillegg til Norsk lov og forskrift på området.  Om dere har avtale med noen som kontrollerer årlig så oppgi gjerne hvem det er.  Påpekte mangler ved neste kontroll bør utbedres kostnadsfritt av leverandøren, uten ugrunnet opphold, og med en varig og tilfredsstillende løsning uten at det skapes nye avvik.  Avtal skriftelig når dette skal skje ift ferdigstilling.
Ved garanti om feilfri leveranse (inkludert montering) og eventuell påvisning av alvorlige avvik ved kontroll bør dere vurdere om leverandøren skal bekoste en ny uavhengig kontroll etter utbedring er utført.  Denne kontrollen bør utføres av den dere velger (ikke leverandøren) - for å sikre at utstyret faktisk er i orden, og også at det ikke har oppstått nye avvik. 
Erfaring viser at for å unngå at utstyrsleverandøren og montøren evt legger skylden på hverandre - og ikke noe blir tatt tak i - så er det enn fordel om leveransen inkludert montering er med en og samme avtalepart. 

Gjør alle avtaler skriftlig.

PS - ift husker har mange produsenter nå stativer som ikke er laget med tre ned i bakken – og derfor heller ikke råtner opp.  Kan være lurt å vurdere denne typen.

Håper dette hjelper!

 

Finnes det regler for selvlaget hinderløype i skogen som barn bruker?

Hei,

Noen ildsjeler i nabolaget har samlet inn penger og bygget en hinderløype i et skogholt i nærmiljøet tilpasset voksne.  De har brukt planker, bildekk, nett, tau og hengt opp noen gamle stiger (til armgang).

Det er jo i teorien et fint tiltak, men jeg synes det virker farlig, lite gjennomtenkt og litt i overkant «hjemmesnekret».

Jeg tenker at det bare er et spørsmål om tid før noen skader seg her, og da tenker jeg i første rekke på barn. Jeg tenker både på fall fra høye steder og kvelningsfare.

Hva gjør man?
Mvh, Ida xxxx  xxxxx

—————

Svar:
Et hovedspørsmål er antagelig hvilket regelverk som vil gjelde her, og avhenger av hva man definerer dette som. 

Først og fremst definerer en ut fra det som er ment ift bruk, og antagelig også ift hvem som faktisk har tilgang og benytter. Ift din bekymring bør du nok ta kontakt med de som har bygget og grunneier, kommunen og også kanskje sende et spørsmål til DSB som har tilsynsansvaret ift dette. Det kan du gjøre til denne adressen: postmottak@dsb.no. Evt kan du sende inn en bekymringsmelding til myndighetene om dette - HER. Legg gjerne ved noen bilder osv.

Det er slik vi oppfatter reglene de som har laget dette og grunneieren som er ansvarlige for sikkerheten ved de produktene de har laget og tilgjengeliggjort. Om barn leker med dette så bør en ta stilling til det ift den reelle bruken. 
En kan antagelig ikke fraskrive seg ansvar for produkter med bakgrunn i at det ikke er laget for barn dersom barn bruker det og det står fritt tilgjengelig.  Dette vil nok DSB kunne avklare for dere. 

Håper dette hjelper deg videre :-)

Har sandkasser fallsone og krav til fallunderlag som annet lekeplassutstyr?

Hei,

 

Vi har avtale med dere.  Rapporten påviser dere asfalt som avvik fra forskriften rundt sandkassen.

Har hatt korrespondanse med leverandør av lekeplassutstyret som mener avviket dere beskrev i tilstandsrapport ikke er korrekt, med begrunnelse at innrammingen rundt sandkassen ikke skal klassifiseres som noe annet enn innramming (altså ikke en balanselek), og derved ikke møter krav om fallunderlag rundt. 
Kan dere hjelpe oss litt her med å forklare sammenhengen, og hva kan vi benytte som underlag?

mvh
Johannes xxxxxxxxxx
Txxxx Borettslag

Leverandøren skriver bl.a.;
"Grunnen er at kantinnramningen ikke er et lekeapparat men kun en innramming for å holde sanden på plass.  Slik jeg forstår rapporten betyr det at inspektøren regner alle innramminger som balanse element. Denne rapporten legger da til grunn at all innramming krever 1,5 meter sikkerhetssone. Det vil bety at alle som f.eks. legger rundstokk ol. som innramming ikke kan asfaltere inntil rundstokk. 
Det er ingen produsenter, montører eller inspektører meg bekjent som tolker reglen slik.  Det er helt riktig som du skriver at fallunderlag ikke kan være asfalt"

—————

Svar:
Vi forstår at dette kan være vanskelig å finne ut av, og vi mottar jevnlig henvendelser om sandkasser er å anse som lekeapparat og også ift balanselek. Det som beskrives fra leverandøren er ganske vanlig å hevde.

Hva er en sandkasse iht forskriften?
Er en sandkasse et lekeapparat, eller en "innramming som skal holde sanden på plass"?  
Forskriften definerer i §4-2 hva som er et lekeplassutstyr, og som skal følge kravene.  Definisjonen på lekeplassutstyr er enkel og entydig. De fleste forstår at en sandkasse er noe “som er konstruert, produsert eller markedsført med den hensikt å bli installert på lekeplasser, med sikte på individuell eller kollektiv lek”.  En sandkasse er et lekeapparat – pr definisjon. Det har opp gjennom årene blitt hevdet at sandkasser heller er en innramming som nevnt fra flere hold.

Pga feil/ulik forståelse av dette tillegges her at inspektøren/rapporten mener at alle innramminger, som f.eks. innramming av fallunderlag rundt apparatene mot området for øvrig også er balanselek, og skal ha fallsone og støtflater.  Den sentrale forskjellen ligger altså i at sandkassekanten er lekeplassutstyr.  Innramminger er ikke det.  
Og; For virksomheter som ser at barn balanserer på andre elementer - som innramminger - med mulighet for uønskede hendelser og skader, så sier internkontrollforskriften en del om dette, og virksomheter er ikke nødvendigvis fritatt fra å vurdere dette.

Etter §11 har lekeplassutstyr krav til støtdempende fallunderlag når fallhøyden er over 60. Samtidig beskriver siste ledd (§11-4) hvilke underlag som er forbudt – uansett fallhøyde;  “Asfalt, fjell og betong skal ikke brukes som fallunderlag.”  

Hvilke typer underlag en kan bruke, størrelsen og fall-sonene beskrives i standarden. Alle krav i standarden er gjeldende etter forskriftens §5, og kun så lenge forskriften ikke har strengere bestemmelser.  Forskriften har noen bestemmelser som er strengere, og §11-4 er et av dem.
Ift §11 erfarer vi og at mange tror at det først er krav til underlag ved høyde over 60, og at en derfor kan benytte “hva som helst” når det er lavere. Det er feil. Alle leddene - punktene i paragrafen – er selvstendige krav og skal tilfredsstilles uavhengige av hverandre.

Svaret på spørsmålet er altså ja.
Mange lekeplassutstyr har et grunnkrav på 1,5m ut til alle sider som skal ha underlag iht forskriften / standarden ift fallhøyden, og som skal være fri for hindringer som gjerder, stokker, parasollføtter osv. Les mer om det HER. En sandkasse er normalt lavere enn 1 meter og da er gress og jord helt ok, uten stein og røtter.

Hva har balansering med dette å gjøre og hvor står det om det?
Dette har sammenheng med §1 i forskriften.  Den sier at utstyret skal være sikkert også "slik det kan forventes at barn bruker det".  Hva er forventet bruk? Dette må leverandører kunne.  Om en plasserer en type sandkassekant som en rekke bortover, eller en firkant på en gressplen uten sand i så vil alle som vet noe om barn og lek vite at den vil benyttes til å balansere på. Ustyret vil også bli identifisert som en balanselek av de fleste. Denne “skjulte egenskapen” har selvfølgelig også sandkasser med sand i.  Forskriften er slik vi oppfatter det fokus på reell sikkerhet – ikke tenkt og avgrenset sikkerhet basert på ikke-barn’s meninger, eller hva de er vant til å se, som at sandkasser ofte har asfalt inntil.  Det at man ofte ser det slik gjør det ikke mer lovlig av den grunn. Og om aktørene ikke har riktig kunnskap vil det kun bidra til at flere sandkasser også blir laget slik – som de har sett. Her har planleggere, leverandører og utførende på anlegg et stort ansvar som antagelig oversees pga feil kunnskap. 
Og; vi tar med "balansefunksjonen" også på andre elementer det er naturlig å gjøre det. Som vannleks-renner og samlingssteder av stokker fordi vi ofte observerer at barn balanserer på dette – og følgelig at en bør kunne forvente dette. Etter forskriftens §1 skal det altså være trygt og sikkert da også.  Dvs fallunderlag og fallsoner som for annet utstyr.  Om vi ikke "ser" dette og viser det så utfører vi ikke tjenesten vi tilbyr.

Dette ser man overalt.
Ja, som leverandøren skriver så man ser dette mange steder. Det gjør de imidlertid ikke mer riktig av den grunn. Om det er dette som danner grunnlaget for å mene dette så er det kanskje ikke så rart at det fortsetter å lages slik heller. Her har planleggere, leverandører og utførende på anlegg et ansvar som antagelig oversees. Og direktoratet kunne jo tillat seg å informere om dette - f.eks. på sin hjemmeside dsb.no

Det er og viktig å understreke at vi ikke tar stilling til om reglene er gode eller dårlige, hensiktsmessige eller ikke osv. Vi gjør en jobb med å beskrive avvik ift et regelverk andre har laget –  og skal kunne forklare, redegjøre og dokumentere for dette. DSB har ansvaret for den forskriften vi snakker om.

Når vi erfarer at det er ulik informasjon eller opfatning om noe, så søker vi å avklare det med DSB, og følger den veiledning og informasjon vi får derfra.

I 2016 bekreftet de skriftlig overfor oss at en sandkasse er å anse som et lekeplassutstyr iht forskriften, og at det også stilles krav til fallsone og fall underlag som for alt lekeplassutstyr. Mailkorrespondansen kan sees i lenken nedenfor.

Det er eiere, leverandører og produsenter m.fl. sitt ansvar å sette seg inn i det regelverket som gjelder for virksomhetens drift. Lenker til de viktigste ift lekeplass finnes HER.

Ift fallunderlag så er jord og gress helt fint opp til fallhøyde på en meter. Du kan lese mer om det HER.

Mailkorresondansen med DSB fra 2016

Revidert 10/19

Hvilke materialer kan en benytte, og hvordan bør en bygge en sandkasse?

—————

Svar:
Når det gjelder sandkasser for sandlek så er det greit ift miljø å benytte rein furu plank som toppbord, gjerne 11/2”x 6” eller mer. De er gode å sitte på og fine å bruke som «bakebord» for barna. Der disse skjøtes i hjørner er det hensiktsmessig å sette på hjørne plater / sirkler f.eks. av vannfast kryssfiner / “fjøsplater” eller liknende for å holde toppbord sammen, forhindre at sprekker i hjørnene kan fange skolisser til barn som løper ut, og ikke minst ift at det kan være hyggelig for de som har tilsyn å ha noe å sitte på.  Noen steder har vi sett slik laget i tykkere materialer eller at de er forhøyet – nesten som krakker.  Vurder da uansett fallhøyde og underlaget ift dette!  Se svar ift sandkasser og støtflater/fallsoner, og les mer om soner og fallunderlag HER

For plank som går ned i bakken kan en gjerne benytte de nye trykkimpregnerte typene. Det er for så vidt ikke noe i veien for å benytte trykkimpregnert som toppbord heller, men det er tross alt en del kobber mm i dette.  Snø som legger seg på toppbord trekker til seg en del av «innholdet» i disse, og det spises ofte av små barn. Ellers er vanlig sunn fornuft ift avrunding av kanter lurt mht fliser osv.

Lykke til!

Revidert 10/19

Er det krav til innramminger av fallunderlag?

Hei,

Vi blir fortalt av leverandør av lekeplassutsyr at vi må ha tømmerstokk kanter rundt sandbassenegene som er fallunderlag. I styrte er det uenighet om dette stemmer og er et krav. Kantene er dyre og vi synes at de kanskje er unødvendige. Vi får jo langt mer for pengene om vi ikke kjøper slike.

Hva sier regelene om dette. Må vi ha inramminger av fallunderlaget?

mvh Jan Erik xxxxx
xxxxxx borettslag

—————

Hei,

Det er ingen krav til materialer ift innramminger av støtflater så lenge de ligger utenfor kravene til støtflater og fallsoner og ikke utgjør hindringer i fallsoner, med unntak av ulovlige impregneringer som kreosot, gjenbruk av trykkimpregnert CCA materiale m.fl.

En bør vurdere behov og hensiktsmessighet ift om de bør/skal stikke opp over underlaget, eller om de trengs i det hele tatt. Noen ganger ønsker man en glidende overgang og da kan en vurdere å droppe slikt helt, særlig der en benytter løsmasser mot gress/naturunderlag. En kan heller ha en svakt skrånende avslutning på utgravingen over en 0,5-1,0 meter videre utenfor krav-området og la barken, kutterflisen eller sanden «flyte» mer over i omkringliggende masser i denne “blandings-sonen”. Det vokser gress etc i slike overganger uansett. Så sparer enn samtidig alle kostnader ved dyre stokker som uansett vil begynne å råtne og krever å erstattes 😊

Andre steder ønsker enn en markant avgrensning, noen ganger med et innspringshinder, f.eks. rundt utstyr der en vil sikre at andre brukere som nærmer seg i det minste gjøres oppmerksom på at de nå beveger seg inn i fallsonen til et apparat de bør vær oppmerksomme på - som en karusell, stor høy vippe eller huske.Da kan det være en god ide med en kantavgrensing.

Kantavgrensing benyttes og ofte der en legger gummifliser som skal limes sammen osv. for å holde de sammen. Da bør kantarammen ligge noe lavere ned en mattene. Eller også kan en i stede velge plass støpte matter som ikke trenges å holdes sammen. Masser av fibertypen som fletter seg sammen viser seg da å holde langt bedre en de som er av granulat (små små kuler) som brekker oftere.

Les mer om krav til soner og type underlag HER

Revidert 10/19

Huske - hvordan avgjør man krav til fallunderlag? Hvordan regne ut fallhøyde på en huske.

Hei igjen, og takk for raskt svar tidligere denne uka!

Jeg har et nytt, kort spørsmål før helgen tar til. Hvilke krav er det til fallunderlag for husker? Har hvor "høyt" man kan komme i yttersving når man husker noe å si for hvilket fallunderlag som er egnet?

Vennlig hilsen, 
Marthe xxx xxxxxx
Landskapsarkitekt MNLA

 

SVAR:

Hei, og takk for mailen.

Kravet til fallunderlag ift kvalitet osv bestemmes av fallhøyden. Det er fallhøyden som dimensjonerer som vi sier. Dvs at dess høyere enn faller fra des bedre og mer støtdepende må underlaget være - logisk nok.. For husker regnes den ut. 
En måler opphengets /«kjettingens» lengde – dvs fra kulelageret oppe under festet og ned til sitteflateten på setet -  i cm.  Dette målet deles på 2, og så legger en til høyden fra underlaget til sitteflaten - når husken henger i ro. Summen blir fallhøyden. Underlaget må altså minst tilfredstille kravene til denne fallhøyden.

Håper dette hjelper dere.
mvh
Lekeplasskontrollen

Godkjent eller sertifisert lekeapparaet? Hvordan kan nytt utstyr ha avvik?

Hei, vi har fra leverandører av lekeplassutstyr fått forslag til godkjente lekeapparater til noen nye lekeplasser vi skal bygge.  På deres henvisning til hjemmesiden til de som er ansvarlige for dette i Norge - DSB - så bekreftes det at det ikke finnes noen godkjenningsordning for lekeapparater.  Hva er riktig, og hvordan kan da leverandører selge godkjent utstyr?  Og hvordan kan nytt utstyr ha avvik fra kravene?

mvh
Teknisk sjef
Paul Xxxxxxxxxxxxxxx
Xxxxxxxxx Kommune

---------------------------------------

Hei, og takk for gode spørsmål. Beklager at svaret blir litt langt, for her er det noen sammenhenger som må belyses.

Når det gjelder sertifiserte produkter, så presenterer ofte lekeplass-bransjen produktene sine som "godkjent". Noe som antagelig ikke er ment å villede fra leverandørenes side, men heller et uttrykk som har festet seg over år ved bruk av det. 

En godkjenning er som oftest noe det offentlige utfører, eller noen ganger firmaer på vegne av det offentlige. Det er en sterk bekreftelse på et angitt nivå og en godkjenning har høy anseelse og troverdighet.  At offentlig transport som ferge, fly eller medisiner og helsepersonell er og skal være godkjent tar vi for gitt, og at det ikke er noe slingringsmonn ift krav, sikkerhet osv. Å si at noe er godkjent er i vår kultur sterkt og betryggende.

En sertifisering er ingen godkjenning.  Det er normalt utført av et firma, som en bør kunne forutsette er en uhildet tredjepart uten bindinger til produsenter.  Vi skriver "bør" fordi en kjenner tilfeller der eiere av produksjons firmaet har egne "side-firmaer" som har utført sertifisering av produktene i hoved firmaet. Det er heldigvis flere år siden det ble registret, og er avviklet. 
Sertifiserings firmaer utfører "kontroller" av produkter ift om de samsvarer med en standard for dette produktet. Dette er tjenester det konkurreres om fra de som utfører, og som det betales for.  Om sertifiserings firmaet finner at produktet samsvarer med produkt standarden så utstedes en samsvarserklæring, ofte kalt sertifikat. Antagelig fordi ordet sertifikat lyder bedre og mer seriøst enn f.eks. "samavarserklæring som faktisk beskriver bedre hva det er. Noen hevder at sertifikatene har tatt hensyn til kravene i lover og forskrifter og risikovurderinger ift det som disse kan kreve - som i Norge. Det er ikke tilfelle da en kun kan sertifisere iht en standard. 
En standard er for øvrig en veileder ift hva som ansees godt nok for en produkttype, i en bransje eller marked. Standarden er ofte laget av produsentene selv, og er ikke lov og forskrift på produktområdet (i Norge). I Norge har vi og lover og forskrifter som stiller en del strengere krav enn standarden - se f.eks. HER. Standarden er altså ikke tilstrekkelig dekkende ift alle Norske forhold, men for svært mange. Salgsleddene skal sette seg inn i disse reglene, informere om, og forholde seg til de. Se f.eks HER og HER.

I vårt arbeide med kontroll er det ikke sentralt om et produkt er sertifisert eller ikke. Om utstyret er helt nytt produsentlaget eller er et 25 år gammelt «hjemmelaget» et, så utfører vi kontrollen på samme måte og med samme blikk. Erfaring har vist oss at det ene ikke trenger å være noe bedre enn det andre ift kravene. En kan lett bli overrasket.

For de som skal kjøpe er sertifisering pr i dag den eneste tredjeparts-dokumentasjonen de kan få ift at utstyr skal samsvare med standarden som gjelder og da så nær opp til Norske krav som mulig.  Erfaring viser dessverre at sertifiserte produkter ikke alltid samsvarer med kravene de er sertifisert etter.   En  del skyldes at ansvarlige ikke har gjort jobben med å sette seg inn i de Norske kravene som bl.a. frostfare og krav til støtflate på alt utstyr.  Også sandkasser o.a. utstyr som reelt brukes av barn på annen måte en tiltenkt som f.eks. balanselek (se forskriftens §1 om dette. Dette er de to områdene vi ser det oftest er "feil" ift Norsk forskrift fordi den er strengere mht dette en standarden.  
Det er en ganske omfattende informasjonsplikt på en rekke områder leverandører skal sørge for å informere om til de som ønsker å kjøpe produktene, og mange produsenter bør nok sette seg bedre inn i hva lov, forskrifter og også standarden beskriver ift dette i EN1176-1-6

At det kan være avvik på produkter ift standarder de er sertifisert etter så erfarer vi at det som oftest skyldes en eller flere av følgende forhold:
1. At de som har sertifisert produktet ikke har hatt tilstrekkelig erfaring eller kunnskap ift å identifisere avvikene produktet har.
2. At produktet er feilmontert.
3. At produktet er endret fra produsent etter sertifiseringen ble utført.
4. Nye regler har kommet siden utstyret ble sertifisert.

Ofte der det påvises avvik på sertifisert utstyr svarer produsentene med å vise til sertifiseringen. Vi ser selvfølgelig at vi og kan ta feil noen ganger.  Samtidig har det vist seg at vi frem til nå ikke har tatt vesentlig feil. Standarden er både i 2008 og i 2017 blitt utvidet/presisert, eller endret pga spørsmål og saker fra oss som har kommet til tolkings komitéen.

En sertifisering fungerer dessverre ikke alltid slik den er ment; – å gi en slags type samsvarsgaranti ift at utstyret er iht de krav den er sjekket mot. Det er noen faktiske og praktiske forhold som må stemme hele veien for at resultatet skal bli slik.  Disse er ikke alltid på plass på dette produktområde viser det seg i praksis. Sertifiseringsfirmaer kan åpenbart også gjøre feil - ingen er ufeilbarlig, noe leverandørene også selv burde erkjenne.  

I de fleste bransjer er leverandørene takknemmelighet for å få opplyst at det finnes oversette forhold.  Forhold som ut fra dokumentasjonen og at de er regelkyndige de også - åpenbart må forstå og heller velge å følge opp dette med produsenten og sertifiseringsorganet, og også overfor de kundene som alt har produktet med denne produktfeilen ift det ansvaret som påligger dem ift dette. Dette kan du lese mer om på direktoratets hjemmeside HER om du vil, og du kan sende en bekymringsmelding til dem om dette om du ønsker - HER.  Det er ikke alltid slik i aktivitets og lekeplassutstyrs-bransjen - desverre. 
Heller ikke myndighetene ved DSB ser ut til å ha tilstrekkelig kunnskap om dette ift utstyr som rapporteres inn med dokkumenterte feil.  De velger heller å stole på at sertifseringen er riktig heller enn på de faktisk fysiske dokumenterte forholdene sett i lys av rett kompetanse, og ved dette selv se at sertifiseringen ikke kan være riktig / at det er utført feil ift de fire punktene over.

Ift det faktiske ansvaret med produktene i bruk, så er det hverken tillagt oss eller leverandøren – men dere eiere; Forskriften sier i § 16.Ettersyn og vedlikehold

"Den som anskaffer eller eier lekeplassutstyr er ansvarlig for jevnlig ettersyn og nødvendig vedlikehold, slik at utstyrets sikkerhetsegenskaper opprettholdes.»

Håper dette oppklarer!

 

Må en kommune ha ekstern lekeplasskontroll?

Lurte på om dere kan svare på følgende som vi skal diskutere på et internt møte i ledelsen her.
Hva utfører dere ift lekeplasseiere sitt behov, og må en kommune eler eire av lekeplasser som velforeninger , grendelag osv ha dette?

mvh
Jxxxx Kxxxxxxx
Driftsleder
xxxx kommune

Svar: Godt spørsmål - det er nok ift den økende kompleksiteten og kravene fra myndighetene at behovet for vår hjelp kommer inn.  Og la oss slå det fast med en gang; det er ikke noe i regelverket dag som sier at ikke «hvem som helst» kan utføre kontroller av lekeplasser og lage et internkontrollsystem.  Dette gjelder for svært mange produktområder.
Se bl.a. direktoratets FAQ side - HER ved «Hvilken rolle har lekeplasskontrollørene».  

Utfordringen er at den som utfører er ansvarlig. Da kommer nok usikkerhet inn. Kan en nok til å utføre og ta ansvaret for det, dersom noe skulle skje?

Eksempelvis kan du skifte bremseklosser på bilen selv.  Om bremsene skulle svikte og du påfører andre skade er du mye mer ansvarlig enn om bilverkstedet har utført jobben. 
Det blir litt på samme måte; mange føler at de ikke kan nok om dette til å kunne ta på seg oppgaver knyttet til dette regelverket. Hvilke regler som gjelder? - se øverst til høyre HER

Eksempelvis utførte vi for en del år kontroll av mange 10-talls lekeplasser fordi en av huskene knakk under bruk, og de hadde hatt egen kontroll hver 6’te måned i over 15 år. Hva hadde skjedd?   Det viste seg at mange av huskene var dårlige, men årsaken til at de ikke hadde oppdaget råten i stativene, var at det ikke sto at de skulle sjekke for råte på kontrollisten.
Alle forstår at; Kontroller blir aldri bedre enn underlaget og kunnskapen til utførende.

Regelverket er blitt svært omfattende sammen med kravene til å dokumentere tilsyn og vedlikehold; at en gjennomfører og kan dokumentere riktige hyppigheter og kontrollpunkter for pålagte «oppgaver».  Virkeligheten er ofte slik at mange ikke har tid, mulighet, eller lyst til å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse for dette.  Det har rett og slett utviklet seg til å bli spesialistarbeide som så mye annet.  Om en skulle tilegne seg teorien så må en og ha mye praksis og erfaring for å kunne håndtere dette praktisk ute.

Våre inspektører kontrollerer minst 2000 enheter pr år for å opprettholde kompetansen. De fleste mellom 4 og 5 000.  De følges tett de 3 første årene ift korrigering ift oppgaven og de fleste har lang fartstid.  Vi har jevnlig faglige samlinger osv. Vi ferdigstiller profesjonelle rapporter samme dag som utføringen av kontrollen. Dette sikrer en stor grad av tillit til profesjonell utførelse, også ift at vi er helt uhildet, det gir jevn kvalitet på utføringen og ikke minst er det svært effektivt.
Dette nivået er det få andre – om noen – som klarer følge, og vi ser at vi gjør det langt rimeligere, raskere og etterettelig enn mange kommuner klarer selv.

Håper dette avklarer.

Må vi bytte sand i sandkassene?

Hei,
Vi er en velforening som lurer på hvilke regler som gjelder for skifte av sand i sandkasse. Vi har to sandkasser og har fått opplyst at sanden her bør skiftes ut annenhvert år. Sandkassene er ikke tildekket når de ikke er i bruk.

Spørsmålet er om det finnes regler og anbefalinger i forhold til dette. Bør all sanden som er der pr i dag graves ut først, eller holder det med det øverste laget?

Mvh
Sofia Hxxxxx
————— 

Svar:  
Det var rart at noe sier det. Det finnes ingen andre regler enn sunn fornuft ift tilgroing, dyre ekskrementer o.a. som gjør at alle forstår at en bør skifte ut / fornye eller supplere med sand ift praktisk bruk og de naturlige vilkårene en sandkasse skal ha for at den skal fylle formål.
Masser av knust stein egner seg svært dårlig da man blir sår på hender og føtter osv. Natursand i området 0- 0.6/0.8 med mye finstoff egner seg vanligvis godt.

Håper dette hjelper deg.

Offentlig eller privat lekeplass? Hva avgjør?

Hei
Dere hadde en befaring med påfølgende rapport hos oss i Sameiet NN. Vi har nå tatt denne videre med utbygger. 
For å få et par punkter avklart tidlig, hva er definisjon på offentlig lekeplass og hva er privat? Og hvorfor regnes vår som offentlig?

Svar:
Hei, og takk for spørsmålet.  
Dette følger av lov, forskrift, praksis i samfunnet, og i senere år også av svar på hjemmesiden til myndighetene. 
NB! - Vi må her ta forbehold om svaret ift at vi ikke er jurister. Vi svarer ut fra erfaring med regelverket og slik myndighetene har opplyst.  Vi anbefaler dere å avklare dette endelig med direktoratet ved å henvende dere til www.dsb.no

Produktkontrolloven er overordnet.  Hele loven er ganske kort og oversiktlig. Det sentrale ift det du spør om står nok i §1, 2 og 3,  og da antar vi at deres virksomhet er innenfor beskrivelsen av forbrukerprodukt og forbrukertjeneste. 
Du kan lese den - HER.

I Lekeplassforskriften, som som det ligger lenke til på sidene våre ute på høyre side under temaet "regelverk", vil du bli lenket til lekeplassforskriften.  Under §4 - "definisjoner" vil du lese hva en lekeplass er i forskriftens betydning. Altså en definisjon på hva en lekeplass som skal oppfylle kravene i forskriften er, og som da også skal oppfylle kravene lov osv.
Det kan du lese - HER

Videre står det i §2 - 5 ledd under "Virkeområde" at:
"Forskriften omfatter lekeplassutstyr til kollektiv/felles bruk, uavhengig av hvor det er plassert."  se - HER.

Dette vil av noen kanskje kunne oppfattes uklart, eller å være gråsoner mht hva som er "kollektivt/felles bruk". Særlig ift at noen mener at deres lekeplass er tydelig avgrenset, avskjermet, kjent i området ift å være på privat område og ikke tilgjengelig for alle. Særlig ser vi at mindre sameier der de selv oppfatter at de "eier" grunnen og enhetene sine på et fellesområde, og i praksis heller ikke brukes av andre en dem, nok vil kunne oppfatte at deres lekeplass og fellesområder ikke er offentlig, og skal følge disse reglene.  

I praksis, og også slik myndighetene har informert om dette, så har det vist seg at ALT som ikke er plassert i en privat hage, er innenfor forskriftens beskrivelsen, og skal etterkomme kravene i regelverket.  Likeså mye som barn kan benytte lekeplasser på skoler, i barnehager osv utenom åpningstidene, så er det og almengyldig innarbeidet og "kjent" i samfunnet at de kan benytte det som står på en campingplass, i et borettslag eller velforening.  Eksempelvis er det mange barnehager som drar på tur til lekeplasser i nærområdet som en aktivitet, være seg oppført i offentlig park, i et borettslag eller sameie. 

Det er heller ingen tradisjon i Norge for å avgrense eller begrense "utenforstående" fra å kunne benytte slike tilgjengelige anlegg.  Noe som naturlig også bunner i vår kultur om et stort fellesskap der vi deler, men og at det ikke er lett å praktisere noe ift å søke å ha kontroll / regulere dette.  For;
Hvem, og hvordan skal "noen" til enhver tid klare å sørge for å vite hvilke barn og voksne som hører til hvor, og er med hvem. Om de er på besøk hos andre beboere, venner av barn som bor der osv.  Det blir en umulig oppgave.  Selv om den nok kan synes ganske overkommelig i et tett lite sameie på noen svært få enheter, som i tillegg kan har en lite "inviterende" avgrensing mot resten av samfunnet ift at ingen søker seg dit.  
Å skille mellom denne typen, og andre virksomheter som kan ha 20 eller over 250 boenheter blir umulig. Ingen klarer å ha oversikt og tilsyn til enhver tid.  Det er bl.a. derfor regelverket er utformet slik (svært strengt) ift at det skal være trygt og sikkert om barn leker der uten tilsyn.

Det er altså ikke nødvendigvis hvordan man er organisert som avgrenser, men heller det forholdet at man er en virksomhet og også har og tilbyr til sitt fellesskap det som almenheten ellers samtidig oppfatter er tilgjengelig produkter.  Ikke hva dere selv måtte mene om det!

På Hjemmesiden til DSB under FAQ er det og gitt noen svar når det gjelder ansvar og plikter, og faktisk også ift ansvar for velforeninger.  Se HER.

Håper dette avklarer i tilstrekkelig grad
Lykke til.

Kan vi bygge lekeapparater selv?

Hei.
Jeg sitter i et velforening, som ønsker å lage en treningspark i boområdet vårt. Apparatene i slike parker er så dyre at det vil ta tid før vi får mange nok apparat til å fylle område. Derfor lurer vi på om vi selv kan supplere med noen egenproduserte apparater inntil vi får råd til å fullføre?    

Håper dere kan gi oss et svar.
Med vennlig hilsen Monica xxxxx
for xxxxxxxxxx Velforening

----

For alle offentlige tilgjengelige lekeplasser gjelder samme regelverk.  Dvs at de skal tilfredsstille de norske myndighetskravene, som du finner på høyre side HER.
Myndighetene svarer og på en del sentrale spørsmål – HER.

Det er ingenting i veien for å lage noe selv – og de må tilfredsstille samme de samme krav. Dere blir da som både produsent og eier å regne.

Ift underlag er det mye som kan benyttes. Sand, grus, bark, kutterflis og gummimatter – det avhenger av fallhøyden mht kvalitet, dybder og utstrekning av areal som skal ha dette ift de ulike apparatene. Ofte står det i informasjonen til leverandørene.  Du kan lese mer om det på vår side - HER

Jord og gress er ok opp til fallhøyde på 1 meter. 

Ift det meste av balanseringsutstyr og hinderløype så kan en unngå så å si de alle alvorligste farer ved å holde alt lavere enn 60cm og da kunne benytte jord/gress i en utstrekning på MINST 150 til alle sider. 
En hoved utfordring ift dette er at del-elementer enten må stå så tett at det er naturlig sammenheng mellom de for barn ved lek og bevegelse slik at de ikke utgjør hindringer i sonene til hverandre – dvs noe de kan falle på og skade seg på ved fall.  Eller også må de stå med minst 150 mellom hvert element slik at de er «selvstendige elementer» og da med delte fallsoner.  Dette forutsetter at det ikke er bevegelse i noen av elementene. Skulle det være slik kan det hende de må ha egne separate og udelte fallsoner.

Håper dette hjelper litt - lykke til!

Er det krav om kontroll av leikeplassen? Hvem er ansvarlig?

Hei, vi har flytta inn i eit nytt nabolag med eit felles uteareal med huske, sklie og sandkasse. Det er per d.d. 9 einebustadar med ei velforening. Dette utearealet er satt opp av utbyggar, etter krav frå kommunen. Kven har ansvar for uteområdet? Er det krav om kontroll av leikeplassen?

---

Hei, i forhold til krav om kontroll så kan du lese mer fra DSB's sider HER.

Det er eier – antar at det her er styret i velforeningen og grunneier - som til enhver tid er ansvarlig for at lekeplassutstyr er iht krav – se lekeplassforskriften §16. Viktig at dere får avklart eierforholdet her

Hvor stor støtflate må det være ved fallhøyde på 200?

Hei
Har eit spørsmål frå ein av barnehagane mine det er som fyljer:
Kor mykje støtsand må det vera under/rundt ein klatrevegg der fallhøgda er 2 meter?

Venleg helsing
Ixxxx Kxxxx Fxxxx
Einingsleiar barnehage
Xxxxxxxx kommune

Hei Irene,
Ved fallhøyder inntil 2 meter er kravet i standarden EN1176 20cm pluss 10cm pga forskyving ved bruk - dvs 30.
Det forutsettes da at en følger standardens krav til fraksjoner / typer fallunderlag.  Minstekravet til utrekning - fra liv på apparatet - er 183,33 - i praksis 185 - alle vier. Også på baksiden dersom de kan klatre helt til toppen / over utstyret og falle ned der.

Du kan også lese mer utfyllende om dette HER

 

Lykke til.

Er det krav som sier noe om å snu fallsanden i løpet av et år?

Hei!

Vi har flere fallunderlagsområder som har fallsand. Denne skiftes ut ved behov, men jeg lurer på om det er noen krav eller forskrift som sier noe om å snu fallsanden i løpet av et år?

Kan ikke finne det på deres hjemmeside.

På forhånd takk for svar!

---

Hei, iht internkontrollforskriften så følger bla. at man skal ha et jevnt tilsyn og utføre nødvendig vedlikehold. 

Fallunderlag har ulike kvaliteter, og værforhold etc. kan utgjøre at noen steder må man etterse underlag oftere enn andre plasser.  Om fallsanden pakker seg, får utfellingslag eller blir hard, anbefaler vi at den snus og etterfylles - med lik masse - ved behov. Har dere store områder kan det være en ide å låne en jordfreser og deretter rake det på plass slik at dybden er iht krav.

Fallunderlag av løs masser skal være løse og myke!

Du kan se mer på våre hjemmesider HER.
Flere spørsmål og svar om dette finner du ved å klikke på ordet «fallunderlag» og andre passende for det du lurer på i "ordcollagen" som er til venstre på hovedsiden. Det er lenker til spørsmål og svar emner.

 

Kan vi bygge hinderløype m bildekk?

Hei.

Vi vurderer å sette opp en liten hinderløype av bildekk og traktordekk i barnehagen. Finnes det noen regler mot å bruke dekk til slikt i barnehagen? Giftstoffer eller noe sånt?

Tenker ikke på fallhøyder o.l. for den skal være lav.
Håper på svarJ

Mvh
Axxxxx Jxxxx
Styrer
Vxxxxx  barnehage

 

Svar: hei, det finnes noen regler ift bildekk og innhold av asbest osv. Det er jo, om man tenker seg om, litt i overkant da Om dere skulle bruke så gamle dekk at de inneholder asbest, så er dekkene sjelden så slitt at dette er synlig. Dvs at det er innpakket i gummien. Bildekk har blitt brukt som huskeseter i 10-tals vis av år - og mange gamle hengeoppe enda - og ingen er blitt syke av de så vidt vi vet ;-) 

Eldre dekk har en del farlige tilsetningsstoffer osv i seg som kan være uheldige. Saken er vel at det er svært vanskelig, kanskje nesten umulig at det er farlig, uten at barna spiser dekkene ….  Risikoen er altså svært liten. 
Vi har ikke hørt om skader eller liknende mht bildekk annet enn at barn har satt seg fast i huskeseter av dekk, eller at barn har skadet seg på utstikkende / skarpe korder på innsiden av dekk – og da er de vært gamle og slitt. Så bruk hele dekk.  Og sett de godt fast. Vi kjenner til at barn tar med seg dekk og lar de trille for egen vilje av sted - og det er ikke alltid like heldig for de som måtte komme i veien. Og gøy? - ja det er det nok.

Det beste er å benytte relativt nye dekk – dvs etter 2010 som er produsert i Europa av kjente merker.  Dekk produsert i Østen/Kina følger IKKE alltid de samme reglene!  Ta gjerne kontakt med miljødirektoratet, KLIF, dekkprodusentene osv for å avklare dette endelig.

Se også:
http://miljodirektoratet.no/no/Tema/?query=bildekk&q=bildekk
og kanskje:
http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Old-klif/2006/Januar_2006/Kunstgressbaner_og_resirkulerte_bildekk/

Håper dette avklarer noe for deg.

Zipline / linebane -

Hei!    Vi ønsker svar på følgende spørsmål:

  • Ved evt anskaffelse av Zipline - Taubane må, så lagt vi har lest oss til,  fallunderlaget dekke minst 1.50 meter i alle retninger. Riktig?
  • Kan gress brukes som fallunderlag når fallhøyden er mindre enn 1 meter?
  • Finnes det regler for etablering av Zipline - Taubane i en skråning? Hvor bratt kan evt en skråning være?

Rolf Lein - Østbytunet behandlingssenter

---

Hei, her er det mange egne regler så derfor kun kort de viktigste.

Det skal være minst 200 til sidene og videre fremover fra der setet kan gjøre et oppbremsingsutslag på 45 grader, og så kan det avsmales videre frem til en lengde på 200, med en bredde på 200.

Vi snakker om linebane på lekeplasser – zipline oppfattes å være mer noe ute i terrenget og kan ha egne regler for alt vi vet.  Gress og jord - uten steiner, røtter osv - er godt nok opp til fallhøyde på en meter.  Ift skråning så vet jeg ikke så mye om det. Dette har jo noe med farten å gjøre og også fallhøyden tenker jeg.  Farten på en linebane på en lekeplass skal ikke overstige 7meter pr sekund - dvs 25,2km/t.

Om dette er noe en tar penger for å la brukere benytte og det er i en park eller liknende er det antagelig tivoli tilsynet som skal kunne svare på dette.

Lykke til!

 

Materiale til toppstokk på huske - råd om montering av stokke stativ.

Hei,  Lurte på om dere kunne svare meg på følgende:

Vi har et huskestativ i barnehagen der vi ser at toppstokken snart bør skiftes ut. Hva slags stokk/materiale kan vi bruke? Vi har mulighet til å få kjøpe nye stokker fra Eidsiva bl. annet som ikke inneholder kreosot, er det da ok? Vil jo da være impregnerte, men det leser jeg at er tillatt i barnehagen ute. Hva bør vi passe på ved montering?

Stemmer dette?

Med vennlig hilsen
Kxxxxx Gxxxxxxxx
styrer
Xxxxxxxxxx barnehage 

---

Hei, all standard impregnert materiale som leveres i dag skal være lovlig.  Kreosot er forbudt - også å gjenbruke, det gjelder og gammel trykkimpregnert materiale i klasse A. Vi ser i en del tilfeller så råtner de nye miljøimpregnerte stokkene opp innenifra på 2-3 år selv om de ser hele og fine ut utenpå, og må skiftes.  Det kan være lurt med en slags «garanti» da…   Og; en vanlig grov furustokk vil og gjøre jobben - og den kan dere impregnere selv.  
Husk at til trykkimpregnert så velges ikke alltid den beste materialen - heller omvendt.   

Tips: la helst ikke husken stå under trær, eller fjern i alle fall greiner osv som gjør at husken står i skyggen og ikke tørker opp etter regn, snø eller også får masse lauv og grønske/mose på seg som hjelper i gang feil prosesser.

Spennet mellom bærepunktene bør ikke være over 3,5 meter og diameteren på den nye stokken bør da være minst 14 cm for en vanlig 2 seter huske. For felleshuske så bør en helst opp i diameter på minst 18 – hør evt med produsenten.  Stokken bør ha minst mulig langsgående sprekker, om noen, og i hvert fall ikke på toppen – de trekker vann og svekker også stokken over tid ift at de dette setter i gang uønskede prosesser.  

Husk å montere huskene iht krav og avstander. Et stokkestativ bør være breiere nede ved bakken mellom stolpene enn i toppen - når en ser det forfra. Dvs der en står når en "dytter" barn i husken.  Opp mot 50 cm kan være bra ift stabiliteten.  
Sjekk innfestinger av kjettingene, skjøter osv for slitasje. Kan og være tid for å bytte ut kulelagre osv i toppen samtidig som stokken. Se etter at lagre er montert fast og at de peker rett vei ift huskebevegelsen - her er det ofte gjort feil. Benytt anledningen til å gå over det meste når dere først er i gang. 

Ift mål, avstander osv så kan du lese mer om det HER

Lykke til!

Regelgrunnlaget for å påvise vanndybder?

Hei

Ser at på sjekklister står det ofte: "Er overflata godt drenert slik at ein unngår vassdjupn på 10 cm. Finst det lovdata på dette?
Hadde sett stor pris på om de kunne svare meg på dette.

På førehand takk.

Med venleg helsing
Ida 

---

Hei Ida,

Alle lover og forskrifter knyttet til lekeplasser/lekeplassutstyr har et felles formål; å forebygge helseskade. Man kan ikke beskrive alt og alle forhold og situasjoner. Det kan være noe ulike formuleringer, men i korthet handler det om at en skal kartlegge og ha oversikt over risikoforhold ifbm virksomhetens drift iht de regler som gjelder for denne, og på dette grunnlag prioritere og gjøre tiltak for å begrense helseskade (produktkontroll loven, internkontrollforskriften m.fl.).  At det er forbundet med fare for små barn å leke i vann med en viss dybde er for de aller fleste åpenbart. Og små barn kan drukne i relativt små vanndammer.  Graden av fare er selvfølgelig ulik ift barns alder, motorikk, legesituasjon, kognitiv utvikling, og fysiske forhold som temperatur, bekledning, vanndybder osv

Typisk lov og forskrifts hjemmel her vil være interkontrollforskriftens §§ 1 og 5 – og Produktkontrolloven §§ 1 og 3 som du finner via lenker til høyre på vår side HER.

Regelverket sier altså ikke noe spesifikt om nettopp dette. Det kommer fra generelle, overordnede krav og sunn fornuft, og vi har også vi det med vårt IK-system for at slike forhold holdes under oppsikt/evt. at man gjør tiltak som gjør at vannet dreneres bort på de plasser hvor barn kan komme til.  Og da særlig i områder hvor små barn har tilgang og det samtidig er uoversiktlig.

Håper dette svarer på ditt spørsmål.

Plassering av bygninger på lekeplass?

Hei,  Seier leikeplassforskriftene noko om plassering av byggninger inne på leikeområdet?

Der er ynskje om å plassere ei redskapsbod mellom ei leikehytte og ein paviljong. Leikehytta er så lav, at barna har brukt å klatre opp på taket på denne. Med redskapsboda tett på, vil dei kanskje kunne hoppe over til neste tak og vidare til neste tak.. Sjå vedlagt bilde.

Finst det noe regelverk som kan gi oss veiledninger på dette?

MVH Lin Finjord

 

Hei, reglene for dette står i regelverket som vi har lenket til på siden om «regelverk» - se øverst til høyre - HER.

Standarden beskriver detaljene – den må kjøpes. 

Utgangspunktet er at alt utstyr med fallhøyde opp til 150 skal ha minst 150 cm fritt rom rundt seg uten hindringer. Lekehus  kan dele dette arealet. Alt som settes på lekearealet omfattes av regelverket når det passer inn i definisjonene i lekeplassforskriftens §4-2.

Andre elementer som skal stå der som ikke er iht §4-2 – må da stå fornuftig plassert og utenfor de sonekrav som jeg nevner.   Sunn fornuft altså.

Ift klatring og det du beskriver bør dere gjøre fornuftige risikovurderinger av dette og eventuelt treffe tiltak for å forebygge både hendelsen – dvs tilgangene – om dere mener det bør gjøres, og også mulig skade dersom det allikevel skjer.  Se IK-forskriften /veilederen ift dette.

Håper dette hjelper litt.

Bakkeklaring under (dobbelt) huske dekksete - krav til avstand.

Hei.

Vi har kjøpt to nye husker til barnehagen, en vanlig bildekkhuske og en med mindre dekk under til å ha føttene (lagt ved bilde). Reglene for oppheng av husker er vel mellom 40-45 cm fra bakken. Er det opp til undersiden av husken? Hvordan blir det da for husken med fotdekk under (se vedlagt bilde)? Er det 40-45 cm opp til det nedre hulet eller er det opp til sittedelen av huska?

---

Svaret er opdaterti iht reglendringer i 2017.

Hei,  og takk for spørsmålet. Mange spør om dette.
Kravet er minst 35 cm «bakke klaring» ned til underlaget under enkeltbruker sete når det henger i ro, og 40 cm under del laveste stive punktet på flerbruker / felleshuske-seter når det beveges gjennom huskebevegelsen. Dette ift klemfare om barn kommer under ved bruk. 

Det utdypende svaret ift det dobble dekk-setet:

Her er det noe delte meninger om hva som er dimensjonerende – dvs fra hvor en skal måle fra.

En del, bl.a. noen leverandører, velger å legge til grunn at barna kun sitter på det store setet, og mener på den bakgrunn at det lille setet vil bli dyttet oppover mot det store, eller dyttet litt til siden – dvs vil være ettergivende om det skulle treffe et barn som kommer under ved bruk.  
Ut fra en slik forståelse mener de ett av to;
1) at en kan mål fra underkant av det lille setet når det holdes opp under det store.  Eller
2) at det lille setet ikke skal tas med i det hele tatt, og at det er fra undersiden av det som er tenkt for å sitte på som skal være der en måler fra. Dvs undersiden av det store setet.

Dette begrunnes ofte med at om en skal måle på det nederste så vil husken bli så høy at barn ikke selv klarer å komme opp, og også at huskeoppphengene blir så korte at huskegleden blir ødelagt/redusert.  Det er for så vidt riktig, og samtidig ikke noe som skal hensyntas ift oppgaven som lekeplasskontrollør - som er å påvise avvik fra krav ift mulige konsekvenser knyttet til de beskrivelsene vi skal kontrollere etter.

Andre igjen, deriblant vi, legger en eller flere av disse forhold til grunn for vår vurdering.
1) Standardens benevnelse, dvs valg av uttrykk for risikoen som skal unngås er «ground clearance» - som betyr bakkeklaring - og vi opfatter at det viser til klaringen under et sete ift sikker bruk. Og da åpenbart det laveste punktet / dekket. Det beskrives ikke noe i standarden ift et sete å sitte på, som en del velger å legge til grunn for forståelsen.

2) Faktisk og reel bruk ift den risikoen som beskrives – dvs klemfaren.  For; en god del barn står på det nederste dekket ved husking, og gjerne også to av gangen. Og noen ganger står det barn oppe på det store dekket i tillegg med hvert ben på siden av den sittende/stående brukerne.  Ettersom en ikke kan si om barna står på det nederste setet, og tyngden deres derfor er plassert på det nederste dekket som da ikke vil være særlig ettergivende om en klemsituasjon oppstår, bør en ta høyde for dette ift slike seter.

3) Vår oppgave er å ta utgangspunkt i det standarden beskriver, barns reelle bruk av utstyr ift beskrevene situasjoner og mulige risikoer. Vi skal som utgangspunkt se på «worst case» mht muligheter, og derfor beskrive det vi ser ut fra et føre var prinsipp, ift ett år frem i tid mht slitasje osv, og ikke legge «egne» begrensinger eller forutsettinger til grunn.  Og særlig ikke forutsettinger som ikke fanger opp de bruker scenarioer som er normale eller kan forventes ift bruk - se også Lekeplassforskriftens §1.

Det kan og føyes til at denne typen doble dekkseter en kuriositet som hovedsakelig er knyttet til det norske markedet. Slike seter sees svært sjelden i andre land som omfattes av standarden.  Det er nok derfor det felleseuropeiske regelverket ikke har hensyntatt dette ift å beskrive det.