KONTAKT OSS

post@lekeplasskontrollen.no
Telefon: 3595 5161
Mobil: 9017 8241

Må en kommune ha ekstern lekeplasskontroll?

Lurte på om dere kan svare på følgende som vi skal diskutere på et internt møte i ledelsen her.
Hva utfører dere ift lekeplasseiere sitt behov, og må en kommune eler eire av lekeplasser som velforeninger , grendelag osv ha dette?

mvh
Jxxxx Kxxxxxxx
Driftsleder
xxxx kommune

Svar: Godt spørsmål - det er nok ift den økende kompleksiteten og kravene fra myndighetene at behovet for vår hjelp kommer inn.  Og la oss slå det fast med en gang; det er ikke noe i regelverket dag som sier at ikke «hvem som helst» kan utføre kontroller av lekeplasser og lage et internkontrollsystem.  Dette gjelder for svært mange produktområder.
Se bl.a. direktoratets FAQ side - HER ved «Hvilken rolle har lekeplasskontrollørene».  

Utfordringen er at den som utfører er ansvarlig. Da kommer nok usikkerhet inn. Kan en nok til å utføre og ta ansvaret for det, dersom noe skulle skje?

Eksempelvis kan du skifte bremseklosser på bilen selv.  Om bremsene skulle svikte og du påfører andre skade er du mye mer ansvarlig enn om bilverkstedet har utført jobben. 
Det blir litt på samme måte; mange føler at de ikke kan nok om dette til å kunne ta på seg oppgaver knyttet til dette regelverket. Hvilke regler som gjelder? - se øverst til høyre HER

Eksempelvis utførte vi for en del år kontroll av mange 10-talls lekeplasser fordi en av huskene knakk under bruk, og de hadde hatt egen kontroll hver 6’te måned i over 15 år. Hva hadde skjedd?   Det viste seg at mange av huskene var dårlige, men årsaken til at de ikke hadde oppdaget råten i stativene, var at det ikke sto at de skulle sjekke for råte på kontrollisten.
Alle forstår at; Kontroller blir aldri bedre enn underlaget og kunnskapen til utførende.

Regelverket er blitt svært omfattende sammen med kravene til å dokumentere tilsyn og vedlikehold; at en gjennomfører og kan dokumentere riktige hyppigheter og kontrollpunkter for pålagte «oppgaver».  Virkeligheten er ofte slik at mange ikke har tid, mulighet, eller lyst til å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse for dette.  Det har rett og slett utviklet seg til å bli spesialistarbeide som så mye annet.  Om en skulle tilegne seg teorien så må en og ha mye praksis og erfaring for å kunne håndtere dette praktisk ute.

Våre inspektører kontrollerer minst 2000 enheter pr år for å opprettholde kompetansen. De fleste mellom 4 og 5 000.  De følges tett de 3 første årene ift korrigering ift oppgaven og de fleste har lang fartstid.  Vi har jevnlig faglige samlinger osv. Vi ferdigstiller profesjonelle rapporter samme dag som utføringen av kontrollen. Dette sikrer en stor grad av tillit til profesjonell utførelse, også ift at vi er helt uhildet, det gir jevn kvalitet på utføringen og ikke minst er det svært effektivt.
Dette nivået er det få andre – om noen – som klarer følge, og vi ser at vi gjør det langt rimeligere, raskere og etterettelig enn mange kommuner klarer selv.

Håper dette avklarer.

Må vi bytte sand i sandkassene?

Hei,
Vi er en velforening som lurer på hvilke regler som gjelder for skifte av sand i sandkasse. Vi har to sandkasser og har fått opplyst at sanden her bør skiftes ut annenhvert år. Sandkassene er ikke tildekket når de ikke er i bruk.

Spørsmålet er om det finnes regler og anbefalinger i forhold til dette. Bør all sanden som er der pr i dag graves ut først, eller holder det med det øverste laget?

Mvh
Sofia Hagen 

Svar:  Det var rart at noe sier det. Det finnes ingen andre regler enn sunn fornuft ift tilgroing, dyre ekskrementer o.a. som gjør at alle forstår at en bør skifte ut / fornye eller supplere med sand ift praktisk bruk og de naturlige vilkårene en sandkasse skal ha for at den skal fylle formål.
Masser av knust stein egner seg svært dårlig da man blir sår på hender og føtter osv. Natursand i området 0- 0.6/0.8 med mye finstoff egner seg vanligvis godt.

Håper dette hjelper deg.

Offentlig eller privat lekeplass? Hva avgjør?

Hei
Dere hadde en befaring med påfølgende rapport hos oss i Sameiet NN. Vi har nå tatt denne videre med utbygger. 
For å få et par punkter avklart tidlig, hva er definisjon på offentlig lekeplass og hva er privat? Og hvorfor regnes vår som offentlig?

Svar:
Hei, og takk for spørsmålet.  
Dette følger av lov, forskrift, praksis i samfunnet, og i senere år også av svar på hjemmesiden til myndighetene. 
NB! - Vi må her ta forbehold om svaret ift at vi ikke er jurister. Vi svarer ut fra erfaring med regelverket og slik myndighetene har opplyst.  Vi anbefaler dere å avklare dette endelig med direktoratet ved å henvende dere til www.dsb.no

Produktkontrolloven er overordnet.  Hele loven er ganske kort og oversiktlig. Det sentrale ift det du spør om står nok i §1, 2 og 3,  og da antar vi at deres virksomhet er innenfor beskrivelsen av forbrukerprodukt og forbrukertjeneste. 
Du kan lese den - HER.

I Lekeplassforskriften, som som det ligger lenke til på sidene våre ute på høyre side under temaet "regelverk", vil du bli lenket til lekeplassforskriften.  Under §4 - "definisjoner" vil du lese hva en lekeplass er i forskriftens betydning. Altså en definisjon på hva en lekeplass som skal oppfylle kravene i forskriften er, og som da også skal oppfylle kravene lov osv.
Det kan du lese - HER

Videre står det i §2 - 5 ledd under "Virkeområde" at:
"Forskriften omfatter lekeplassutstyr til kollektiv/felles bruk, uavhengig av hvor det er plassert."  se - HER.

Dette vil av noen kanskje kunne oppfattes uklart, eller å være gråsoner mht hva som er "kollektivt/felles bruk". Særlig ift at noen mener at deres lekeplass er tydelig avgrenset, avskjermet, kjent i området ift å være på privat område og ikke tilgjengelig for alle. Særlig ser vi at mindre sameier der de selv oppfatter at de "eier" grunnen og enhetene sine på et fellesområde, og i praksis heller ikke brukes av andre en dem, nok vil kunne oppfatte at deres lekeplass og fellesområder ikke er offentlig, og skal følge disse reglene.  

I praksis, og også slik myndighetene har informert om dette, så har det vist seg at ALT som ikke er plassert i en privat hage, er innenfor forskriftens beskrivelsen, og skal etterkomme kravene i regelverket.  Likeså mye som barn kan benytte lekeplasser på skoler, i barnehager osv utenom åpningstidene, så er det og almengyldig innarbeidet og "kjent" i samfunnet at de kan benytte det som står på en campingplass, i et borettslag eller velforening.  Eksempelvis er det mange barnehager som drar på tur til lekeplasser i nærområdet som en aktivitet, være seg oppført i offentlig park, i et borettslag eller sameie. 

Det er heller ingen tradisjon i Norge for å avgrense eller begrense "utenforstående" fra å kunne benytte slike tilgjengelige anlegg.  Noe som naturlig også bunner i vår kultur om et stort fellesskap der vi deler, men og at det ikke er lett å praktisere noe ift å søke å ha kontroll / regulere dette.  For;
Hvem, og hvordan skal "noen" til enhver tid klare å sørge for å vite hvilke barn og voksne som hører til hvor, og er med hvem. Om de er på besøk hos andre beboere, venner av barn som bor der osv.  Det blir en umulig oppgave.  Selv om den nok kan synes ganske overkommelig i et tett lite sameie på noen svært få enheter, som i tillegg kan har en lite "inviterende" avgrensing mot resten av samfunnet ift at ingen søker seg dit.  
Å skille mellom denne typen, og andre virksomheter som kan ha 20 eller over 250 boenheter blir umulig. Ingen klarer å ha oversikt og tilsyn til enhver tid.  Det er bl.a. derfor regelverket er utformet slik (svært strengt) ift at det skal være trygt og sikkert om barn leker der uten tilsyn.

Det er altså ikke nødvendigvis hvordan man er organisert som avgrenser, men heller det forholdet at man er en virksomhet og også har og tilbyr til sitt fellesskap det som almenheten ellers samtidig oppfatter er tilgjengelig produkter.  Ikke hva dere selv måtte mene om det!

På Hjemmesiden til DSB under FAQ er det og gitt noen svar når det gjelder ansvar og plikter, og faktisk også ift ansvar for velforeninger.  Se HER.

Håper dette avklarer i tilstrekkelig grad
Lykke til.

Kan vi bygge lekeapparater selv?

Hei.
Jeg sitter i et velforening, som ønsker å lage en treningspark i boområdet vårt. Apparatene i slike parker er så dyre at det vil ta tid før vi får mange nok apparat til å fylle område. Derfor lurer vi på om vi selv kan supplere med noen egenproduserte apparater inntil vi får råd til å fullføre?    

Håper dere kan gi oss et svar.
Med vennlig hilsen Monica xxxxx
for xxxxxxxxxx Velforening

----

For alle offentlige tilgjengelige lekeplasser gjelder samme regelverk.  Dvs at de skal tilfredsstille de norske myndighetskravene, som du finner på høyre side HER.
Myndighetene svarer og på en del sentrale spørsmål – HER.

Det er ingenting i veien for å lage noe selv – og de må tilfredsstille samme de samme krav. Dere blir da som både produsent og eier å regne.

Ift underlag er det mye som kan benyttes. Sand, grus, bark, kutterflis og gummimatter – det avhenger av fallhøyden mht kvalitet, dybder og utstrekning av areal som skal ha dette ift de ulike apparatene. Ofte står det i informasjonen til leverandørene.  Du kan lese mer om det på vår side - HER

Jord og gress er ok opp til fallhøyde på 1 meter. 

Ift det meste av balanseringsutstyr og hinderløype så kan en unngå så å si de alle alvorligste farer ved å holde alt lavere enn 60cm og da kunne benytte jord/gress i en utstrekning på MINST 150 til alle sider. 
En hoved utfordring ift dette er at del-elementer enten må stå så tett at det er naturlig sammenheng mellom de for barn ved lek og bevegelse slik at de ikke utgjør hindringer i sonene til hverandre – dvs noe de kan falle på og skade seg på ved fall.  Eller også må de stå med minst 150 mellom hvert element slik at de er «selvstendige elementer» og da med delte fallsoner.  Dette forutsetter at det ikke er bevegelse i noen av elementene. Skulle det være slik kan det hende de må ha egne separate og udelte fallsoner.

Håper dette hjelper litt - lykke til!

Er det krav om kontroll av leikeplassen? Hvem er ansvarlig?

Hei, vi har flytta inn i eit nytt nabolag med eit felles uteareal med huske, sklie og sandkasse. Det er per d.d. 9 einebustadar med ei velforening. Dette utearealet er satt opp av utbyggar, etter krav frå kommunen. Kven har ansvar for uteområdet? Er det krav om kontroll av leikeplassen?

---

Hei, i forhold til krav om kontroll så kan du lese mer fra DSB's sider HER.

Det er eier – antar at det her er styret i velforeningen og grunneier - som til enhver tid er ansvarlig for at lekeplassutstyr er iht krav – se lekeplassforskriften §16. Viktig at dere får avklart eierforholdet her

Hvor stor støtflate må det være ved fallhøyde på 200?

Hei
Har eit spørsmål frå ein av barnehagane mine det er som fyljer:
Kor mykje støtsand må det vera under/rundt ein klatrevegg der fallhøgda er 2 meter?

Venleg helsing
Ixxxx Kxxxx Fxxxx
Einingsleiar barnehage
Xxxxxxxx kommune

Hei Irene,
Ved fallhøyder inntil 2 meter er kravet i standarden EN1176 20cm pluss 10cm pga forskyving ved bruk - dvs 30.
Det forutsettes da at en følger standardens krav til fraksjoner / typer fallunderlag.  Minstekravet til utrekning - fra liv på apparatet - er 183,33 - i praksis 185 - alle vier. Også på baksiden dersom de kan klatre helt til toppen / over utstyret og falle ned der.

Du kan også lese mer utfyllende om dette HER

 

Lykke til.

Er det krav som sier noe om å snu fallsanden i løpet av et år?

Hei!

Vi har flere fallunderlagsområder som har fallsand. Denne skiftes ut ved behov, men jeg lurer på om det er noen krav eller forskrift som sier noe om å snu fallsanden i løpet av et år?

Kan ikke finne det på deres hjemmeside.

På forhånd takk for svar!

---

Hei, iht internkontrollforskriften så følger bla. at man skal ha et jevnt tilsyn og utføre nødvendig vedlikehold. 

Fallunderlag har ulike kvaliteter, og værforhold etc. kan utgjøre at noen steder må man etterse underlag oftere enn andre plasser.  Om fallsanden pakker seg, får utfellingslag eller blir hard, anbefaler vi at den snus og etterfylles - med lik masse - ved behov. Har dere store områder kan det være en ide å låne en jordfreser og deretter rake det på plass slik at dybden er iht krav.

Fallunderlag av løs masser skal være løse og myke!

Du kan se mer på våre hjemmesider HER.
Flere spørsmål og svar om dette finner du ved å klikke på ordet «fallunderlag» og andre passende for det du lurer på i "ordcollagen" som er til venstre på hovedsiden. Det er lenker til spørsmål og svar emner.

 

Kan vi bygge hinderløype m bildekk?

Hei.

Vi vurderer å sette opp en liten hinderløype av bildekk og traktordekk i barnehagen. Finnes det noen regler mot å bruke dekk til slikt i barnehagen? Giftstoffer eller noe sånt?

Tenker ikke på fallhøyder o.l. for den skal være lav.
Håper på svarJ

Mvh
Axxxxx Jxxxx
Styrer
Vxxxxx  barnehage

 

Svar: hei, det finnes noen regler ift bildekk og innhold av asbest osv. Det er jo, om man tenker seg om, litt i overkant da Om dere skulle bruke så gamle dekk at de inneholder asbest, så er dekkene sjelden så slitt at dette er synlig. Dvs at det er innpakket i gummien. Bildekk har blitt brukt som huskeseter i 10-tals vis av år - og mange gamle hengeoppe enda - og ingen er blitt syke av de så vidt vi vet ;-) 

Eldre dekk har en del farlige tilsetningsstoffer osv i seg som kan være uheldige. Saken er vel at det er svært vanskelig, kanskje nesten umulig at det er farlig, uten at barna spiser dekkene ….  Risikoen er altså svært liten. 
Vi har ikke hørt om skader eller liknende mht bildekk annet enn at barn har satt seg fast i huskeseter av dekk, eller at barn har skadet seg på utstikkende / skarpe korder på innsiden av dekk – og da er de vært gamle og slitt. Så bruk hele dekk.  Og sett de godt fast. Vi kjenner til at barn tar med seg dekk og lar de trille for egen vilje av sted - og det er ikke alltid like heldig for de som måtte komme i veien. Og gøy? - ja det er det nok.

Det beste er å benytte relativt nye dekk – dvs etter 2010 som er produsert i Europa av kjente merker.  Dekk produsert i Østen/Kina følger IKKE alltid de samme reglene!  Ta gjerne kontakt med miljødirektoratet, KLIF, dekkprodusentene osv for å avklare dette endelig.

Se også:
http://miljodirektoratet.no/no/Tema/?query=bildekk&q=bildekk
og kanskje:
http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Old-klif/2006/Januar_2006/Kunstgressbaner_og_resirkulerte_bildekk/

Håper dette avklarer noe for deg.

Zipline / linebane -

Hei!    Vi ønsker svar på følgende spørsmål:

  • Ved evt anskaffelse av Zipline - Taubane må, så lagt vi har lest oss til,  fallunderlaget dekke minst 1.50 meter i alle retninger. Riktig?
  • Kan gress brukes som fallunderlag når fallhøyden er mindre enn 1 meter?
  • Finnes det regler for etablering av Zipline - Taubane i en skråning? Hvor bratt kan evt en skråning være?

Rolf Lein - Østbytunet behandlingssenter

---

Hei, her er det mange egne regler så derfor kun kort de viktigste.

Det skal være minst 200 til sidene og videre fremover fra der setet kan gjøre et oppbremsingsutslag på 45 grader, og så kan det avsmales videre frem til en lengde på 200, med en bredde på 200.

Vi snakker om linebane på lekeplasser – zipline oppfattes å være mer noe ute i terrenget og kan ha egne regler for alt vi vet.  Gress og jord - uten steiner, røtter osv - er godt nok opp til fallhøyde på en meter.  Ift skråning så vet jeg ikke så mye om det. Dette har jo noe med farten å gjøre og også fallhøyden tenker jeg.  Farten på en linebane på en lekeplass skal ikke overstige 7meter pr sekund - dvs 25,2km/t.

Om dette er noe en tar penger for å la brukere benytte og det er i en park eller liknende er det antagelig tivoli tilsynet som skal kunne svare på dette.

Lykke til!

 

Materiale til toppstokk på huske - råd om montering av stokke stativ.

Hei,  Lurte på om dere kunne svare meg på følgende:

Vi har et huskestativ i barnehagen der vi ser at toppstokken snart bør skiftes ut. Hva slags stokk/materiale kan vi bruke? Vi har mulighet til å få kjøpe nye stokker fra Eidsiva bl. annet som ikke inneholder kreosot, er det da ok? Vil jo da være impregnerte, men det leser jeg at er tillatt i barnehagen ute. Hva bør vi passe på ved montering?

Stemmer dette?

Med vennlig hilsen
Kxxxxx Gxxxxxxxx
styrer
Xxxxxxxxxx barnehage 

---

Hei, all standard impregnert materiale som leveres i dag skal være lovlig.  Kreosot er forbudt - også å gjenbruke, det gjelder og gammel trykkimpregnert materiale i klasse A. Vi ser i en del tilfeller så råtner de nye miljøimpregnerte stokkene opp innenifra på 2-3 år selv om de ser hele og fine ut utenpå, og må skiftes.  Det kan være lurt med en slags «garanti» da…   Og; en vanlig grov furustokk vil og gjøre jobben - og den kan dere impregnere selv.  
Husk at til trykkimpregnert så velges ikke alltid den beste materialen - heller omvendt.   

Tips: la helst ikke husken stå under trær, eller fjern i alle fall greiner osv som gjør at husken står i skyggen og ikke tørker opp etter regn, snø eller også får masse lauv og grønske/mose på seg som hjelper i gang feil prosesser.

Spennet mellom bærepunktene bør ikke være over 3,5 meter og diameteren på den nye stokken bør da være minst 14 cm for en vanlig 2 seter huske. For felleshuske så bør en helst opp i diameter på minst 18 – hør evt med produsenten.  Stokken bør ha minst mulig langsgående sprekker, om noen, og i hvert fall ikke på toppen – de trekker vann og svekker også stokken over tid ift at de dette setter i gang uønskede prosesser.  

Husk å montere huskene iht krav og avstander. Et stokkestativ bør være breiere nede ved bakken mellom stolpene enn i toppen - når en ser det forfra. Dvs der en står når en "dytter" barn i husken.  Opp mot 50 cm kan være bra ift stabiliteten.  
Sjekk innfestinger av kjettingene, skjøter osv for slitasje. Kan og være tid for å bytte ut kulelagre osv i toppen samtidig som stokken. Se etter at lagre er montert fast og at de peker rett vei ift huskebevegelsen - her er det ofte gjort feil. Benytt anledningen til å gå over det meste når dere først er i gang. 

Ift mål, avstander osv så kan du lese mer om det HER

Lykke til!

Regelgrunnlaget for å påvise vanndybder?

Hei

Ser at på sjekklister står det ofte: "Er overflata godt drenert slik at ein unngår vassdjupn på 10 cm. Finst det lovdata på dette?
Hadde sett stor pris på om de kunne svare meg på dette.

På førehand takk.

Med venleg helsing
Ida 

---

Hei Ida,

Alle lover og forskrifter knyttet til lekeplasser/lekeplassutstyr har et felles formål; å forebygge helseskade. Man kan ikke beskrive alt og alle forhold og situasjoner. Det kan være noe ulike formuleringer, men i korthet handler det om at en skal kartlegge og ha oversikt over risikoforhold ifbm virksomhetens drift iht de regler som gjelder for denne, og på dette grunnlag prioritere og gjøre tiltak for å begrense helseskade (produktkontroll loven, internkontrollforskriften m.fl.).  At det er forbundet med fare for små barn å leke i vann med en viss dybde er for de aller fleste åpenbart. Og små barn kan drukne i relativt små vanndammer.  Graden av fare er selvfølgelig ulik ift barns alder, motorikk, legesituasjon, kognitiv utvikling, og fysiske forhold som temperatur, bekledning, vanndybder osv

Typisk lov og forskrifts hjemmel her vil være interkontrollforskriftens §§ 1 og 5 – og Produktkontrolloven §§ 1 og 3 som du finner via lenker til høyre på vår side HER.

Regelverket sier altså ikke noe spesifikt om nettopp dette. Det kommer fra generelle, overordnede krav og sunn fornuft, og vi har også vi det med vårt IK-system for at slike forhold holdes under oppsikt/evt. at man gjør tiltak som gjør at vannet dreneres bort på de plasser hvor barn kan komme til.  Og da særlig i områder hvor små barn har tilgang og det samtidig er uoversiktlig.

Håper dette svarer på ditt spørsmål.

Plassering av bygninger på lekeplass?

Hei,  Seier leikeplassforskriftene noko om plassering av byggninger inne på leikeområdet?

Der er ynskje om å plassere ei redskapsbod mellom ei leikehytte og ein paviljong. Leikehytta er så lav, at barna har brukt å klatre opp på taket på denne. Med redskapsboda tett på, vil dei kanskje kunne hoppe over til neste tak og vidare til neste tak.. Sjå vedlagt bilde.

Finst det noe regelverk som kan gi oss veiledninger på dette?

MVH Lin Finjord

 

Hei, reglene for dette står i regelverket som vi har lenket til på siden om «regelverk» - se øverst til høyre - HER.

Standarden beskriver detaljene – den må kjøpes. 

Utgangspunktet er at alt utstyr med fallhøyde opp til 150 skal ha minst 150 cm fritt rom rundt seg uten hindringer. Lekehus  kan dele dette arealet. Alt som settes på lekearealet omfattes av regelverket når det passer inn i definisjonene i lekeplassforskriftens §4-2.

Andre elementer som skal stå der som ikke er iht §4-2 – må da stå fornuftig plassert og utenfor de sonekrav som jeg nevner.   Sunn fornuft altså.

Ift klatring og det du beskriver bør dere gjøre fornuftige risikovurderinger av dette og eventuelt treffe tiltak for å forebygge både hendelsen – dvs tilgangene – om dere mener det bør gjøres, og også mulig skade dersom det allikevel skjer.  Se IK-forskriften /veilederen ift dette.

Håper dette hjelper litt.

Bakkeklaring under (dobbelt) huske dekksete - krav til avstand.

Hei.

Vi har kjøpt to nye husker til barnehagen, en vanlig bildekkhuske og en med mindre hjul under til føttene (lagt ved bilde). Reglene for oppheng av husker er vel mellom 40-45 cm fra bakken. Er det opp til undersiden av husken? Hvordan blir det da for husken med fotdekk under (se vedlagt bilde)? Er det 40-45 cm opp til det nedre hulet eller er det opp til sittedelen av huska?

---

Hei,  og takk for spørsmålet. Mange spør om dette. Det korte svaret er:
Kravet er minst 40 cm «bakke klaring» ned til underlaget under bildekksete - ift klemfare om barn kommer under ved bruk. 

Det utdypende svaret:

Her er det noe delte meninger om hva som er dimensjonerende – dvs fra hvor en skal måle fra.

En del, bl.a. noen leverandører, velger å legge til grunn at barna kun sitter på det store setet, og mener på den bakgrunn at det lille setet vil bli dyttet oppover mot det store / dyttet litt til siden – dvs vil være ettergivende om det skulle treffe et barn som kommer under ved bruk.  Ut fra en slik forståelse mener de ett av to;
1) at en kan mål fra underkant av det lille setet når det holdes opp under det store.  Eller
2) at det lille setet ikke skal tas med i det hele tatt, og at det er fra undersiden av det som er tenkt for å sitte på som skal være der en måler fra. Dvs undersiden av det store setet.

Dette begrunnes ofte med at om en skal måle på det nederste så vil husken bli så høy at barn ikke selv klarer å komme opp, og også at huskeoppphengene blir så korte at huskegleden blir ødelagt/redusert.  Det er for så vidt riktig, og samtidig ikke noe som skal hensyntas ift oppgaven lekeplasskontroll - som er å påvise avvik fra krav ift mulige konsekvenser knyttet til de beskrivelsene vi skal kontrollere etter.

Andre igjen, deriblant vi, legger en eller flere av disse forhold til grunn for vår vurdering.
1) Standardens benevnelse, dvs valg av uttrykk for risikoen som skal unngås, som er «ground clearance» - som betyr bakkeklaring, og  mener det viser til klaringen under et sete ift sikker bruk - og da åpenbart det nederste. Det beskrives  ikke noe i standarden ift et sete å sitte på som  en del velger å legge til grunn for forståelsen.

2) Faktisk og reel bruk ift den risikoen som beskrives – dvs klemfaren.  For; en god del barn står på det nederste dekket ved husking, og gjerne også to av gangen. Og noen ganger står det barn oppe på det store dekket i tillegg med hvert ben på siden av den sittende/stående brukerne.  Ettersom en ikke kan si om barna står på det nederste setet, og tyngden deres derfor er plassert på det nederste dekket som da ikke vil være særlig ettergivende om en klemsituasjon oppstår, bør en ta høyde for dette idt slike seter.

3) Vår oppgave er å ta utgangspunkt i det standarden beskriver, barns reelle bruk av utstyr ift beskrevene situasjoner og og så mulige risikoer. Vi skal som utgangspunkt se på «worst case» mht muligheter, og derfor beskrive det vi ser ut fra et føre var prinsipp, ift ett år frem i tidmht slitasje osv, og ikke legge «egne» begrensinger eller forutsettinger til grunn.  Og særlig ikke forutsettinger som ikke fanger opp de bruks scenarioer som er normale eller kan forventes ift bruk. 

Det kan og føyes til at denne typen doble dekkseter er samtidig en kuriositet som hovedsakelig er knyttet til det norske markedet. Slike seter sees svært sjelden i andre land som omfattes av standarden.  Det er nok derfor det felleseuropeiske regelverket ikke har hensyntatt dette ift å beskrive det.

Kan vi kjøpe lekestativ på felleskjøpet, eller lage selv ?

Hei,
Jeg er sekretær i en velforening som vurderer å kjøpe/lage noen nye lekestativ til lekeplassen vår. Det vi lurer på er hvilke regler vi må forholde oss til når vi skal anskaffe lekestativ/lekeapparater. Kan vi spikre sammen noen stativer på egen hånd? Kan vi kjøpe av lekestativene som selges forholdsvis billig på f.eks. felleskjøpet? Eller må vi kjøpe de lekestativene som er godkjent for bruk i barnehager o.l.?

 

Svar: Ettersom lekeplassene deres er offentlig tilgjengelige så gjelder samme regler her som for alle offentlige lekeplasser. Dvs at alt som står der skal tilfredsstille kravene i lov og forskrifter, samt standarder for slikt utstyr. 

Normalt er ikke lekeplassutstyr som selges i byggevareforretninger, større planteutsalg osv laget for offentlig bruk, men til bruk i privat inngjerdet hage (ikke borettslag osv). Da er det andre regler.  

Vi har kontrollert en rekke slike stativer og de har uten unntak, mange og alvorlige avvik fra regelverket ift hektefarer for hals og hode, snorer og klær, fingre, beskyttelse mot fall, tau osv. De er også veldig underdimensjonerte ift offentlig utstyr.

Utfordringen er at de som arbeider med salg av disse nesten aldri kjenner til dette, men kun antar og anbefaler disse til alle som spør om de kan benytte slike. Det er åpenbart at produsentene heller ikke informerer særlig om dette - noe de har ansvaret for.

Produsenter og utsalgsstedene har et hovedansvar for at slik kunnskap kommer dit den skal - dvs til kunden, og en kan kreve reklamasjon på bakgrunn av feilinformasjon.  Vi har tidligere vært i kontakt med både produsenter og større kjeder ift dette, men opplever ikke at de tar dette alvorlig.

Bygger dere selv – noe som er helt ok – er dere som produsent å regne selv, og da også ansvarlige for at alle krav som gjelder er innfridd.  Med rett kunnskap er det faktisk ikke så vanskelig om en holder seg til levere fallhøyder.  Eksempelvis vil utstyr med fallhøyde lavere enn 60 ikke kunne ha avvik med hektefare hals, hode, klær/snor eller finger. 

Lykke til!

 


Fare for drukning

Hei,
Ser at på sjekklister står det ofte: "Er overflata godt drenert slik at ein unngår vassdjupn på 10 cm. Finst det lovdata på dette?

Svar:
Alle lover og forskrifter knyttet til lekeplasser/lekeplassutstyr har et felles formål; Å forebygge helseskade. Man kan ikke beskrive alt og alle forhold.  Det kan være noe ulike formuleringer, men i korthet handler det om dette.  Dette innebærer at en skal kartlegge og ha oversikt over risikoforhold, og på dette grunnlag gjøre tiltak.  At små barn kan drukne i relativt små vanndammer er åpenbart for de fleste ift barns funksjonsnivå osv.

Typisk lov og forskrifts hjemmel her vil være interkontrollforskriftens §§ 1 og 5 – og Produktkontrolloven §§ 1 og 3 som du finner på www.lovdata.no .

I forhold til vannansamlinger med mulig risiko for drukning, så anbefales det å sjekke der slike forhold kan oppstå.

Regelverket sier altså ikke noe spesifikt om nettopp dette, men ut fra det nevnte og sunn fornuft ift dette har også vi det med vårt IK-system for at slike forhold holdes under oppsikt/evt. at man gjør tiltak som gjør at vannet dreneres bort på de plasser hvor barn kan komme til.

 

Fallunderlag for linebaner

Hei,  Har kjøpt inn ein 25 m løypestreng til montering i nærmiljøparken vår, og får litt ulike signal om kva underlag vi bør bruka.  Fallhøgda blir maks 1 m, rekna frå sitteplata. Er det ok med gras, supplert med bark/kutterflis der slitasjen blir for stor?

Svar: 

Med løypestreng oppfatter jeg at du mener linebane!

Løsningen din høres grei ut forutsatt at fallhøyden ikke overstiger 100 cm fra setet ift fallhøyden. Gress og jord er kun egnet opp til slik høyde.
Forutsetter at det er et sittesete her og ikke høyt hengende håndtak der brukeren kan henge etter hender/armer.

Hvilke krav er det til sandkvalitet i leke-sandkasser i barnehager?

Svar: 

Ingen, rent bort sett fra sunn fornuft.  Ift renhet, gift-frie osv.  Dvs at den bør være av natur-sand og ikke av knuste masser som har skarpe kanter og som barn blir såre av å holde på med.
Videre bør den ha et stort spredningsområde ift fraksjoner, gjerne jevnt fordelt ift siktekurven og med nok/mye finstoff ( 0,05-0,1) ift å fylle ut alle «rom» i sanda – altså det motsatte av støtsand.
Slik sand har stor hygroskopisk evne, som det heter, dvs at den suger og holder på fuktigheten. Noe som gjør at den blir lett å forme og god å bygge med.
0-5 eller 0-8 pleier å være bra.

Andre forhold: 

Sandkassen skal fylle det formål at barna synes det er greit og gøy å leke der.  Det må være nok sand og grei kvalitet på sanda.

Gjennom lek forsvinner gjerne en del av sanda, og vi anbefaler å etterfylle med jevne mellomrom, og aller helst med lik masse.  
Ha jevne rutiner mht renhold/spyling/vending av sanda osv., og evt. tildekking når ikke i bruk for å forebygge dyre-ekskrementer/søppel osv.

Med denne rutinen trenger man ikke nødvendigvis å bytte ut all sanda, men kun etterfylle ved behov.

Balanselek på mur - er det fornuftig å lage forbud ?

Hei,
Vi har fått en ny steinmur langs skolens område. På oversiden av muren (i murens øverste høyde) går bilveien. Oppå muren er det gjerde. Høyden på muren er opp mot 150 cm. Nå har elevene funnet ut at det er morsomt å klatre opp på muren og balansere bortover kanten på innsiden av gjerdet.
Med tanke på at det kun er jord som fallunderlag (skal bli plen):
Er det fornuftig å lage forbud mot denne balanseleken, eller kan vi la barn være barn og la dem leke der?


Svar:
Vanskelig å svare  på dette når vi ikke er på plassen.  Dette blir kun noen tanker rundt metodikk og antagelser.
Dette er jo ikke lekeplassutstyr i forskriftens forstand / beskrivelse, men kommer inn under regelverket ift den aktiviteten som foregår der.  Det at barna dere har ansvar for bruker det slik du beskriver,  medfører som du riktig har oppfattet, et åpenbart ansvar. 
Vi forholder oss derfor til det som en klatrevegg ift forskriften her. Det er det enkleste – men kanskje ikke helt fullt ut riktig.

Anbefaler dere å risikovurdere situasjonen.   Dvs ut fra hva som er sannsynlig hendelse
(fall og skade?) og mulighet for alvorlig konsekvens.   Samtidig skriftlig dokumentere hva dere selv tenker og erfarer ved å iaktta aktiviteten ved litt ekstra tilsyn over en periode og benytte dette som underlag til risiko-vurderingen.  Er dette noe som barna mestrer i stor grad?  Hva med de minste ift de som er større?  Har de nytte og glede av det i langt større grad enn mulige konsekvenser?  Ift fysiske omgivelser som bl.a.: Er det store nok avstander (soner) ift å ivareta en evt ukontrollert fallende bruker ?  Er underlaget fritt for hindringer som stein, røtter, melkekasser og andre fremmedelementer  barn kan skade seg på?

I forhold til regelverket og fallunderlag for lekeplassutstyr så sier forskriften (se den via «regelverk» på vår hjemmeside bl.a.  §§ 10 og 11 pluss se kommentarene til disse) at jord og velpleiet gress kan benyttes opptil fallhøyde 1 – 1,5 meter, og at det ikke står noe innenfor en radius på 1,5 meter som barna kan treffe ved evt. fall. 
Om det er jord så sjekk at det ikke ligger fremmedelementer, skarpe og store steiner i underlaget. Dette som et forebyggende tiltak.

Håper dette avklarer noe.  Lykke til med sikkerhetsarbeidet.

Hvordan regner man ut fallsoner rundt et apparat ?

Hei,
Vi skal legge fallunderlag, gummimatter, under et lekestativ. Hvor langt utenfor stativet må vi legge fallunderlaget?

Svar: 

Fallhøydene måles på en rekke ulike måter beskrevet i standarden EN1176 punkt 4.2.8.1. Hovdesaklig fra der barna står, som plattformer og trappetrinn, fra toppen av klatrelek/hengelek som armgang og voltestenger.  En del utstyr har egne krav, eller som på husker så beregnes dette ut fra opphengenes lengde.  Høyere fallhøyder bør tas hensyn til om barna oppmuntres/gis tilgang til høyere høyder, selv om det nok ikke er tiltenkt slik fra produsenten - som opp på tak via klatrebare nettbruer, håndtak, rekkverk osv.  Da sier både standarden i nevnte punkt, og også forskriften i §1 at en skal ta hensyn til dette.  Og vi erfarer at ikke produsentene alltid gjør det.

Fallsonen må regnes ut ift de ulike fallhøydene.
Minstemål for svært mange apparater er 150 cm til alle sider. For fallhøyder over 150 cm må det regnes ut særskilt. Dette gjelder allikevel ikke for de apparatene som ikke har unntak/tillegg, og som stort sett er apparater med tvungen bevegelse, som vil si at barn tvinges til å være i bevegelse som i husker, rutsjebaner, karuseller m fl..

Det kan være forhold dere ikke opplyser om som gjør at vi ikke kan si hva som er riktig for deres apparat, slik at det er best om dere tar kontakt med oss hvis ikke leverandøren kan hjelpe dere og da oppgir høydene og tar noen bilder.  Så tar vi det derfra.

Lykke til.