KONTAKT OSS

post@lekeplasskontrollen.no
Telefon: 3595 5161
Mobil: 9017 8241

Soner & Støtflater

Har sandkasser fallsone og krav til fallunderlag som annet lekeplassutstyr?

Hei,

 

Vi har avtale med dere.  Rapporten påviser dere asfalt som avvik fra forskriften rundt sandkassen.

Har hatt korrespondanse med leverandør av lekeplassutstyret som mener avviket dere beskrev i tilstandsrapport ikke er korrekt, med begrunnelse at innrammingen rundt sandkassen ikke skal klassifiseres som noe annet enn innramming (altså ikke en balanselek), og derved ikke møter krav om fallunderlag rundt. 
Kan dere hjelpe oss litt her med å forklare sammenhengen, og hva kan vi benytte som underlag?

mvh
Johannes xxxxxxxxxx
Txxxx Borettslag

Leverandøren skriver bl.a.;
"Grunnen er at kantinnramningen ikke er et lekeapparat men kun en innramming for å holde sanden på plass.  Slik jeg forstår rapporten betyr det at inspektøren regner alle innramminger som balanse element. Denne rapporten legger da til grunn at all innramming krever 1,5 meter sikkerhetssone. Det vil bety at alle som f.eks. legger rundstokk ol. som innramming ikke kan asfaltere inntil rundstokk. 
Det er ingen produsenter, montører eller inspektører meg bekjent som tolker reglen slik.  Det er helt riktig som du skriver at fallunderlag ikke kan være asfalt"

—————

Svar:
Vi forstår at dette kan være vanskelig å finne ut av, og vi mottar jevnlig henvendelser om sandkasser er å anse som lekeapparat og også ift balanselek. Det som beskrives fra leverandøren er ganske vanlig å hevde.

Hva er en sandkasse iht forskriften?
Er en sandkasse et lekeapparat, eller en "innramming som skal holde sanden på plass"?  
Forskriften definerer i §4-2 hva som er et lekeplassutstyr, og som skal følge kravene.  Definisjonen på lekeplassutstyr er enkel og entydig. De fleste forstår at en sandkasse er noe “som er konstruert, produsert eller markedsført med den hensikt å bli installert på lekeplasser, med sikte på individuell eller kollektiv lek”.  En sandkasse er et lekeapparat – pr definisjon. Det har opp gjennom årene blitt hevdet at sandkasser heller er en innramming som nevnt fra flere hold.

Pga feil/ulik forståelse av dette tillegges her at inspektøren/rapporten mener at alle innramminger, som f.eks. innramming av fallunderlag rundt apparatene mot området for øvrig også er balanselek, og skal ha fallsone og støtflater.  Den sentrale forskjellen ligger altså i at sandkassekanten er lekeplassutstyr.  Innramminger er ikke det.  
Og; For virksomheter som ser at barn balanserer på andre elementer - som innramminger - med mulighet for uønskede hendelser og skader, så sier internkontrollforskriften en del om dette, og virksomheter er ikke nødvendigvis fritatt fra å vurdere dette.

Etter §11 har lekeplassutstyr krav til støtdempende fallunderlag når fallhøyden er over 60. Samtidig beskriver siste ledd (§11-4) hvilke underlag som er forbudt – uansett fallhøyde;  “Asfalt, fjell og betong skal ikke brukes som fallunderlag.”  

Hvilke typer underlag en kan bruke, størrelsen og fall-sonene beskrives i standarden. Alle krav i standarden er gjeldende etter forskriftens §5, og kun så lenge forskriften ikke har strengere bestemmelser.  Forskriften har noen bestemmelser som er strengere, og §11-4 er et av dem.
Ift §11 erfarer vi og at mange tror at det først er krav til underlag ved høyde over 60, og at en derfor kan benytte “hva som helst” når det er lavere. Det er feil. Alle leddene - punktene i paragrafen – er selvstendige krav og skal tilfredsstilles uavhengige av hverandre.

Svaret på spørsmålet er altså ja.
Mange lekeplassutstyr har et grunnkrav på 1,5m ut til alle sider som skal ha underlag iht forskriften / standarden ift fallhøyden, og som skal være fri for hindringer som gjerder, stokker, parasollføtter osv. Les mer om det HER. En sandkasse er normalt lavere enn 1 meter og da er gress og jord helt ok, uten stein og røtter.

Hva har balansering med dette å gjøre og hvor står det om det?
Dette har sammenheng med §1 i forskriften.  Den sier at utstyret skal være sikkert også "slik det kan forventes at barn bruker det".  Hva er forventet bruk? Dette må leverandører kunne.  Om en plasserer en type sandkassekant som en rekke bortover, eller en firkant på en gressplen uten sand i så vil alle som vet noe om barn og lek vite at den vil benyttes til å balansere på. Ustyret vil også bli identifisert som en balanselek av de fleste. Denne “skjulte egenskapen” har selvfølgelig også sandkasser med sand i.  Forskriften er slik vi oppfatter det fokus på reell sikkerhet – ikke tenkt og avgrenset sikkerhet basert på ikke-barn’s meninger, eller hva de er vant til å se, som at sandkasser ofte har asfalt inntil.  Det at man ofte ser det slik gjør det ikke mer lovlig av den grunn. Og om aktørene ikke har riktig kunnskap vil det kun bidra til at flere sandkasser også blir laget slik – som de har sett. Her har planleggere, leverandører og utførende på anlegg et stort ansvar som antagelig oversees pga feil kunnskap. 
Og; vi tar med "balansefunksjonen" også på andre elementer det er naturlig å gjøre det. Som vannleks-renner og samlingssteder av stokker fordi vi ofte observerer at barn balanserer på dette – og følgelig at en bør kunne forvente dette. Etter forskriftens §1 skal det altså være trygt og sikkert da også.  Dvs fallunderlag og fallsoner som for annet utstyr.  Om vi ikke "ser" dette og viser det så utfører vi ikke tjenesten vi tilbyr.

Dette ser man overalt.
Ja, som leverandøren skriver så man ser dette mange steder. Det gjør de imidlertid ikke mer riktig av den grunn. Om det er dette som danner grunnlaget for å mene dette så er det kanskje ikke så rart at det fortsetter å lages slik heller. Her har planleggere, leverandører og utførende på anlegg et ansvar som antagelig oversees. Og direktoratet kunne jo tillat seg å informere om dette - f.eks. på sin hjemmeside dsb.no

Det er og viktig å understreke at vi ikke tar stilling til om reglene er gode eller dårlige, hensiktsmessige eller ikke osv. Vi gjør en jobb med å beskrive avvik ift et regelverk andre har laget –  og skal kunne forklare, redegjøre og dokumentere for dette. DSB har ansvaret for den forskriften vi snakker om.

Når vi erfarer at det er ulik informasjon eller opfatning om noe, så søker vi å avklare det med DSB, og følger den veiledning og informasjon vi får derfra.

I 2016 bekreftet de skriftlig overfor oss at en sandkasse er å anse som et lekeplassutstyr iht forskriften, og at det også stilles krav til fallsone og fall underlag som for alt lekeplassutstyr. Mailkorrespondansen kan sees i lenken nedenfor.

Det er eiere, leverandører og produsenter m.fl. sitt ansvar å sette seg inn i det regelverket som gjelder for virksomhetens drift. Lenker til de viktigste ift lekeplass finnes HER.

Ift fallunderlag så er jord og gress helt fint opp til fallhøyde på en meter. Du kan lese mer om det HER.

Mailkorresondansen med DSB fra 2016

Revidert 10/19

Er det krav til innramminger av fallunderlag?

Hei,

Vi blir fortalt av leverandør av lekeplassutsyr at vi må ha tømmerstokk kanter rundt sandbassenegene som er fallunderlag. I styrte er det uenighet om dette stemmer og er et krav. Kantene er dyre og vi synes at de kanskje er unødvendige. Vi får jo langt mer for pengene om vi ikke kjøper slike.

Hva sier regelene om dette. Må vi ha inramminger av fallunderlaget?

mvh Jan Erik xxxxx
xxxxxx borettslag

—————

Hei,

Det er ingen krav til materialer ift innramminger av støtflater så lenge de ligger utenfor kravene til støtflater og fallsoner og ikke utgjør hindringer i fallsoner, med unntak av ulovlige impregneringer som kreosot, gjenbruk av trykkimpregnert CCA materiale m.fl.

En bør vurdere behov og hensiktsmessighet ift om de bør/skal stikke opp over underlaget, eller om de trengs i det hele tatt. Noen ganger ønsker man en glidende overgang og da kan en vurdere å droppe slikt helt, særlig der en benytter løsmasser mot gress/naturunderlag. En kan heller ha en svakt skrånende avslutning på utgravingen over en 0,5-1,0 meter videre utenfor krav-området og la barken, kutterflisen eller sanden «flyte» mer over i omkringliggende masser i denne “blandings-sonen”. Det vokser gress etc i slike overganger uansett. Så sparer enn samtidig alle kostnader ved dyre stokker som uansett vil begynne å råtne og krever å erstattes 😊

Andre steder ønsker enn en markant avgrensning, noen ganger med et innspringshinder, f.eks. rundt utstyr der en vil sikre at andre brukere som nærmer seg i det minste gjøres oppmerksom på at de nå beveger seg inn i fallsonen til et apparat de bør vær oppmerksomme på - som en karusell, stor høy vippe eller huske.Da kan det være en god ide med en kantavgrensing.

Kantavgrensing benyttes og ofte der en legger gummifliser som skal limes sammen osv. for å holde de sammen. Da bør kantarammen ligge noe lavere ned en mattene. Eller også kan en i stede velge plass støpte matter som ikke trenges å holdes sammen. Masser av fibertypen som fletter seg sammen viser seg da å holde langt bedre en de som er av granulat (små små kuler) som brekker oftere.

Les mer om krav til soner og type underlag HER

Revidert 10/19

Hva er kravet til fall soner og støtflate / fallunderlag rundt husker (disser) ?

Hei, Mener dere tidligere hadde liggende retningslinjer for sikringssone kring disser, men finn det ikkje nå.  Kan dere vere behjelpeleg med link til dette?

---

Svaret er opdaterti iht reglendringer i 2017.

Hei, nei vi har nok ikke hatt det. Det er mye matematikk mht husker og ingen fasit ettersom alt avhenger av lengden på opphengene. Opphengene er kjettingenes lengde fra senter av festet under toppstokken og ned til sitteflate. Det er dette somer dimensjonerende. Dvs at svært mange andre krav regnes ut fra det.

Et eksempel.  Om vi sier at opphengslengden er 2 meter, så vil kravene for soner, og for støtflatens utbredelse når underlaget er inmrammet med en kant være følgende. Dette betyr sammtidig at alle husker med kortere oppheng enn 200 også vil tilfrestille kravene om målene er som beskrevet.

Montering:
Huskesetene skal henge i ro.
Lengde på fallsone og støtflate er da akkurat 4 meter hver vei målt fra senter under setet i huskebeveglses retningen.
Bredden skal være minst 63 cm ut til sidene på hvert sete i hele overnevnte lengde.
Innfestingen av opphengene oppe under toppstokken skal være 10cm bredere enn innfestinger i setet.
Avstander fra setenes ytterkant til innsiden av konstruksjon skal være minst 60, og mellom ytterkant av setene minst 70 (mellom setene).  
En bruker seter skal ha minst 35 cm klaring til underlaget, og flerbruker-seter som felleshusker o.l. skal ha minst 40 ved laveste punkt når man beveger setet frem og tilbake i huskeretningen ift det laveste punktet på setet som er stivt - være seg selve setet eller rammen rundt.

Støtflate uten kant rundt:
Om støtflaten er PLAN med arealet rundt - ved at det ikke er noen kanter eller noe en kan treffe om en "fortsetter" et fall fremover i dette området, så kan støtflaten være 50cm kortere en oppgitt over - hver vei.  
Dette området er ikke noe barn faller ned på ved fall av huska, men et område de kan trille / skli inn i ved fall.  Dette kan typisk være en løsning om det er fast underlag med overgang til gress eller liknende, og ved bruk av løsmasse om en sørger for at det ikke er en kant der en har gravd, men en gradert skrånende kant fra bakkenivå og ned i bakken inn mot husken over en avstand på 75cm eller mer i hele støtflatens bredde.
Disse 50cm kan ikke være asfalt, fjell, betong o.l. som er forbudt i forskriften - se §11-4.

Lesgjerne også svaret på utregning av fallhøyde på huske HER

Lykke til!