KONTAKT OSS

post@lekeplasskontrollen.no
Telefon: 3595 5161
Mobil: 9017 8241

Reglene om trykkimpregnert / Kreosot imp materiale - montering / bytte av huske stokke stativ og toppstokk

Hei,  Lurte på om dere kunne svare meg på følgende:

Vi har et huskestativ i barnehagen der vi ser at toppstokken snart bør skiftes ut. Hva slags stokk/materiale kan vi bruke? Vi har mulighet til å få kjøpe nye stokker fra Eidsiva bl. annet som ikke inneholder kreosot, er det da ok? Vil jo da være impregnerte, men det leser jeg at er tillatt i barnehagen ute. Hva bør vi passe på ved montering?

Stemmer dette?

Med vennlig hilsen
Kxxxxx Gxxxxxxxx
styrer
Xxxxxxxxxx barnehage 

—————

Hei, all standard impregnert materiale som leveres i dag (etter 1. oktober 2002) skal være lovlig. Kreosot impregnerte materialer, som gamle “brune” telefonstolper - lukter tjære på varme sommerdager - og trykkimpregnert materiale i klasse A som inneholder Krom og Arsene er forbudt - også til gjenbruk.
Vi ser i en del tilfeller så råtner de nye miljøimpregnerte stokkene opp innenfra på 2-3 år selv om de ser hele og fine ut utenpå.  Det kan være lurt med en slags «garanti» da…   Og; en vanlig grov furustokk vil og gjøre jobben - og den kan dere impregnere selv.  
Husk at til trykkimpregnert så velges ikke alltid den beste materialet - heller kanskje omvendt, så velg ut materialene selv.

Vil du lese mer om regelendringen som kom i 2002, gjenbruk osv så kan du se HER, HER og HER

Tips: la helst ikke husken stå under trær - da synes det som om råte oppstår langt hurtigere. Fjern i alle fall greiner osv som gjør at husken står i skyggen og ikke tørker opp etter regn, snø eller også får masse lauv og grønske/mose på seg som hjelper uønskede prosesser.

Spennet mellom bærepunktene bør ikke være over 3,5 meter på en 2-seter huske og diameteren på den nye stokken bør være minst 14 cm for en slik. For felleshuske så bør en helst opp i diameter på minst 18 – hør gjerne med produsenten.  Stokken bør ha minst mulig langsgående sprekker, om noen, og i hvert fall ikke på toppen – de trekker og holder på vann og svekker også stokken over tid ift at de dette setter i gang uønskede prosesser.  

Husk å montere huskene iht krav og avstander. Et stokkestativ bør være breiere nede ved bakken mellom stolpene enn i toppen - når en ser det forfra. Dvs der en står når en "dytter" barn i husken.  

Sjekk innfestinger av kjettingene, skjøter osv for slitasje. Kan og være tid for å bytte ut kulelagre osv i toppen samtidig som stokken. Se etter at lagre er montert fast og at de peker rett vei ift huskebevegelsen - her er det ofte feil. Benytt anledningen til å gå over det meste når dere først er i gang. 

Ift mål, avstander osv så kan du lese mer om det HER

Lykke til!

Revidert 04/20

Regelgrunnlaget for å påvise vanndybder?

Hei

Ser at på sjekklister står det ofte: "Er overflata godt drenert slik at ein unngår vassdjupn på 10 cm. Finst det lovdata på dette?
Hadde sett stor pris på om de kunne svare meg på dette.

På førehand takk.

Med venleg helsing
Ida 

---

Hei Ida,

Alle lover og forskrifter knyttet til lekeplasser/lekeplassutstyr har et felles formål; å forebygge helseskade. Man kan ikke beskrive alt, og alle forhold og situasjoner. Det kan være noe ulike formuleringer, men i korthet handler det om at en skal kartlegge og ha oversikt over risikoforhold ifbm virksomhetens drift iht de regler som gjelder for denne, og på dette grunnlag prioritere og gjøre tiltak for å begrense helseskade (produktkontroll loven, internkontrollforskriften m.fl.). 

At det er forbundet med fare for små barn å leke i vann med en viss dybde er for de aller fleste åpenbart. Og små barn kan drukne i relativt små vanndammer.  Graden av fare er selvfølgelig ulik ift barns alder, motorikk, kognitiv utvikling, og fysiske forhold som temperatur, bekledning, vanndybder osv

Typisk lov og forskrifts-hjemmel her vil være interkontrollforskriftens §§ 1 og 5 – og Produktkontrolloven §§ 1 og 3 som du finner via lenker til høyre på vår side HER.

Regelverket sier altså ikke noe spesifikt om nettopp dette. Det kommer fra generelle, overordnede krav og sunn fornuft, og vi har også vi det med vårt IK-system for at slike forhold holdes under oppsikt/evt. at man gjør tiltak som gjør at vannet dreneres bort på de plasser hvor barn kan komme til.  Og da særlig i områder hvor små barn har tilgang og det samtidig er uoversiktlig.

Håper dette svarer på ditt spørsmål.

Revidert 04/20

Plassering av bygninger på lekeplass?

Hei,  Seier leikeplassforskriftene noko om plassering av byggninger inne på leikeområdet?

Der er ynskje om å plassere ei redskapsbod mellom ei leikehytte og ein paviljong. Leikehytta er så lav, at barna har brukt å klatre opp på taket på denne. Med redskapsboda tett på, vil dei kanskje kunne hoppe over til neste tak og vidare til neste tak.. Sjå vedlagt bilde.

Finst det noe regelverk som kan gi oss veiledninger på dette?

MVH Lin Finjord

 

Hei, reglene for dette står i regelverket som vi har lenket til på siden om «regelverk» - se øverst til høyre - HER.

Standarden beskriver detaljene – den må kjøpes. 

Utgangspunktet er at alt utstyr med fallhøyde opp til 150 skal ha minst 150 cm fritt rom rundt seg uten hindringer. Lekehus kan dele dette arealet. Alt som settes på lekearealet omfattes av regelverket når det passer inn i definisjonene i lekeplassforskriftens §4-2.

Andre elementer som skal stå der som ikke er iht §4-2 – må da stå fornuftig plassert og utenfor de sonekrav som jeg nevner.   Sunn fornuft altså.

Ift klatring og det du beskriver bør dere gjøre fornuftige risikovurderinger av dette og eventuelt treffe tiltak for å forebygge både hendelsen – dvs tilgangen – om dere mener det bør gjøres, og også mulig skadebegrensning dersom dette allikevel skjer.  Se IK-forskriften /veilederen ift dette.

Håper dette hjelper litt.

Revidert 04/20

Bakkeklaring under huske seter - krav til avstand til underlaget (Bakkeklaring)

Hei.

Vi har kjøpt to nye husker til barnehagen, en vanlig 2 seter med bildekkseter der en er med mindre dekk under til å ha føttene (lagt ved bilde). Reglene for oppheng av husker er slik vi kjenner det slik at det skal mellom 40-45 cm fra bakken. Er det opp til undersiden av husken? Hvordan blir det da for husken med fot-dekk under ? Er det 40-45 cm opp til det nedre eller er det opp til sittedelen av huska?
VI lurer og på hva kravet er for en fuglerede / Ufo -huske som det kan sitte menge barn i. Er det samme krav?

—————

Svaret er oppdatert iht regelendringer i 2017.

Hei,  og takk for spørsmålet. Mange spør om dette.
Kravet er minst 35 cm «bakke klaring» - som er fagutrykket og beskriver hva vi snakker om ganske godt. Dvs avstanden under setet og ned til underlaget når setet henger i ro. Dette gjelder for enkeltbruker sete slik som dekkseter, plankeseter osv. For ferbruker / felleshuske-seter er kravet og 40 cm under det laveste faste / stive punktet p setet når det beveges gjennom huskebevegelsen. Dette ift klemfare om barn kommer under ved bruk. 

Det utdypende svaret ift det dobble dekk-setet:

Her er det noe delte meninger om hva som er dimensjonerende – dvs fra hvor en skal måle fra.

En del, bl.a. noen leverandører, velger å legge til grunn at barna kun sitter på det store setet, og mener på den bakgrunn at det lille setet vil bli dyttet oppover mot det store, eller dyttet litt til siden – dvs vil være ettergivende om det skulle treffe et barn som kommer under ved bruk.  
Ut fra en slik forståelse mener de ett av to;
1) at en kan mål fra underkant av det lille setet når det holdes opp under det store.  Eller
2) at det lille setet ikke skal tas med i det hele tatt, og at det er fra undersiden av det som er tenkt for å sitte på som skal være der en måler fra. Dvs undersiden av det store setet.

Dette begrunnes ofte med at om en skal måle på det nederste så vil husken bli så høy at barn ikke selv klarer å komme opp, og også at huskeopphengene blir så korte at huskegleden blir ødelagt/redusert.  Det er for så vidt riktig, og samtidig ikke noe som skal hensyntas ift oppgaven som lekeplasskontrollør.

Andre igjen, deriblant vi, legger en eller flere av disse forhold til grunn for vår vurdering.
1) Standardens benevnelse, dvs valg av uttrykk for risikoen som skal unngås er «ground clearance» - som betyr bakkeklaring - og det viser til klaringen under et sete ift sikker bruk. Og da åpenbart det laveste punktet / dekket. Det beskrives ikke noe i standarden ift et sete å sitte på, som en del velger å legge til grunn for forståelsen.

2) Faktisk og reel bruk ift den risikoen som beskrives – dvs klemfaren.  For; en god del barn står på det nederste dekket ved husking, og gjerne også to av gangen. Og noen ganger står det barn oppe på det store dekket i tillegg med hvert ben på siden av den sittende/stående brukerne.  Ettersom en ikke kan si om barna står på det nederste setet, og tyngden deres derfor er plassert på det nederste dekket som da ikke vil være særlig ettergivende om en klemsituasjon oppstår, bør en ta høyde for dette ift slike seter.

3) Vår oppgave er å ta utgangspunkt i det standarden beskriver, barns reelle bruk av utstyr ift beskrevne situasjoner og mulige risikoer. Vi skal som utgangspunkt se på «worst case» mht muligheter, og derfor beskrive det vi ser ut fra et føre var prinsipp, ift ett år frem i tid mht slitasje osv, og ikke legge «egne» begrensinger eller forutsettinger til grunn.  Og særlig ikke forutsettinger som ikke fanger opp de bruker scenarioer som er normale eller kan forventes ift bruk - se også Lekeplassforskriftens §1.

Det kan og føyes til at denne typen doble dekkseter en kuriositet som hovedsakelig er knyttet til det norske markedet. Slike seter sees svært sjelden i andre land som omfattes av standarden.  Det er nok derfor det felleseuropeiske regelverket ikke har hensyntatt dette ift å beskrive det.

Revidert 04/20

Kan vi kjøpe lekestativ på felleskjøpet, eller lage selv ?

Hei,
Jeg er sekretær i en velforening som vurderer å kjøpe/lage noen nye lekestativ til lekeplassen vår. Det vi lurer på er hvilke regler vi må forholde oss til når vi skal anskaffe lekestativ/lekeapparater. Kan vi spikre sammen noen stativer på egen hånd? Kan vi kjøpe av lekestativene som selges forholdsvis billig på f.eks. felleskjøpet? Eller må vi kjøpe de lekestativene som er godkjent for bruk i barnehager o.l.?

 —————

Hei, ettersom lekeplassene deres er offentlig tilgjengelige så gjelder samme regler her som for alle offentlige lekeplasser. Dvs at alt som står der skal tilfredsstille kravene i lov og forskrifter, samt standarder for slikt utstyr. 

Normalt er ikke lekeplassutstyr som selges i byggevareforretninger, større planteutsalg osv laget for offentlig bruk, men til bruk i privat inngjerdet hage (ikke borettslag osv). Privat er det andre regler enn for offentlig tilgjengelige lekeplasser.  

Vi har kontrollert en rekke stativer av typen du nevner, og de har uten unntak, mange og alvorlige avvik fra regelverket ift hektefarer for hals og hode, snorer og klær, fingre, beskyttelse mot fall, tau osv. De er ofte underdimensjonerte ift offentlig utstyr, og i mange tilfeller står de rett på bakken uten å være støpt fast eller liknende. noe som er et absolutt krav.

Utfordringen er at de som arbeider med salg av disse nesten aldri kjenner til krav og regler, men kun antar og anbefaler disse til alle som spør om de kan benytte slike. Det er nok også mangler ved at produsentenes informasjon om dette - noe de har ansvaret for.

Produsenter og utsalgsstedene har et hovedansvar for at slik kunnskap kommer dit den skal - dvs til kunden, og en kan kreve reklamasjon på bakgrunn av feilinformasjon.  Vi har vært i kontakt med både produsenter og større kjeder ift dette, men har ikke sett noen endringer.

Bygger dere selv – noe som er helt ok – er dere som produsent å regne selv, og da også ansvarlige for at alle krav som gjelder er innfridd.  Med rett kunnskap er det faktisk ikke så vanskelig om en holder seg til de lavere fallhøyder.  Eksempelvis vil utstyr med fallhøyde lavere enn 60 ikke kunne ha avvik med hekte fare hals, hode, klær/snor eller finger. 

Lykke til!

Revidert 04/20

Er Plan og Bygningsloven et relevant kontrollgrunnlag for uteområdet på en lekeplass?

Hei, vi ble fra miljørettet helsevern lokalt blitt pålagt å få utført kontroll av uteområdet i barnehagen, dvs lekeapparatene og lekemiljøet - selv om vi har hatt kontroll av lekeplassutstyret fra dere. Leverandøren som kommunen benytter har i rapporten for “uteområdet forøvrig” påvist noen forhold som skrenter, enkelte forhold ved gjerdet, porten, og en liten fjellskrent, og viser til plan og bygningsloven som referanse for dette. Greit nok, men vi vil jo gjerne vite hva regeln sier om forholdet. Altså hvorfor det er en feil å ha en flott liten skrent på 1,5-2 meter som barna klatrer og leker i. Joda, med fare for å falle ned, men det kan de jo gjøre mange andre steder også, som ikke er kommentert.
Vi har søkt og lett, men kan ikke finne noe i denne loven som beskriver hvordan slike forhold skal være. Og det bør den vel når det vises til den ift det som er feil hos oss. Vi har spurt leverandøren, men de klarer ikke henvise til en paragraf der regelen står. Vi har og hørt med Miljørettet helsevern om dette, men de henviser til leverandøren. Arti rund-dans dette… Vet dere noe om dette som kan hjelpe oss i å finne kravet? Og, utfører dere kontroll av “uteområdet forøvrig”?

mvh
Karl Xxxxxx Xxxxxx
Xxxxxxx Barnehage

— — — — — — — — — —
Svar:

Hei Karl, ja vi har opp gjennom årene registrerer at enkelte aktører praktiserer slik du beskriver. Og en leverandør bør kunne svare på hvor det står at det de påviser er et avvik fra krav. Det er samtidig enkelt å forstå at de ikke kan vise til hvor det står om gjerder, porter, vanndammer og fjellskrenter fordi P&BL  ikke inneholder noen beskrivelser det er mulig å benytte til kontroll av dette på lekeplasser.  Faktisk finnes ikke engang disse ordene i loven - når en søker i den. 

Hva er det Plan og bygningsloven “regulerer” ?
Lovens navn er egentlig ganske forklarende. Den heter egentlig: “Lov om planlegging og byggesaksbehandling” . Kort fortalt så har den to deler; Plandelen gir regler om hvordan de ulike planene skal behandles - som f.eks. reguleringsplaner og kommuneplan. Den andre delen Byggesaksdelen inneholder regler om hvordan byggesaker skal behandles - Les innledningen, om den HER. Under innledningen finner du hele loven. P&BL regulerer altså hvordan hvordan det offentlige skal planlegge, behandle og gjennomføre planer og byggesøknader. Den regulerer ikke, eller i allefall i svært liten grad noe ift uteområder med tanke på sikkerhet ved lek som er tenkt benyttet som noe kontrollgrunnlag.

Ift kontroll av utemiljøet for øvrig så tilbyr vi det for barnehager.
Du kan lese mer om det HER. Vi skal forklare hva vi legger til grunn for vårt kontroll av uteområdet

Alle virksomheter skal utføre internkontroll etter Internkontrollforskriften. Ift det vi snakker om her er særlig punkt 6 i tabellen i §5 helt sentral. Der står det at virksomheten skal: “kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene”.

Vår tjeneste ift uteområder ut over lekeplassutstyr er at vi tar på oss oppgaven med å identifisere mulige risikosituasjoner i driften - dvs ift barn og lek på uteområdet ellers og som defineres ift “alt annet”, og beskrive og forklare hvilken risiko en ser og som virksomheten bør vurdere å gjøre noe med. Det er for øvrig langt mer en noen få momentene som er nevnt innledningsvis som blir kontrollert fra vår side.

Virksomheten (kommunen) kan selvfølgelig utføre dette selv. Men mange kjenner seg nok også usikre på hva en skal se etter og hvorfor. Videre er det og mange som har som strategi å “outsource” oppgaver slik som dette. Derfor er det og en rekke aktører som tilbyr å gjøre “identifiseringsdelen” av dette for virksomhetene. Ofte i kombinasjon med produkt kontroll, som kontroll av lekeplassutstyr.

Er de påviste risikoene avvik en må gjøre noe med?
Det er viktig å informere om at de forhold vi påviser som Mulige RisikoSituasjoner ikke er noe definitivt avgjørende eller påleggende fra vår side. Heller ikke noe pålegg om å gjøre noe med forholdene rent fysisk. Vi kan ikke pålegge noe som helst. Vi kan, om det er bestilt, beskrive forslag til tiltak, men en kan selvfølgelig gjøre helt andre vurderinger selv.
Samtidig er det viktig å huske på at virksomheten har ansvaret for “det en tilbyr” også utenom åpningstid.
At det identifiseres en potensiell risiko betyr ikke at det ER en så stor risiko at en må gjøre noe med det. Det sentrale er å være oppmerksom på den, vurdere risikoen - skriftlig i sin internkontroll. Det er identifiseringen, vurderingen og skriftligheten ved dette, samt at en “med jevne mellomrom”, som det står i forskriften, ser på risikomomentene igjen - som myndigheten er opptatt av og forlanger en skal gjøre etter forskriften. At en har en rutine for dette - gjerne årlig om en vil.

Eksempelvis kan en liten fjellskrent som du nevner - og uten at vi kjenner til skrenten din - kanskje sikres bedre ift løse steiner, en kan etablere et bedre fallunderlag, ha voksne som følger med ved lek og særlig dersom små barn under en viss alder benytter den, passe på at ikke noen dytter andre, osv.

Da håper vi dette oppklarer litt.

Lykke til :-)

Revidert sist 11-20

Fare for drukning

Hei,
Ser at på sjekklister står det ofte: "Er overflata godt drenert slik at ein unngår vassdjupn på 10 cm. Finst det lovdata på dette?

Svar:
Alle lover og forskrifter knyttet til lekeplasser/lekeplassutstyr har et felles formål; Å forebygge helseskade. Man kan ikke beskrive alt og alle forhold.  Det kan være noe ulike formuleringer, men i korthet handler det om dette.  Dette innebærer at en skal kartlegge og ha oversikt over risikoforhold, og på dette grunnlag gjøre tiltak.  At små barn kan drukne i relativt små vanndammer er åpenbart for de fleste ift barns funksjonsnivå osv.

Typisk lov og forskrifts hjemmel her vil være interkontrollforskriftens §§ 1 og 5 – og Produktkontrolloven §§ 1 og 3 som du finner på www.lovdata.no .

I forhold til vannansamlinger med mulig risiko for drukning, så anbefales det å sjekke der slike forhold kan oppstå.

Regelverket sier altså ikke noe spesifikt om nettopp dette, men ut fra det nevnte og sunn fornuft ift dette har også vi det med vårt IK-system for at slike forhold holdes under oppsikt/evt. at man gjør tiltak som gjør at vannet dreneres bort på de plasser hvor barn kan komme til.

 

Fallunderlag for linebaner

Hei,  Har kjøpt inn ein 25 m løypestreng til montering i nærmiljøparken vår, og får litt ulike signal om kva underlag vi bør bruka.  Fallhøgda blir maks 1 m, rekna frå sitteplata. Er det ok med gras, supplert med bark/kutterflis der slitasjen blir for stor?

Svar: 

Med løypestreng oppfatter jeg at du mener linebane!

Løsningen din høres grei ut forutsatt at fallhøyden ikke overstiger 100 cm fra setet ift fallhøyden. Gress og jord er kun egnet opp til slik høyde.
Forutsetter at det er et sittesete her og ikke høyt hengende håndtak der brukeren kan henge etter hender/armer.

Hvilke krav er det til sandkvalitet i leke sandkasser i barnehager? Og hvor får vi tak i slik sand?

Hei, vi lurer på hva kravene er til sandkasse sand i leke sandkasser, og hvor vi får det? Kan dere hjelpe?

mvh
Kristian Hxxxxxx
Bxxxxxxxxx Barnehage as

—————
Svar: 

Ingen! rent bort sett fra sunn fornuft.  Ift renhet, gift-frie osv.  Og så bør den være “hyggelig” ogg god å bygge med - det er jo formålet. For at den skal være det så bør den være av natur-sand og ikke av knuste masser som har skarpe kanter og som barn blir såre av å holde på med.
Videre bør den ha et stort spredningsområde ift fraksjoner, gjerne jevnt fordelt ift siktekurven og med nok/mye finstoff ( 0,05-0,1) ift å fylle ut alle «rom» i sanda – altså det motsatte av støtsand.
Slik sand har stor hygroskopisk evne, som det heter, dvs at den suger og holder på fuktigheten. Noe som gjør at den blir lett å forme og god å bygge med.
0-5 eller 0-8 pleier å være bra.

Andre forhold: 

Sandkassen skal fylle det formål at barna synes det er greit og gøy å leke der.  Det må være nok sand og grei kvalitet på sanda.

Gjennom lek forsvinner gjerne en del av sanda, og vi anbefaler å etterfylle med jevne mellomrom, og aller helst med lik masse.  
Ha jevne rutiner mht renhold/spyling/vending av sanda osv., og evt. tildekking når ikke i bruk for å forebygge dyre-ekskrementer/søppel osv.

Med denne rutinen trenger man ikke nødvendigvis å bytte ut all sanda, men kun etterfylle ved behov.

Revidert 04/20

Balanselek på mur - er det fornuftig å lage forbud ?

Hei,
Vi har fått en ny steinmur langs skolens område. På oversiden av muren (i murens øverste høyde) går bilveien. Oppå muren er det gjerde. Høyden på muren er opp mot 150 cm. Nå har elevene funnet ut at det er morsomt å klatre opp på muren og balansere bortover kanten på innsiden av gjerdet.
Med tanke på at det kun er jord som fallunderlag (skal bli plen):
Er det fornuftig å lage forbud mot denne balanseleken, eller kan vi la barn være barn og la dem leke der?

Anonym ansatt

—————

Hei, Vanskelig å svare på dette når vi ikke er på plassen.  Dette blir kun noen tanker rundt metodikk og antagelser.
Dette er jo ikke lekeplassutstyr i forskriftens forstand / beskrivelse, men kommer inn under regelverket ift den aktiviteten som foregår der, interkontrollen.  Det at barna dere har ansvar for bruker det slik du beskriver,  medfører som du riktig har oppfattet, et åpenbart ansvar. 
Vi forholder oss derfor til det som en klatrevegg ift forskriften her. Det er det enkleste – men kanskje ikke helt fullt ut riktig.

Anbefaler dere å risikovurdere situasjonen.   Dvs ut fra hva som er sannsynlig hendelse (fall og skade?) og mulighet for alvorlig konsekvens.   Samtidig skriftlig dokumentere hva dere selv tenker og erfarer ved å iaktta aktiviteten ved litt ekstra tilsyn over en periode og benytte dette som underlag til risiko-vurderingen.  Er dette noe som barna mestrer i stor grad?  Hva med de minste ift de som er større?  Har de nytte og glede av det i langt større grad enn mulige konsekvenser?  Ift fysiske omgivelser som bl.a.: Er det store nok avstander (soner) ift å ivareta en evt ukontrollert fallende bruker?  Er underlaget fritt for hindringer som stein, røtter, melkekasser og andre fremmedelementer barn kan skade seg på hvis de faller?

I forhold til regelverket og fallunderlag for lekeplassutstyr så er jord og velpleiet gress (uten røtter og stein osv) greit å benyttes opptil fallhøyde 1 og at det ikke står noe innenfor en radius på 1,5 meter som barna kan treffe ved evt. fall. Er fallhøyden ovr 100 må en forbedre underlaget ift støtdemping.

Håper dette avklarer noe.  Lykke til med sikkerhetsarbeidet.

Revidert 04/20

Hvordan regner man ut fallsoner rundt et apparat ?

Hei,
Vi skal legge fallunderlag, gummimatter, under et lekestativ. Hvor langt utenfor stativet må vi legge fallunderlaget?

—————

Fallhøydene måles på en rekke ulike måter beskrevet i standarden EN-1176 punkt 4.2.8.1. Hovedsakelig fra der barna står, som plattformer og trappetrinn, fra toppen av klatrelek/hengelek som armgang og voltestenger. Det er helt sentralt for riktig beregning at en måler dette riktig, og til riktig sted. Standarden forklarer dette.  En del utstyr har egne krav, som på husker så beregnes dette ut fra opphengenes lengde.

Høyere fallhøyder bør tas hensyn til om barna oppmuntres/gis tilgang til høyere høyder, selv om det nok ikke er tiltenkt slik fra produsenten - som opp på tak via klatrebare nettbruer, håndtak, rekkverk osv.  Da sier både standarden i nevnte punkt, og også forskriften i §1 at en skal ta hensyn til dette og det kan være store forskjeller på krav til støtflater utbredelse og kvalitet/dybde ift dette. Eksempelvis kan en nettbru fra produsent kanskje ha fallhøyde 120. Men om nettingen i sidene inviterer til klatring vil fallhøyden måtte måles fra toppen av nettet som kanskje er 200. Dersom toppen av dette nettet, igjen leder og inviterer barn enda høyere opp, som opp på et tak, vil en måtte vurdere om dette også må inkluderes i fallhøyden. Hva som inviterer og ansees tilgjengelig beskrives generelt i standarden. Så her må det og egenvurdering og kompetanse om barn mm til. Vi anser som grunnleggende og førende ift dette, at relativt gode klatretak og fortfester i områder med innbyrdes avstand mer enn 40, eller høyder til flater mer enn 60 ikke gir tilgang.

Fallsonen må regnes ut ift de ulike fallhøydene. Minstemål for mange apparater er 150 cm til alle sider. Dette gjelder uansett fallhøyde. Grunnregelen er at den registrerte fallhøyden ganges med 2/3 og så legger enn til 50 (alt i cm) - da får en minstekravet i alle retninger for den gjeldende fallhøyden. Eksempelvis vil målt fallhøyde på 200 gi følgende utregning: 200 x 2/3 + 50 = 183,3.

Det er mange unntak, og mange utstyr med egne regler her som en må kjenne til. Spesielt gjelder dette for de apparatene som har tvungen bevegelse, som vil si at barn tvinges til å være i bevegelse som i husker, rutsjebaner, karuseller, vipper osv.

Det kan være forhold dere ikke opplyser om som gjør at vi ikke kan si hva som er riktig for deres apparat, slik at det er best om dere tar kontakt med noen kyndige og oppgir høydene og tar noen bilder - om ikke leverandøren kan hjelpe dere.

Lykke til.

Revidert 04/20

 

Huskestativet i barnehagen er pill råttent - kan jeg som forelder gjøre noe?

Hei,   Er det dere som kontrollerer lekeapparater i barnehager?
Hva kan jeg som forelder gjøre når et huskestativ i bhg er pill råttent? Treverket detter ut av tverrbjelken. Det svikter og gynger når barna husker i det.

—————

Hei, Dette høres det ut som du bør ta opp med ledelsen i barnehagen - på en hyggelig og bekymrende måte. De burde se det samme som deg og treffe tiltak for å forebygge uønsket hendelse.
Om du ikke når frem så send det skriftlig og gjerne med dokumentasjon (bilder) og se om det finnes noen videre opp som kan ta tak i dette. En eier, kommunen som har ansvaret for barnehagedriften og tilsynsmyndighet. Miljørettet helsevern i kommunen har ofte og en rolle her.
Forhåpentligvis så slipper du alt dette.

Vi får med jevne mellomrom bekymringmeldinger, og har lagt ut et generelt svar på en tilsvarende henvendelse på våre FAQ-sider – se vårt svar HER.  Mer om regelverket finner du HER

Revidert 04/20

 

Finnes det noen regler for at lekeplassutstyr må tas inn om vinteren?

Hei,  Vi er et sameie som har to lekeplasser og lurer på: finnes det noen regler for at lekeplassutstyr må tas inn om vinteren?

—————

Hei, nei, det finnes ingen slike regler.  Hovedsakelig er det slik at det er eier som har ansvar for at utstyret til enhver tid opprettholder sikkerhetsegenskapene det skal ha (forskriften) og samtidig  kan dokumentere tilstrekkelig tilsyn og vedlikehold innenfor HMS/IK-kravene. 

Dere kan også finne flere svar i forhold til det overordnede på regelverksiden på vår hjemmeside HER

Håper det hjelper litt på vei.

Revidert 04/20

Er det noe krav til underlag under fallmatter?

Hei, Jeg har vært på kurs hos dere tidligere og er usikker på hva dagens lover er angående underlag for matter på lekeplasser…
I dag er det gruslagt under gummimattene, men jeg lurte på om det er lov med asfalt under mattene? Gummimattene er ca 50mm tykk.
Håper på raskt svar da de holder på med graving i skolegården….

—————

Hei, gummimatter / syntetiske underlag testes slik at de i seg selv som selvstendige underlag skal tilfredsstille kravene til kritisk fallhøyde.  Det betyr at underlaget under mattene normalt ikke har noe å si mht støtdemping så lenge de legges ordentlig og ikke er såkalte “gress armerings matter” som er laget for å ligge på gress.

For en endelig avklaring bør du sjekke opp med leverandøren du bruker og få dokumentasjon / test sertifikat på dette fra dem slik forskriften krever - §11 tredje ledd.
De skal levere monteringsanvisning der dette bør stå samt FDV dokumentasjon mht vedlikehold etc.  Her bør det også fremgå anbefalinger i forhold til å forebygge for dreneringsproblematikk. 

Lykke til !

Revidert 04/20

Må vi ha matter eller sand under hinderløype?

 

Hei, her på xx skole snakker om å bygge en liten hinderløype. Den skal ikke ha noen hinder som er høyere enn 90 cm. Må vi fortsatt da ha noen matter eller sand under?
Er det en høyde vi må holde oss under hvis vi bare skal ha den rett på plenen. Det er ikke snakk om mer enn en balansebom, noe vi må krype under og noen hinder som skal hoppes gjennom.
Vi skal IKKE bygge noe som elevene skal klatre eller henge fra.

—————

Hei, Jord og gress er iht forskriften greit opp til en fallhøyde på 1 meter.  Så opp til 90 er dette helt greit - og uten stein, røtter osv. Der gresset blir slitt, veldig hardtrampet og evt. steiner o.l. kan komme frem i fallsonen pga tele osv,  kan dere evt grave en vid skålformet grop å fylle med furubark. Dybde på gropa bør være 20 cm for hele det slitte området som så skrår opp til gresset over en avstand på minst 50 cm slik at man får en «myk» overgang til gresset.  Da får dere ingen KANTER, noe som er sentralt, og barken "flyter" over i gresset.  
Vedlikehold:  etterfyll med bark ved behov.

Les mer om soner og fallunderlag HER

Revidert 04/20

Hvilke kriterier gjelder for bark som fallunderlag?

Hei, på vegne av en kunde har jeg fått følgende spørsmål:
Hvilke kriterier skal til for å kunne benytte bark til støt dempende underlag?

—————

Hei, Mht standardens beskrivelser av bark som støtflate står det at den skal være mellom 20 og 80 mm (EN1176:2017 - del 1 punkt 4.2.8.5.2 - tabell 4) 

Dette bør være grov drenerende bark – slik som furubark. 
Vår erfaring er at mye annen bark utvikler seg til en komposterende «graut».  Husk SVÆRT god drenering i underlaget – furubark knuses og vil også komposteres etter hvert.

Kutterflis kan og benyttes i størrelse 5-30 mm. 

Les mer HER

Revidert 04/20

Kan vi sette opp lekeplassutstyr på dugnad ?

Hei, Velforeningen vår skal sette opp et lekeapparat (klatrestativ med sklie) på vår lokale lekeplass. Dette skal gjøres på dugnadsarbeid. Jeg lurte på om det er krav om å kontrollere at lekeapparatet er satt opp i henhold til krav. Må dette dokumenteres? Tilbyr dere å ta en kvalitetskontroll på lekeapparatet med tanke på om det er riktig montert? Hva koster i så fall dette?

—————


Hei, Legger inn spørsmål/svar fra DSB som passer til ditt spørsmål:

Kan vi som barnehage/skole/velforening montere lekeplassutstyr selv/ på dugnad?
Svar: Ja, DSB nekter ingen å montere eget utstyr, men det vektlegges at det er viktig å bruke monteringsanvisninger som skal følge utstyret ved kjøp. Dersom man er usikker bør denne jobben overlates til personer med fagkompetanse da feilmonteringer kan bidra til at utstyret får farlige feil og mangler.

Dere kan altså gjøre dette selv så lenge dere;
- tar ansvaret for arbeidet er iht anvisningen, noe som krever at dere
- leser og følger monteringsanvisningen nøye.
TIPS;  lurt å kontraktsfeste i kjøpsavtalen at leverandøren skal komme innen en viss tid - f.eks. 3 mnd - og etterse og dokumentere (skriftlig) for dere at det er rett monetært eller hva mangler evt er.

Husk å undersøk og ta hensyn til andre utstyr rundt ift krav til soner osv for sikker bruk. Vær også oppmerksom på at dette er minstekrav - lag gjerne større arealer! 

Sørg også for å oppdatere internkontroll systemet deres ved å ;
- oppbevarer monteringsanvisning og andre dokumenter, evt bekreftelse på rett montering.
- følge opp med etter trekking/justeringer som normalt er beskrevet i monteringsanvisningen.
- ta med tilsynsrutiner for dette utstyret sammen med det dere har for periodiske tilsyn og vedlikehold.

Ift sluttkontroll så utfører vi dette for utstyret og soner/fallunderlag osv etter lover og forskrifter. Noe som også vil avdekke eventuell feilmontering. Om dere ikke har tilstrekkelig kompetanse selv, bør dere vurder en fast avtale/abonnement for gjennomføring av års kontroll fra en sertifisert kontrollør som gjerne kan levere dere et internkontroll - system for å kunne gjennomføre og dokumentere egne tilsyn gjennom året iht myndighetskravene.

Du kan be om et uforpliktende tilbud hos oss HER

Revidert 04/20

Er det forbud mot vippedyr på lekeplasser ?

Hei, Vi vurderer å kjøpe vippedyr for å tilføre uteområde flere lekeapparater. Er det fortsatt lov, noen i personale har hørt at den type leke ikke lenger er godkjent for lek i barnehage.  Hva er tilfelle?

—————

Hei, Vi kjenner ikke til noe forbud mot vippedyr.  I forhold til regelverket så sier DSB: 
I utgangspunktet er produsenten av lekeplassutstyret ansvarlig for å levere sikkert utstyr som er i henhold til gjeldende regelverk.  Dersom produsenten, importøren eller distributøren vet eller burde vite at lekeplassutstyret som er gjort tilgjengelig for bruker utgjør en uakseptabel risiko for helseskade, skal han straks informere DSB om dette. Les mer HER

På samme side finner du også følgende tekst:

Det finnes ingen godkjenningsordning for lekeplassutstyr. Den som anskaffer eller eier lekeplassutstyr er ansvarlig for jevnlig ettersyn og vedlikehold, slik at utstyrets sikkerhetsegenskaper opprettholdes.   
Derav krav til internkontroll. Les mer HER

Vi anbefaler dere allikevel å ha en åpen og fri diskusjon om lekeverdi, "nytte" på lekeområdet, ønsket aktivitet osv som sikkert er nyttig.  Når dere skal vurdere vipper bør dere ikke bare se på fjærvipper, men også på pendelgynger som beveger seg langt lettere og mer horisontalt en de som er på en fjær.

Lykke til! 

Revidert 04/20

Kontrollerer dere andre forhold enn lekeapparater ?

—————

Hei, Vi gjør ikke dette som standard, men gjorde det tidligere.  Dette kalles tomt & miljø og har kun blitt utført for barnehager - med inngjerdede/avgrensede områder.  Dette innebærer at porter/grinder/gjerder kontrolleres, samt andre forhold på området som inviterer til lek og/eller kan utgjøre risiko. 
Erfaring har vist at uteområdet er et levende område som endrer seg fortløpende hele tiden, og tilstander kan være endret bare dager eller timer etter at vi har vært der.  For at virksomhetene skal ha kontroll med dette, og oppfylle myndighetskravene ved å dokumentere dette, er det inkludert i vårt internkontroll system for uteområdet til de som bestiller det. 
For lekeapparater regnes nye, gamle, egenproduserte installasjoner som er laget med henblikk på kollektiv/individuell lek eller elementer som inviterer til lek. Les mer om regelverket HER

Revidert 04/20